Bruk feedbackverktøy

Plakat med tekst bruk feedbackverktøy


Feedbackverktøy kan være til hjelp for å identifisere risiko for drop-out eller andre negative utfall av behandlingen. Terapeuter har vanligvis en tendens til å overvurdere effekten av behandlingstilnærmingen som er valgt. Forskning viser at terapeuters vurdering av behandling og behandlingsrelasjon har lite sammenheng med resultatet av terapien, mens klienters og pasienters vurdering har en klar sammenheng (Lambert, 2010). 

Gjennom feedbackverktøy måles pasientens vurdering av og syn på sin egen situasjon. Kunnskapen om hvordan pasienten opplever at han eller hun har det, er mål på kvalitet av og effekt i en behandling. Resultatet av feedbackmålinger kan brukes for å fremme terapeuters endring, læring og profesjonalitet. Pasienter som opplever liten eller ingen effekt av behandlingen, kan vegre seg for å gi terapeuter direkte tilbakemelding om dette, men ha lettere for å gjøre det gjennom et strukturert tilbakemeldingsskjema. 

Bruk av feedbackverktøy kan også være et virkemiddel for å styrke alliansen mellom pasient og terapeut. Også dette gjør verktøyene til virkemidler for å hindre drop-out.

Pasienter som opplever en viss bedring i løpet av de første samtalene med terapeut, har økt sannsynlighet for å få godt utbytte av behandlingen (Lambert et al., 2001). Hos pasienter som ikke opplever bedring etter seks samtaler, er sjansen for et positivt resultat betydelig redusert (Duncan et al., 2004). 

Valg av feedbackverktøy i rusbehandling er krevende fordi man foreløpig ikke har klar støtte fra forskningen om hvilke(t) verktøy som er best egnet.  Det ser ikke ut til at noen feedbackverktøy er optimale til bruk i rusbehandling. Vi anbefaler likevel at feedbackverktøyene KOR og OQ-45 tas i bruk innenfor t​verrfaglig spesialisert rusbehandling. Begge verktøyene finnes i både papir- og elektroniske versjoner.

Kliniske tips
Finger med huskeknute
  • Innarbeid feedbackverktøy i dine rutiner og bruk dem på en strukturert og forutsigbar måte.
  • Dersom pasienten blir bedt om å gi tilbakemeldinger rutinemessig og systematisk, kan det senke hans eller hennes terskel for å formidle egen opplevelse av behandlingsprosessen.
  • Fremhev formålet med bruk av feedbackverktøy; at pasienten skal få best mulig behandling.
  • ​Juster behandlingsmetodene etter tilbakemeldingene du får, for eksempel ved å endre behandlingstilnærming, ha hyppigere samtaler, skifte terapeut eller viderehenvise til annen behandlende enhet.
  • ​​Behandling som ikke virker bør vurderes endret eller avsluttes planmessig.

Se videosnutten Bli kjent med KOR (3 minutter)
 

            Lærebøker på norsk
Bilde avb bok

Fjeldstad, Tor (red) (2007): Klienten - den glemte terapeut. Gyldendal Norsk Forlag

Valla, Birgit (2014): Videre. Hvordan psykiske helsetjenester kan bli bedre. Gyldendal Akademisk

 

Nettressurser
Bilde av PC og telefon

Les om KOR på Scott D Miller sin nettside 

Klienten - den glemte terapeut, introduksjon til klient- og resultatstyrt praksis fra R-BUP Helseregion Øst og Sør (Gratis ved henvendelse til reidunn.hallan@r-bup.no )

Bli kjent med KOR (3 minutter video)

OQmeasures.com

Om KOR I Helsebiblioteket

 

Referanse i Nasjonal faglig retningslinje
                                                  ​

1.2  For å sikre individuell tilpasning og ønsket behandlingsutbytte bør det gjennomføres systematisk og kontinuerlig tilbakemelding/evaluering av behandlingen fra bruker/pasient.​

2.3 Dersom pasienten/brukeren vurderer at behandlingsalliansen ikke er hensiktsmessig, bør det gis anledning til å bytte behandler.

2.8 Det bør jevnlig fastsettes konkrete bedringsmål som grunnlag for løpende evaluering av behandlingen/oppfølgingen.

2.10 Alle tjenestesteder bør dokumentere og evaluere egne behandlingsresultater.


Forskning og erfaringer

Bilde av mikroskop

Duncan, B.L.; Milller, S.D & Sparks,J.A. (2004): Heroic Client, John Wiley & Sons 

Duncan, Barry og Jacqueline Sparks (2008): I fellesskap for endring. En håndbok i klient- og resultatstyrt praksis. Gyldendal Akademisk

Goodman Jessica D, James R. McKay, and Dominick DePhilippis (2013): Progress Monitoring in Mental Health and Addiction Treatment: A Means of Improving Care. Professional Psychology: Research and Practice 2013, Vol. 44, No. 4, 231–246 Philadelphia Veterans Affairs Medical Center, Philadelphia

KoRus-Nord (2010): Klient- og resultatstyrt praksis. Erfaringer fra Ruspoliklinikken, UNN, KoRus-Nord

Lambert Michael J, Barley Dean E (2001): Research summary on the therapeutic relationship and psychotherapy outcome. Psychotherapy: Theory, Research, Practice,Training, Vol 38(4) 357-361

Milller S.D.; Duncan, B.L., Brown, J., Sparks J. & Claud, D. (2003): The outcome Rating Scale: A Prelimenary Study of the Reliabilty,Validity, and Feasibility of a Brief Visual Analog Measure. Journal of Brief Therapy,2, 91-100

Norcross JC, Lambert M (2011): Psychotherapy relationships that work. Psychoterapy 48 (1):4-8