Høring - forslag om endringer i smittevernloven (portforbud)

Justis- og beredskapsdepartementet har i fellesskap med Helse- og omsorgsdepartementet sendt et forslag om endringer i smittevernloven på høring. I høringsnotatet foreslås det et hjemmelsgrunnlag for portforbud som smitteverntiltak under covid-19-pandemien. Nasjonal kompetansetjeneste TSB støtter ikke forslaget. Vårt høringssvar er sitert under.

​Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (NK-TSB) støtter ikke Regjeringens forslag om å endre bestemmelsen i smittevernloven slik at en kan gi forskrift om portforbud for å forebygge og motvirke overføring av sykdommen covid-19.

Norge er en velferdsstat som er basert på tillit mellom innbyggere og myndigheter. Det er av stor betydning at dette opprettholdes også under den pågående covid -19 pandemien. I sykehustalen i 2021 understreket Statsråd Bent Høie at «Tvang, straff og skam er til hinder for god helse», med henvisning til den varslede rusreformen. Denne vurderingen deler vi i Nasjonal kompetansetjeneste TSB. Vi mener at argumentet også er relevant ved vurdering av å innføre lovhjemmel som muliggjør portforbud som en del av tiltakspakken for å bekjempe en pågående pandemi. I en tid hvor smittesituasjonen er utrygg, ustabil og alvorlig er det etter vår vurdering av særlig stor betydning at tilliten mellom myndigheter og innbyggerne opprettholdes. Innføring av et portforbud vil kunne svekke tilliten og få svært negative konsekvenser.

Den varslede rusreformen bygger på et resonnement om at rus- og avhengighetsproblemer bør betraktes som et helseproblem og at fokuset bør endres fra straff til hjelp. NK-TSB mener at det på samme måte er viktig at vi for å bekjempe den globale folkehelseutfordringen som koronapandemien påfører oss har fokus på helseopplysningsarbeid ved å sørge for kunnskap og informasjon, fremfor å innføre et så inngripende tiltak som portforbud vil innebære. Etter vår vurdering vil et slikt portforbud ramme svært sosialt skjevt og skadevirkningene også på lang sikt vil kunne bli uforholdsmessig store. Relasjonen mellom politi og enkelte mennesker med alvorlig rus- og avhengighetsproblemer er allerede i dag vanskelig. Denne relasjonen vil kunne bli enda vanskeligere dersom rusavhengige blir straffeforfulgt fordi de bryter portforbudet når de skal skaffe seg rusmidler som de er avhengige av. Høringsnotatet peker først og fremst på bøter som virkemiddel, men vi vil påpeke at mange har en vanskelig økonomisk og mange rusbrukere som dømmes til bøter soner allerede i dag dommen i fengsel. Tiltaksbyrden for denne gruppen sårbare mennesker vil kunne forsterkes ved et portforbud.

I høringsnotatet påpekes det portforbud vil påføre barn og unge en ekstra belastning, og vil ramme sosialt skjevt (s. 11). NK-TSB er enig i dette, og er særlig urolig for alle de barn og unge som vokser opp i hjem hvor det er et problematisk forhold til rusmidler. Det er kjent at det er store mørketall. Det er derfor av stor betydning av barn og unge har mulighet til å opprettholde sosial kontakt også utenfor hjemmet. Et portforbud vil gjøre tiltaksbyrden enda skjevere for denne sårbare gruppen.

NK-TSB deler departementets vurdering om at portforbud kan medføre ensomhet og andre psykiske vanskeligheter og dette vil kunne forsterke utfordringene for de som allerede har det vanskelig (s. 54). Selv om det generelle alkoholforbruket er redusert i befolkningen under den pågående pandemien er det kjent at alkoholforbruket øker for om lag 1 av 10 (opinion.no). NK-TSB er bekymret for at et portforbud vil kunne øke denne andelen, særlig dersom portforbudet blir langvarig. Det øker også faren for negative langtidseffekter.

I høringsnotatets drøfting av unntak fra portforbud (s53) påpekes det at det vil være adgang til å oppsøke nødvendig helsehjelp. NK-TSB er tilfreds med at det vil være mulig å oppsøke rusbehandling selv med et portforbud.

NK-TSB mener at de skisserte tiltakene for å verne barn og andre sårbare grupper ikke er tilstrekkelig utredet. Det er behov for å iverksette flere kompenserende tiltak overfor ulike sårbare grupper.

En gruppe er pasienter med kronisk opiatavhengighet. Vi er særlig bekymret for de pasientene som ikke er inkludert i LAR, eller som har en ustabil tilknytting. Vi vil påpeke betydningen av at det etableres lavterskel LAR tilbud i hele landet. Det er i dag bare fire helseforetak som har etablert slike lavterskeltilbud (Seraf, 2020).

Abstinensproblematikk er en velkjent årsak til at rusbrukere trenger tilbud om øyeblikkelig hjelp i TSB. Diskusjonen rundt stenging av vinmonopol har synliggjort dette. Også brukere av andre rusmidler vil kunne få det ekstra vanskelig under et eventuelt portforbud dersom tilgangen på rusmidler begrenses. Vi er bekymret for at det ikke er etablert fullverdig tilbud om akuttbehandling i TSB i hele landet og at det er uønsket variasjon i kompetanse, kapasitet og kvalitet (NK-TSB, 2019). Alle helseforetak bør derfor få et hasteoppdrag hvor de konkretiserer hvordan akutt tilbudet innenfor TSB ivaretas under pandemien slik at både pasienter, pårørende og kommunehelsetjenesten i størst mulig grad har forutsigbare tjenester særlig ved evt. innføring av et portforbud.

Det er anslått å være om lag 4000 bostedsløse i Norge med ulike sosiodemografiske kjennetegn (NIBR 2020). NK-TSB mener at det er behov for å iverksette særlige, men differensierte tiltak. Vi vil påpeke særlig følgende grupper bostedsløse:

  • pasienter fra døgnbehandling i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling eller psykisk helsevern med snarlig utskrivelse. Det bør gi et særlig påbud om å ikke skrive ut inneliggende pasienter før et reelt botilbud er etablert for den enkelte pasient dersom det innføres et portforbud
  • pasienter som løslates fra fengsel eller tiltak i regi av kriminalomsorgen. Fengslene/kriminalomsorgen må bidra til tilstrekkelig informasjon og forberedelse slik at den løslatte har et reelt tilbud om midlertidig bosted i samarbeid med bostedskommunen.

I tillegg bør namsmannen få et påbud om å påse at mennesker som står i fare for /blir kastet ut av boligen sin pga mislighold av leieforholdet er kjent med hvilke alternative midlertidige botilbud som eksisterer.