Hva slags feedback-verktøy egner seg best i TSB?

En revisjonsgruppe har gjennomgått 11 feedbackverkøy som blir brukt i samtalebehandling for å vurdere om de er egnet i behandling av ruslidelser.

foto av person som fyller ut skjema

På sitt beste gir feedbackverktøy et øyeblikksbilde av pasientens status og fram- eller tilbakegang underveis i behandlingen, samt mål på om behandlingsalliansen er sterk eller svak. Oftest gir pasienten feedback i ved å svare på skjema før eller etter behandlingssamtalen. 

Antas å redusere drop-out

Oppsummeringen av feedbackverktøy som kan være aktuelle for TSB er publisert i tidsskriftet International Archives of Addiction Research and Medicine.

Arbeidet er gjort som ledd i prosjektet Hindre drop-out fra rusbehandling, som blant annet bygger på erfaringer og kunnskap om at systematisk tilbakemelding fra pasient til behandler bidrar til å beholde pasienter lenger i behandling.

Espen Ajo Arnevik har ledet arbeidet med gjennomgangen av feedbackverktøy for prosjektet og har ført kunnskapsoppsummeringen i pennen.

Fremmer brukermedvirkning

Flere nasjonale retningslinjer og andre toneangivende kliniske miljøer anbefaler å ta i bruk Progress monotoring (PM) eller feedbackverktøy for å sikre kvalitet på og effektivitet i samtalebehandling. Slike verktøy regnes også for å være egnet for pasient- og brukermedvirkning ved å gjøre det enklere å tilpasse behandlingen til pasientens behov og ønsket behandlingsutbytte.

Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet anbefaler at det gjennomføres systematisk og kontinuerlig tilbakemelding/evaluering av behandlingen fra bruker/pasient

Rusbehandling er sent ute med feedback

 – Tverrfaglig spesialisert rusbehandling har vært sent ute med å implementere systematiske feedbackmålinger, sier Espen Ajo Arnevik.

Revisjonsgruppen som har gjort gjennomgangen var sammensatt av forskere og klinikere. De  tok for seg 11 verktøy som er i bruk innen samtalebehandling og vurderte dem etter et felles sett kriterier, deriblant hvor enkelt verktøyet er å bruke, opplæringsbehov, tidsbruk og hvilke variabler som måles.

Instrumentene som oppfyller de fleste av revisjonsgruppens kriterier er KOR (Klient- og resultatstyrt praksis) inkludert ORS (Outcome Rating Scale), SRS (Session Rating Scale) samt OQ-45.2.


Få måler behandlingsallianse

– De fleste verktøyene måler framgang i behandlingen, inkludert symptomtrykk og relasjonell og sosial fungering, og alle rapporterer tilstrekkelige psykometriske kvaliteter, sier Arnevik. – Det bekymringsfulle er at sentrale variabler som behandlingsallianse, brukertilfredshet og motivasjon oftest blir neglisjert. Bare ett verktøy – Session rating Scale (SRS) – måler kvaliteten på alliansen. 

Etter revisjonsgruppens syn bør instrumenter som er egnet i rusbehandling i tillegg kunne måle problemer knyttet til tjenestebehov, samt mulige iatrogene effekter (skader av behandlingen). De legger også vekt på at brukergrensesnittet skal være egnet for pasientgruppen med rus- og avhengighetslidelser.

Forskningsalternativer

– Det er stort behov for forskning på og implementering av feedbackverktøy i rus- og avhengighetsbehandling, sier Espen Ajo Arnevik og peker ut tre alternative veier for videre forskning for å finne hvilke verktøy som kan være egnet til bruk på rusfeltet:

1) Videre forskning på SRS, ORS og OQ-45.2
2) Gjennomgang av flere av feedbackverktøy utviklet for behandling av psykiske lidelser, med forskning for å finne ut om de kan brukes i populasjoner med ruslidelser, eller
3) Nyutvikling av spesialiserte PM-instrumenter for populasjoner med ruslidelser.

-->Se mer om feedback på Youtube:

​1. Introduksjon til feedbackverktøy

​2. Hva er feedbackverktøy? 

​3. Hvorfor bruke feedbackverktøy?

​4. Hvilke feedbackverktøy er egnet til bruk i rusbehandling?

5. Hva kan IKKE feedbackverktøy hjelpe med?

 

6. Hvordan lykkes med bruk av feedback-verktøy?