Nettopp dette har Helse Midt-Norge benyttet seg av. Nylig var TSB-ledere, Kvarus- og registerkontakter (se faktaboks nederst i saken) i regionen samlet for å ta i bruk analyser fra Kvarus. Hva kjennetegner pasientene i Helse Midt-Norge?
Regionalt Kvarus-nettverk
Kristin Tømmervik, leder for FoU-avdelingen ved Korus Midt, St. Olavs hospital
Vi har snakket med Kristin Tømmervik, leder for FoU-avdelingen ved Korus Midt, St. Olavs hospital. Hun forteller at Helse Midt-Norge har ambisiøse mål for bruk av Kvarus i regionen, og jobber målrettet for å øke antall registreringer. Alle helseforetak og private avtaleparter er i gang med registeringer. Ved nyttår var det registrert 640 pasienter i regionen, og antallet øker.
Kvarus-nettverket i Helse Midt-Norge er en kanal for å snakke om de konkrete utfordringene, lære av hverandre og løfte frem stemmene til de som har fått det til.
– Pålegget fra helsemyndighetene om registrering i kvalitetsregisteret er krevende å implementere i en travel klinisk hverdag. Registerkontaktene har en sentral rolle i arbeidet. Samtidig kan oppgaven til registerkontakten fort virke overveldende uten dialog med andre med samme oppdrag, sier Kristin Tømmervik, som på bakgrunn av dette initierte nettverket. I samarbeid med det regionale helseforetaket ble nettverket etablert, og inkluderer alle registerkontakter i regionen. Tømmervik anbefaler også andre regioner å samle Kvarus- og registerkontakter når man går i gang med registreringen.
Nettverket arrangerte nylig et webinar for alle i TSB, der Kvarus-ledelsen presenterte sammenstillinger av sentrale data om pasientene i TSB-virksomhetene i Helse Midt-Norge, og sammenlignet dem med både regionale og nasjonale tall (se eksempler i tabell under).
Det er nyttig å se hvordan pasientdataene oppsummeres, både fra avdelingen og sett opp mot nasjonale tall. Jeg ble også inspirert da kliniker fra St. Olavs hospital fortalte at hun nå bruker Kvarus i innkomstsamtaler med pasientene. Det er noe vi ikke har tenkt på, men som kan være interessant her også. Det er inspirerende å høre fra noen som har lykkes!
Ann Helen Midtlid, seksjonsleder ved poliklinikk i TSB, Helse Møre og Romsdal
Kvarus gir kunnskap tilbake
– Både TSB-ledere og registerkontaktene er tydelige på at det er viktig at det kommer noe konkret tilbake fra registeret, og Kvarus-ledelsen har vært på tilbudssiden, sier Tømmervik. Ved flere anledninger har tall fra Kvarus blitt presentert i webinarer.
– Mellom møtene har registreringene økt jevnt, og vi får et stadig bedre grunnlag for å utvikle tjenestene i tråd med pasientenes behov, sier Tømmervik entusiastisk.
– De foreløpige tallene viser for eksempel at krevende oppvekstbelastninger preger en stor andel av pasientgruppen. Har vi et tilstrekkelig fokus på familieperspektiv i behandlingen? Vi ser også en forskyvning mot flere unge pasienter – hvordan møter vi dette?
Tabellen viser hva pasienter fra Helse Midt-Norge har svart om sin livssituasjon sammenlignet med nasjonale tall.
Tabellen viser andel av pasientgruppen i Helse Midt-Norge som har erfaringer med negative hendelser.
Rådgiver i Kvarus, Janne Årstad, sier at registerledelsen stadig får henvendelser fra TSB-enheter som ønsker å få tilbake analyser av pasientdata i egen klinikk.
– Vi jobber med en standardisert tilbakemelding som raskt og enkelt kan hentes ut til de som ønsker det. I tillegg er det mulig å be om ekstra statistikk over spesifikke tema. Ved å vise helt konkret hva enhetene kan få tilbake av informasjon både om pasientene på enhetsnivå og aggregert på helseforetak og helseregion, skaper vi forventninger og motivasjon til å fortsette med Kvarus, forteller Janne Årstad og understreker at jo flere som bruker Kvarus, desto mer nytteverdi vil vi få av tilbakemeldingsrapportene.
Det er dette virksomhetene i Helse Midt-Norge har gjort.
– Vi har benyttet oss av muligheten til å bestille rapporter fra Kvarus og på den måten sett at registeret kan gi oss noe konkret når vi skal oppsummere eller legge videre planer, sier Tømmervik.