Sjekkliste mot drop-out

Drop-out fra rusbehandling gir til økt helserisiko hos pasienten og mer bekymringer og belastninger for pårørende. Denne sjekklisten skal minne om faktorer som ifølge oppsummert forskning har sterkest sammenheng med drop-out. Gjelder noen av risikofaktorene din pasient? Hvis ja; se  kliniske tips og råd for å oppveie risikoen.

Bilde av sjekkliste under tatstatur

En anbefaling i Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (3.2) er at risiko for behandlingsavbrudd og tiltak for å forebygge dette kartlegges tidlig i behandlingsforløpet. Her er noen av faktorene som bør kartlegges.

Svekket kognitiv fungering

Kognitiv svikt logo

Kognisjon er prosesser som skjer i hjernen når vi tar i mot, lagrer, oppfatter og vurderer kunnskap eller informasjon. Kognitiv fungering påvirker hvordan vi mottar og bearbeider informasjon, husker og lærer.

Det er særlig tre faktorer som kan føre til svekket kognitiv fungering hos rusmiddelmisbrukere: overdoser, alkoholmisbruk og vold med påfølgende hodeskader.

Det er en tydelig sammenheng mellom kognitiv fungering og risiko for drop-out (Brorson m fl., 2013).  Svekket oppmerksomhet, dårligere evne til abstrakt resonnering, dårligere hukommelse og svekket impulskontroll kan bidra til at pasienten opplever frustrasjon over eller manglende utbytte av behandlingen. Dersom noe indikerer at pasienten har kognitiv svikt, bør kognitiv fungering screenes slik at en kan ta hensyn til slike forhold videre i utredningen og behandlingen.

Lærebøker på norsk:

Romsland, Grete (2011): Kognitiv svikt. Lærebok for fagfolk i møte med mennesker med ervervet hjerneskade. Gyldendal Akademisk

Aktuell forskning:

Aharonovitch E, Brooks A C, Nunes EV & Hasin D S (2008): Cognitive deficits in marijuana users: Effects on motivational enhancement therapy plus cognitive behavioral therapy treatment outcome. Drug and Alcohol Dependence, 95 (3), 279-283

Aharonovitch E, Hasin D S, Brooks A C, Liu X, Bisaga A , Nunes E (2006): Cognitive deficits predict low treatment retention in cocaine dependent patients. Drug and Alcohol Dependence, 81 (3) , 313 -322​

Brorson, Arnevik, Hendriksen, Duckert (2013): Drop-out from addiction treatment: A systematic review of risk factors. Clinical Psychology Review 33, 2013;1010–1024​

Stubberud, Jan, Reidun Åsland og Øistein Kristensen (2007): Hvorfor mislykkes behandlingen? En undersøkelse av kognitiv funksjon og personlighet hos pasienter i legemiddelassistert rehabilitering. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 44, nummer 8, side 1012-1018 Relaterte saker Abstract Sørlandet Sykehus HF​

Allianse

Allianse ikon

En sterk behandlingsallianse kjennetegnes ved at bruker og terapeut har etablert en felles forståelse av hva de skal arbeide med, og hvordan. En slik allianse hviler på tillit, samhandling, trygghet, troverdighet og opplevd likeverd.

En svak terapeutisk allianse øker risiko for drop-out (Brorson m fl., 2013). Omvendt øker pasientens engasjement og forpliktelse ved enighet om mål. En sterk behandlingsallianse blir derfor et virkemiddel for å nå pasientens mål. For noen pasienter kan også behandlingsalliansen fungere som en arena der pasienten kan høste erfaringer med å opparbeide gode relasjoner.

Bruk av feedbackverktøy kan være et virkemiddel for å styrke alliansen mellom pasient og terapeut, og dermed også et virkemiddel for å hindre drop-out. Feedbackverktøy gir fortløpende informasjon om pasientens utvikling, og er en hjelp til å vurdere om behandler og pasient har valgt en hensiktsmessig behandlingstilnærming. Terapeuter har en tendens til å overvurdere effekten av valgt behandlingstilnærming, og til å undervurdere faren for tidlig drop-out (Goodman, 2013). Feedbackverktøy gir fortløpende informasjon om pasientens utvikling, og gjør det enkelt å vurdere om riktig behandlingstilnærming er valgt.

Lærebøker på norsk:

Fjeldstad,Tor (red) (2007): Klienten – den glemte terapeut. Gyldendal Norsk Forlag

Valla, Birgit (2014): VIDERE, Hvordan psykiske helsetjenester kan bli bedre. Gyldendal Akademisk

Referanse i Nasjonal faglig retningslinje for behandling
2.2 Første del av behandling og oppfølging bør fokusere på allianseetablering, kartlegging og utredning.

Aktuell forskning:

Brorson, Arnevik, Hendriksen, Duckert (2013): Drop-out from addiction treatment: A systematic review of risk factors. Clinical Psychology Review 33, 2013;1010–1024​

Goodman Jessica D, James R. McKay, and Dominick DePhilippis (2013): Progress Monitoring in Mental Health and Addiction Treatment: A Means of Improving Care  Professional Psychology: Research and Practice 2013, Vol. 44, No. 4, 231–246 Philadelphia Veterans Affairs Medical Center 

Lambert Michael J, Barley Dean E (2001): Research summary on the therapeutic relationship and psychotherapy outcome. Psychotherapy: Theory, Research, Practice,Training, Vol 38(4)m 357-361.

Norcross JC, Lambert MJ (2011): Psychotherapy relationships that work. Psychoterapy 48 (1):4-8

Milller S.D.; Duncan, B.L.,Brown, J.,Sparks J. & Claud, D. (2003): The outcome Rating Scale: A Prelimenary Study of the Reliabilty,Validity, and Feasibility of a Brief Visual Analog Measure. Journal of Brief Therapy, 2, 91-100.

Nyttige nettressurser:

http://www.scottmiller.com
http//www.oqmeasures.com

Personlighetsproblemer

perosnlighhetsproblemer logo

«Personligheten er vår måte å tenke, føle og handle på i en rekke ulike situasjo​ner over en lengre periode.» (Torgersen, 1995:11). Noen sliter så mye med identitet, selvfølelse og med å regulere følelser, at det å inngå og opprettholde stabile og nære relasjoner blir vanskelig. Problemene kan bli så store at det kan utvikle seg til en personlighetsforstyrrelse. Det er dokumentert en sterk sammenheng mellom personlighetsforstyrrelser og rusmiddellidelser (Grant et al., 2004). Andre psykiske lidelser som forekommer ofte i kombinasjon med ruslidelser, er depresjon og angst.

The international Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (ICD-10) beskriver personlighetsforstyrrelser som «en rekke tilstander og atferdsmønstre som er vedvarende og synes å uttrykke individets typiske livsstil og måte å forholde seg til seg selv og andre på». Det dreier seg altså om dypt innarbeidede og vedvarende atferdsmønstre som avviker sterkt fra hvordan et gjennomsnittsindivid i en gitt kultur sanser, tenker, føler og, i særlig grad, forholder seg til andre. Personlighetsforstyrrelser er ofte, men ikke alltid, forbundet med varierende grader av subjektivt ubehag, skepsis til andre mennesker og annen svikt i sosiale ferdigheter.

Dersom pasienten har en skjør selvfølelse og sterk skepsis til andre, vil det trolig ta lengre tid å bygge allianse og tillit mellom pasient og terapeut. Kvaliteten på alliansen vil variere gjennom behandlingsforløpet. Motivasjon og oppfølging av behandlingsopplegg vil også svinge mer for disse pasientene enn for pasienter uten personlighetsforstyrrelse (Lossius, 2011). 

Lærebøker på norsk : 

Karterud,S, Urnes, Ø og Pedersen,G (2001): Personlighetsforstyrrelser. Forståelse, evaluering, kombinert gruppebehandling. Pax forlag.

Lossius, Kari (red) (2011): Håndbok i rusbehandling.Til pasienter med moderat til alvorlig rusmiddelavhengighet. Gyldendal akademisk

Torgersen, Svenn (2008): Personlighet og personlighetsforstyrrelser. Gyldendal 

Aktuell forskning: 

Brorson Hanne H, Arnevik Espen Ajo, Rand-Hendriksen Kim, Duckert Fanny (2013): Drop-out from addiction treatment: A systematic review of risk factors. Clinical Psychology Review 33  

Morgan A B, Lilienfeld S O (2000): A meta-analytic review of the relation between antisocial behavior and neuropsychological measures of executive function – A review. Clinical Psychology Review, 20(1), 113-136

Olsson, Ingrid, Øystein Sørebø; Alv A Dahl,BMC Psychiatry. (2011): A Cross-sectional Testing of the Iowa Personality Disorder Screen in a Psychiatric Outpatient Setting

Nettressurser:

Nasjonal kompetanetjeneste for personlighetspsykiatri

Under 30 år

Under 30 ikon
Bruk av rusmidler er en vanlig del av mange ungdomskulturer. Alkohol er det rusmiddelet som er mest brukt og har negativ påvirkning på mange yngre menneskers livskvalitet.

Alkoholrelaterte skader og problemer er generelt mest utbredt blant eldre ungdommer og blant de som drikker mest (Pape & Rossow, 2007; Vedøy & Skretting, 2009). Yngre og eldre ungdommer er imidlertid like utsatt for ulykker, skader og problemer i forbindelse med drikking (Pape & Rossow, 2007).

Ikke mange unge blir henvist til behandling i TSB. Men vi vet at jo tidligere personen får helsehjelp, jo bedre er prognosen for at han eller hun kan få kontroll over rusbruken. Hvorvidt rusbruken er bekymringsfull eller helseskadelig avhenger ikke bare av hvor stort omfanget er.  Minst like avgjørende er hvorvidt personen har kontroll over rusbruken eller ikke, og hvilke konsekvenser den får for dem selv og familien, for arbeidsevne eller fungering på andre viktige livsområder (Lossius, 2011).

Spesialisthelsetjenesten har et særlig juridisk ansvar for å prioritere unge i rusbehandling. Etter Pasient- og brukerrettighetsloven har barn og unge under 23 år en ventetidsgaranti. Det innebærer at barn og unge under 23 år har rett til å få vurdert sin helsetilstand innen ti dager og starte opp behandling innen 65 dager. Tall fra Norsk pasientregister (første tertial 2015) viser imidlertid at andelen brudd på kravet om en vurdering innen 10 virkedager er 6,3 prosent for TSB mens andelen brudd på ventende på behandling er 0,9 prosent (Helsedirektoratet, 2015). Yngre pasienter har økt risiko for drop-out (Brorson et al., 2013).

Flere lokale drop-out team har fokus på å nå de unge pasientene. Erfaringer fra deres arbeid viser at kontaktetablering gjennom blant annet å ringe pasienten/ bruke sms, tilby fleksibelt oppmøtested og benytte ambulante arbeidsformer, kan være aldersspesifikke virkemidler for å nå unge pasienter. Behandlingen kan fokusere på samarbeid med pårørende, og støttende tilnærminger anbefales framfor kontrollerende.

Referanse til Nasjonal faglig retningslinje

7.1 Unge med rusmiddelproblemer bør tilbys rask og alderstilpasset behandling og oppfølging tidlig i forløpet.

7.3 Kartleggingsverktøy som er spesielt utviklet for unge med rusmiddelproblemer bør tas i bruk.


Lærebøker på norsk:

Lossius, Kari (red) (2011): Håndbok i rusbehandling. Til pasienter med moderat til alvorlig rusmiddelavhengighet. Gyldendal akademisk

Aktuell forskning:

Brorson Hanne H, Arnevik Espen Ajo, Rand-Hendriksen Kim, Duckert Fanny (2013): Drop-out from addiction treatment: A systematic review of risk factors. Clinical Psychology Review 33

Craig R J (1985): Reducing the treatment drop out rare in drug abuse programs. Journal if Substance Abuse Treatment, 2 (4), 2009 -2019

Pape, H. & Rossow, I. (2007): Farlig fyll. Overstadig drikking og problemer knyttet til alkoholbruk blant skoleungdom. Tidsskrift for ungdomsforskning, 7, 113-125

Stark M J (1992): Dropping out of substance abuse treatment: A clinically oriented review.Clinical Psychology Review, 12 (1) 93-116

Vedøy, T. & Skretting, A. (2009): Ungdom og rusmidler. Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968-2008. SIRUS-rapport nr. 5/2009. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning

Nyttige nettressurser:

www.ung.no
Prinsipper ved behandling av unge rusavhengige (NIDA, i norsk utgave)

Sjekk

bilde av tastaturunderlag