Sterke anbefalinger om behandling

Anbefalingene i Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet og avrusningsretningslinjen har ulik styrke. I denne oversikten finner du «skal» og «bør»-anbefalinger.    

Bilde av hånd med retningslinje
Med styrke av anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer, menes grad av sikkerhet for nytteverdien av det å følge anbefalingen.

I en retningslinje formuleres anbefalinger i form av «skal», «bør» eller «kan»-setninger, der de to første gjerne omtales som sterke anbefalinger. 

  • "Skal"-anbefalinger er ofte begrunnet i lovverk, slik at å ikke følge dem betyr lovbrudd.
  • "Bør"-anbefalinger er sterkt faglig begrunnet
  • "Kan"- og "Det foreslås"-anbefalinger er svakere anbefalinger. De anbefales, men uten at det er sterke kunnskapsmessige belegg for nytteverdien av dem.

I denne oversikten finner du skal- og børanbefalinger i avrusnings- og behandlingsretningslinjene med lenke til begrunnelser for nytteverdien.

Avrusningsretningslinjen


Skal- og børanbefalinger

Se oversikt i excel

Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet  

Skal-anbefalinger (2)

Pasienten/brukeren skal kunne medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder (anbefaling 1.1)
Brukermedivirkning i rusbehandling

I behandling og oppfølging skal språklige og kulturelle forskjeller og minoritetstilhørighet ivaretas (anbefaling 9.3)
Kjønnsspesifikk tilnærming, minoriteter og seksuell orientering i rusbehandling

Bør-anbefalinger (33)

Pasient/bruker bør få tilgang til brukerstyrte innleggelser innen rusbehandling (1.3); se

Brukermedvirkning i rusbehandling

Helsepersonell bør informere pasienter/brukere om muligheten til å delta i selvhjelpsgrupper (1.4); se

Brukermedvirkning i rusbehandling

Behandling bør vurderes og starte opp så raskt som mulig etter at pasient/bruker har formidlet et slikt behov. (2.1); se

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Første del av behandling og oppfølging bør fokusere på allianseetablering, kartlegging og utredning. (2.2); se

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Dersom pasienten/brukeren vurderer at behandlingsalliansen ikke er hensiktsmessig, bør det gis anledning til å bytte behandler. (2.3); se

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Det bør utarbeides en behandlingsplan sammen med pasienten/brukeren tidlig i behandlingsforløpet (2.4); se

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Behandlingsmål bør settes av pasienten/brukeren i samråd med behandlere tidlig i behandling- og oppfølgingsforløpet og evalueres jevnlig.(2.5); se

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Behandlingens- og oppfølgingens varighet bør tilpasses den enkeltes behov. (2.6); se

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Kriseplan bør lages tidlig i behandlingsforløpet i samarbeid mellom pasient/bruker og behandler. (2. 7); se

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Det bør jevnlig fastsettes konkrete bedringsmål som grunnlag for løpende evaluering av behandlingen/oppfølgingen. (2.8); se

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Avslutning av behandling bør være planlagt og skje i samarbeid mellom pasient/bruker, behandler og samarbeidspartnere. (2.9); se

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Alle tjenestesteder bør dokumentere og evaluere egne behandlingsresultater (2.10); se

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Ved oppstart av behandling bør rusmiddelbrukens omfang og funksjon kartlegges og danne grunnlag for videre utredning. (3.1); se

Kartlegging og utredning i rusbehandling

Kartlegging og utredning bør omfatte psykisk helse, kognisjon, somatisk helse – inkludert tannhelse og ernæring – samt sosial situasjon og fungering og danne grunnlag for en behandlingsplan (3.2); se

Kartlegging og utredning i rusbehandling

Miljøterapiens arbeidsmåte og teoretiske forankring bør nedfelles i tjenestestedets planverk og prosedyrer (4.1); se

Terapeutiske tilnærminger i rusfeltet

Benzodiazepiner bør ikke bråseponeres etter lengre tids bruk. Det foreslås gradvis nedtrapping kombinert med støttesamtaler. Nedtrappingen bør vurderes ut fra varighet og omfang av avhengigheten. Det bør vurderes å påbegynne nedtrappingen poliklinisk med eventuell innleggelse i avrusningsinstitusjon mot slutten av nedtrappingen. (4.10); se 

Terapeutiske tilnærminger i rusfeltet

Ved manglende oppmøte og fare for behandlingsbrudd bør det vurderes å endre behandlingsrammer og/eller tjenestenivå. (5.1); se

Behandlingsnivå i rusbehandling

Innleggelse i institusjon bør kun benyttes når poliklinisk-, dag- og ambulerende tilnærming ikke er tilstrekkelig. (5.2); se

Behandlingsnivå i rusbehandling

Den somatiske helsetjenesten bør ha et kontinuerlig fokus på hvordan pasienter med rus- og avhengighetstilstander kan fanges opp og gis tilbud om hjelp. (5.5); se

Behandlingsnivå i rusbehandling

Straffegjennomføring kombinert med behandling bør planlegges i samarbeid med domfelt, kriminalomsorg og heldøgnsinstitusjon. (5.6); se

Behandlingsnivå i rusbehandling

Familie og nettverk bør involveres i behandlingen i samråd med pasient/bruker. (6.1); se

Psykosiale forhold i rusbehandling

Alle som henvises til og mottar hjelp for sitt rusmiddelproblem bør ha hensiktsmessig bolig, eller være i en prosess for anskaffelse av bolig. (6.2); se

Psykososiale forhold i rusbehandling

Personer som har behov for det, bør få bistand til å få oversikt over og håndtere egen økonomi, herunder få bistand til å sikres riktig ytelse.(6.3); se

Psykososiale forhold i rusbehandling

Arbeid med utdanning/arbeid/meningsfylt aktivitet bør være en del av innholdet i behandlings- og oppfølgingstilbudet (6.4); se

Psykososiale forhold i rusbehandling

Unge med rusmiddelproblemer bør tilbys rask og alderstilpasset behandling og oppfølging tidlig i forløpet (7.1 ); se

Unge, eldre og gravide i rusbehandling

Kartleggingsverktøy som er spesielt utviklet for unge med rusmiddelproblemer bør tas i bruk (7.3); se

Unge, eldre og gravide i rusbehandling

Tilbudet til gravide med rusmiddelproblemer bør innrettes både mot kvinnens behandlings- og oppfølgingsbehov og ivaretakelse av det ufødte barnet. Den gravide bør følges opp av flere instanser samtidig (7.6); se

 

Unge, eldre og gravide i rusbehandling

Behov for tilbakeholdelse i institusjon bør vurderes jevnlig under graviditet. (7.7) ; se

Unge, eldre og gravide i rusbehandling

Alle pasienter/brukere bør kartlegges for selvmordsrisiko. Hvis det foreligger en slik risiko, bør det gjøres en selvmordsvurdering tidlig og underveis i behandlingsforløpet. (8.1); se

Selvmords- og dødelighetsrisiko

Der det foreligger overdose- og dødelighetsrisiko bør egnede tiltak tematiseres og iverksettes (8.2); se

Selvmords- og dødelighetsrisiko

Kjønnsspesifikke behandlings- og oppfølgingsbehov bør ivaretas. (9.1)

Kjønnsspesifikk tilnærming, minoriteter og seksuell orientering i rusbehandling

Behandlingen bør tematisere en mulig sammenheng mellom seksuell orientering og rusmiddelproblematikk.(9.4); se

Kjønnsspesifikk tilnærming, minoriteter og seksuell orientering i rusbehandling

Bruk av dopingmidler før eller under behandling bør kartlegges og behandles.(10.2); se 

Kartlegging av anabole androgene steroider

 

 

 

 

Behandlingslinjen med alle 58 anbefalinger kan du lese her

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.