Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Kvarus i praksis - Erik Strandbakke

Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital er godt i gang med implementeringen av kvalitetsregisteret Kvarus. Erik Strandbakke, seksjonsleder ved poliklinikken, deler erfaringene.

Publisert 30.08.2022
Erik Strandbakke, St. Olavs hospital
Erik Strandbakke, seksjonsleder ved poliklinikken i Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, St. Olavs hospital.

– ​Hva er de største mulighetene med Kvarus i din virksomhet?

– Etter et 2020 preget av pandemi og stans i inkludering, erfarte vi at inkludering via skriftlig samtykke økte betraktelig utover i 2021. Poliklinikken har også det siste året hatt fokus på opplæring av nyansatte i å integrere Kvarus som del av pasientbehandlingen. Dette gjorde at nye behandlere kom tidlig i gang med å bruke kvalitetsregisteret, og fikk gode erfaringer med det.

– Vi har avklart at tidligere mal for startsamtale kan erstattes med basisregistrering i Kvarus, og har gode erfaringer med at informasjon om Kvarus gis i forbindelse med den første samtalen i pakkeforløpet. Såfremt ikke pasienten ønsker å reservere seg (det er det få som gjør), starter vi da opp med kartlegging som utgangspunkt. Inkludering i Kvarus har for øvrig blitt enklere etter at krav om samtykke ble erstattet med mulighet for reservasjon.

– Visuell fremstilling av fremdrift og utvikling oppleves som et godt utgangspunkt for samtaler og i samarbeidsmøter.

– Kvarus har vært, og er fremdeles, et sentralt fokusområde for forbedringsarbeid i poliklinikken. Hvordan kan vi jobbe smartere, gi god behandling for avhengighetslidelser og oppnå gode og konstruktive møtepunkter? Innføringen av Helseplattformen åpner for en mer aktiv tilnærming, da spørsmålene i Kvarus vil integreres her.

– Basert på tilbakemeldinger som etter hvert vil komme nasjonalt, er våre forventninger at vi vil kunne se flere muligheter for videre utvikling av TSB som fagfelt, til nytte for de personene som trenger vår hjelp.

– Hva er det mest krevende med å bruke Kvarus i praksis?

– Det oppleves krevende å bruke Kvarus i møte med pasienter med ROP-lidelser hvor det er utfordringer knyttet til kognisjon, tålmodighet og konsentrasjon, og pasientens situasjonen er preget av traume(r). Spørsmålene kan åpne opp sår som det i liten eller ingen grad har vært fokus på tidligere. Da har det hendt at kartlegging ikke blir fullført.

– I møte med personer i krise kan det være krevende for behandler å komme i gang med Kvarus, da behovet for ivaretakelse, støtte og hjelp er større der og da.

– Det kan også være utfordrende med gjennomgang av målepunktene etter 8-12 uker, hvor de samme spørsmålene som tidligere er avklart, dukker opp igjen. Dersom en følger malen blir det en del repetisjon, og pasienter gir tilbakemelding om at det kjennes litt trøttende ut.

– Det er også en sårbarhet at systemene/databasene ikke snakker sammen, og at behandler selv må huske tidspunkt for målepunkter. Varselet om målepunkt som ligger i registerbasen, kommer ikke opp med mindre man logger seg på.

– Hvordan har dere løst rollene som register- og Kvaruskontakt?

– Det skal være én registerkontakt per juridiske enhet. I Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital er rollen som registerkontakt tildelt avdelingssjef og fagansvarlig ved klinikken. Rollen som Kvarus-kontakt for poliklinikken er tildelt seksjonsleder, i tillegg til at vi har etablert ressurspersoner.

– Hvordan ivaretar dere målepunktene i Kvarus?

– Det er praktisk å slå sammen evalueringspunkt i pakkeforløp med målepunkt i Kvarus. Konkrete spørsmål gir nytteverdi å følge opp videre, og det gir et godt grunnlag for å lage en plan for videre behandling.

– Regelmessig gjennomgang av målepunkt gir stor nytte og grunnlag for refleksjoner knyttet til hvorvidt det vi holder på med har behandlingseffekt. Er det behov for å justere kurs, endre fokus eller utvide/innskrenke plan eller ambisjon for behandlingsforløpet?

– Har du noen praktiske råd og tips for implementering av Kvarus?

– Jeg ser viktigheten av god ledelsesforankring, og et tydelig uttalt mål om å jobbe mot at 80 prosent av pasientene som starter opp i pakkeforløp inkluderes i Kvarus. Vi har hatt månedsrapportering på måloppnåelse for å følge utviklingen og gitt konkret tilbakemelding til ansatte i fellesmøter.

– Det er nyttig å ha en fremdriftsplan. I poliklinikken har vi etablert superbrukere blant behandlerne som kan kontaktes ved behov for bistand til praktisk gjennomføring eller tekniske utfordringer. Alle skal gjennomføre e-læringskurs som ligger i Kompetanseportalen, og dette følges opp av nærmeste leder. I tillegg har superbrukerne avholdt fysiske kurs for alle ansatte, med teoretisk gjennomgang, samt drøftinger og diskusjoner rundt praktisk gjennomføring. Dette har vært med på å sikre involvering, opplæring og implementering.

– Vi diskuterer og deler erfaringer jevnlig i personalmøter, om hvordan vi presenterer informasjon om Kvarus for pasientene. Leder har også hatt dialog og oppfølging med den enkelte behandler om bruk av kvalitetsregisteret.

– Kvarus gir oss nyttig og viktig informasjon, som vi uansett ville ha innhentet og utforsket i møte med den enkelte pasient. Data innhentet gjennom Kvarus vil dessuten kunne gjenbrukes gjennom eventuelle flere behandlingsforløp, og til pasientnær forskning.