Ingen sikker nytte av heroinassistert behandling

Det er ikke sikre holdepunkter for at flere heroinavhengige kommer i behandling gjennom HAT, og heller ikke at dødeligheten reduseres. Behandlingen er kostnadskrevende og krever at pasientene bor i nærheten av spesialiserte behandlingssentre. 

 Dette er konklusjonen som forskere og kliniker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning, Nasjonal kompetansetjeneste TSB og Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssykehus trekker etter at de i fellesskap har gjennomgått kunnskapsgrunnlaget for heroinassistert behandling (HAT).

Status for forskningen

– Forskningen i dag er kommet så langt at det er behov for en ny oppdatering av status på området, sier Helge Waal, forsker ved Seraf og rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste TSB.
– HAT har dessuten kommet på dagsorden både i mediene og i politiske programkomiteer. Standpunktene synes ofte mer forankret i verdisyn enn i kunnskap.

Ingen sikker kunnskap om virkninger

Forfatterne Helge Waal, Cristian Ohldieck fra Helse Bergen og Thomas Clausen fra Seraf  har funnet at kunnskapsstatus på feltet nå er stort nok til å konkludere slik: 

  •  Heroinassistert behandling (HAT) er en behandlingstilnærming som kan redusere illegalt heroinbruk og kriminalitet blant personer som ikke har hatt nok utbytte av metadonbehandling.
  •  HAT er imidlertid forbundet med økt komplikasjonsfare sammenlignet med metadonbehandling.
  • Det er ikke sikre holdepunkter for at flere eller ubehandlede heroinavhengige kommer i behandling gjennom HAT, og heller ikke at dødeligheten reduseres.
  • Behandlingen er kostnadskrevende og krever at pasientene bor i nærheten av spesialiserte behandlingssentre.

Heller bygge ut LAR?

– I dagens Norge der systemet med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fortsatt har forbedringspotensial og er underfinansiert, er det ikke riktig prioritering å anbefale en kostbar nysatsning på HAT, sier Waal. – Vi mener at et skikkelig finansiert LAR lagt til rette for individuelt tilpasset behandling, vil kunne svare bedre på utfordringene; hvordan rekruttere til behandling, hvordan holde pasienter i behandling, og hvordan avhjelpe ulike typer problemer.

Ifølge forskerne og klinikerne er det på bakgrunn av kunnskapssammenstillingen ingen grunn til å anbefale et prøveprosjekt med HAT i Norge.

– Dersom det politisk er ønskelig med HAT, bør man gjøre en utredning av hvilke behov som skal dekkes og hvilke problemer som skal møtes. Et slikt HAT bør planlegges inn som en ordinær del av behandlingsapparatet med tilhørende planer for langtids finansiering og kapasitetsberegninger og liknende, sier Helge Waal.

Lenke til rapporten