Sterke anbefalinger om behandling

Anbefalingene i Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet har ulik styrke. I denne oversikten finner du «skal» og «bør»-anbefalinger.    

Med styrke av anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer, menes grad av sikkerhet for nytteverdien av det å følge anbefalingen.

I en retningslinje formuleres anbefalinger i form av «skal», «bør» eller «kan»-setninger, der de to første gjerne omtales som sterke anbefalinger. Skal-anbefalinger er ofte begrunnet i lovverk, slik at å ikke følge dem betyr lovbrudd. Neste styrkegrad – «bør»-anbefalinger – er sterkt faglig begrunnet, mens «kan»- og «det foreslås»-anbefalinger, er svakere anbefalinger. De anbefales, men uten at det er sterke kunnskapsmessige belegg for nytteverdien av dem.

I denne oversikten finner du skal- og børanbefalinger med lenke til begrunnnelser. Retningslinjen med alle 58 anbefalinger kan du lese her.  

Skal-anbefalinger (2)

Pasienten/brukeren skal kunne medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder (anbefaling 1.1)
Brukermedivirkning i rusbehandling

I behandling og oppfølging skal språklige og kulturelle forskjeller og minoritetstilhørighet ivaretas (anbefaling 9.3)
Kjønnsspesifikk tilnærming, minoriteter og seksuell orientering i rusbehandling

Bør-anbefalinger (33)

Pasient/bruker bør få tilgang til brukerstyrte innleggelser innen rusbehandling (1.3); se

Brukermedvirkning i rusbehandling

Helsepersonell bør informere pasienter/brukere om muligheten til å delta i selvhjelpsgrupper (1.4); se

Brukermedvirkning i rusbehandling

Behandling bør vurderes og starte opp så raskt som mulig etter at pasient/bruker har formidlet et slikt behov. (2.1); se

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Første del av behandling og oppfølging bør fokusere på allianseetablering, kartlegging og utredning. (2.2); se

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Dersom pasienten/brukeren vurderer at behandlingsalliansen ikke er hensiktsmessig, bør det gis anledning til å bytte behandler. (2.3); se

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Det bør utarbeides en behandlingsplan sammen med pasienten/brukeren tidlig i behandlingsforløpet (2.4); se

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Behandlingsmål bør settes av pasienten/brukeren i samråd med behandlere tidlig i behandling- og oppfølgingsforløpet og evalueres jevnlig.(2.5); se

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Behandlingens- og oppfølgingens varighet bør tilpasses den enkeltes behov. (2.6); se

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Kriseplan bør lages tidlig i behandlingsforløpet i samarbeid mellom pasient/bruker og behandler. (2. 7); se

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Det bør jevnlig fastsettes konkrete bedringsmål som grunnlag for løpende evaluering av behandlingen/oppfølgingen. (2.8); se

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Avslutning av behandling bør være planlagt og skje i samarbeid mellom pasient/bruker, behandler og samarbeidspartnere. (2.9); se

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Alle tjenestesteder bør dokumentere og evaluere egne behandlingsresultater (2.10); se

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Ved oppstart av behandling bør rusmiddelbrukens omfang og funksjon kartlegges og danne grunnlag for videre utredning. (3.1); se

Kartlegging og utredning i rusbehandling

Kartlegging og utredning bør omfatte psykisk helse, kognisjon, somatisk helse – inkludert tannhelse og ernæring – samt sosial situasjon og fungering og danne grunnlag for en behandlingsplan (3.2); se

Kartlegging og utredning i rusbehandling

Miljøterapiens arbeidsmåte og teoretiske forankring bør nedfelles i tjenestestedets planverk og prosedyrer (4.1); se

Terapeutiske tilnærminger i rusfeltet

Benzodiazepiner bør ikke bråseponeres etter lengre tids bruk. Det foreslås gradvis nedtrapping kombinert med støttesamtaler. Nedtrappingen bør vurderes ut fra varighet og omfang av avhengigheten. Det bør vurderes å påbegynne nedtrappingen poliklinisk med eventuell innleggelse i avrusningsinstitusjon mot slutten av nedtrappingen. (4.10); se 

Terapeutiske tilnærminger i rusfeltet

Ved manglende oppmøte og fare for behandlingsbrudd bør det vurderes å endre behandlingsrammer og/eller tjenestenivå. (5.1); se

Behandlingsnivå i rusbehandling

Innleggelse i institusjon bør kun benyttes når poliklinisk-, dag- og ambulerende tilnærming ikke er tilstrekkelig. (5.2); se

Behandlingsnivå i rusbehandling

Den somatiske helsetjenesten bør ha et kontinuerlig fokus på hvordan pasienter med rus- og avhengighetstilstander kan fanges opp og gis tilbud om hjelp. (5.5); se

Behandlingsnivå i rusbehandling

Straffegjennomføring kombinert med behandling bør planlegges i samarbeid med domfelt, kriminalomsorg og heldøgnsinstitusjon. (5.6); se

Behandlingsnivå i rusbehandling

Familie og nettverk bør involveres i behandlingen i samråd med pasient/bruker. (6.1); se

Psykosiale forhold i rusbehandling

Alle som henvises til og mottar hjelp for sitt rusmiddelproblem bør ha hensiktsmessig bolig, eller være i en prosess for anskaffelse av bolig. (6.2); se

Psykososiale forhold i rusbehandling

Personer som har behov for det, bør få bistand til å få oversikt over og håndtere egen økonomi, herunder få bistand til å sikres riktig ytelse.(6.3); se

Psykososiale forhold i rusbehandling

Arbeid med utdanning/arbeid/meningsfylt aktivitet bør være en del av innholdet i behandlings- og oppfølgingstilbudet (6.4); se

Psykososiale forhold i rusbehandling

Unge med rusmiddelproblemer bør tilbys rask og alderstilpasset behandling og oppfølging tidlig i forløpet (7.1 ); se

Unge, eldre og gravide i rusbehandling

Kartleggingsverktøy som er spesielt utviklet for unge med rusmiddelproblemer bør tas i bruk (7.3); se

Unge, eldre og gravide i rusbehandling

Tilbudet til gravide med rusmiddelproblemer bør innrettes både mot kvinnens behandlings- og oppfølgingsbehov og ivaretakelse av det ufødte barnet. Den gravide bør følges opp av flere instanser samtidig (7.6); se

Unge, eldre og gravide i rusbehandling

Behov for tilbakeholdelse i institusjon bør vurderes jevnlig under graviditet. (7.7) ; se

Unge, eldre og gravide i rusbehandling

Alle pasienter/brukere bør kartlegges for selvmordsrisiko. Hvis det foreligger en slik risiko, bør det gjøres en selvmordsvurdering tidlig og underveis i behandlingsforløpet. (8.1); se

Selvmords- og dødelighetsrisiko

Der det foreligger overdose- og dødelighetsrisiko bør egnede tiltak tematiseres og iverksettes (8.2); se

Selvmords- og dødelighetsrisiko

Kjønnsspesifikke behandlings- og oppfølgingsbehov bør ivaretas. (9.1)

Kjønnsspesifikk tilnærming, minoriteter og seksuell orientering i rusbehandling

Behandlingen bør tematisere en mulig sammenheng mellom seksuell orientering og rusmiddelproblematikk.(9.4); se

Kjønnsspesifikk tilnærming, minoriteter og seksuell orientering i rusbehandling

Bruk av dopingmidler før eller under behandling bør kartlegges og behandles.(10.2); se 

Kartlegging av anabole androgene steroider