Fem kjappe med Camilla Birkevold

Camilla Birkevold har startet prøveprosjektet med heroinassistert behandling i Oslo (HABiO). Prosjektet blir del av et femårig forsøksprosjekt som skal følges tett av forskere. – Jeg ønsker å bidra til å utvikle en behandling som pasientene opplever som en mulighet for endring i eget liv, sier den påtroppende enhetslederen for HAB i Oslo universitetssykehus.

 

 

– Hvilke muligheter gir jobben din deg til å forbedre behandlingstilbudet til pasienter med rus- og avhengighetsproblemer?
– Jobben jeg skal gå inn i nå gir en mulighet til å være med på å utvikle en ny behandlingstilnærming i Norge. LAR-behandlingen anses som vellykket for en stor andel av pasienter med en opoiddominert ruslidelse. Likevel er det en mindre andel av pasientene vi i tilstrekkelig grad ikke har lyktes med å stabilisere i LAR eller i annen type behandling. Målet er at vi skal nå denne spesifikke pasientgruppen ved å tilby en mer intensiv behandling enn det som er tilgjengelig i dag. Vi ønsker å gi denne målgruppen en forbedret livssituasjon, og redusere belastningen ruslidelsen påfører dem.

– Å få lov til å starte opp noe, sammen med pasientene, nye kollegaer og tilsvarende prosjekt i Bergen, gir mulighet til å utvikle veien for hvordan en slik behandlingstilnærming med heroinassistert behandling skal se ut i Norge. Det ligger i prøveprosjektets natur å stadig forbedre oss; gjøre, evaluere og endre underveis når vi gjør oss erfaringer.

– Hvilken forskjell ønsker du å gjøre som leder?
– Jeg ønsker å bidra til å utvikle en behandling som pasientene opplever som en mulighet for endring i eget liv. Finne handlingsrommet enheten har for å lage en tilgjengelig, fleksibel og forsvarlig behandling der pasientene lykkes med å nå sine egne mål. For å kunne lykkes med det, er det nødvendig at ansatte opplever en forutsigbar og meningsfull arbeidshverdag. En vi intervjuet til sykepleierstilling til HABiO, svarte følgende på spørsmålet om hvilke forventninger han hadde til leder: Jeg forventer en leder som brenner for dette prosjektet. Det svaret likte jeg veldig godt og tar med meg videre i arbeidet. 

– Jeg ønsker å bygge opp en enhet som driver med kunnskapsbasert behandling. Det får vi mulighet til å bidra til gjennom forskningen som skal følge HABiO.

– Hva er suksesskriterium nr 1 i behandling av rus- og avhengighetslidelse?
– Jeg synes det er utfordrende å peke på kun ett suksesskriterium, da komplekse utfordringer ofte krever komplekse løsninger som også skal treffe med å velge riktig behandlingstilnærming. Dersom én ting må nevnes, er det fristende å svare tverrfaglighet og alle mulighetene som ligger i det.

– For at vi skal lykkes, tror jeg samtidig at tillitt mellom behandlere og pasienter er nøkkelen til å skape endring. Det krever en tillitsfull relasjon for å motivere til og gjøre den vanskelige jobben som endring er. Det må skapes en god behandlingsallianse for å lykkes. I den spesifikke behandlingstilnærming med heroinassistert behandling er det en rekke rammer for at behandlingen skal være forsvarlig. Da er det særlig viktig med et godt samarbeid og at pasienten kjenner at vi vil dem vel og at det er trygt. I tillegg er det vesentlig at vi samarbeider godt med andre tjenester som er sentrale for pasienten, for å sikre en helhetlig behandling.

– Hvilken tidligere arbeidserfaring har inspirert deg mest i jobben du gjør nå?
– Jeg tror faktisk alle mine tidligere jobber til sammen har gjort meg i stand og inspirert meg til å løse den oppgaven jeg skal inn i nå. Altså har all min arbeidserfaring med rus- og avhengighetslidelser inspirert meg.

– Som ung student fikk jeg tidlig lov til å jobbe med metadonassistert behandling. Dette i en periode da det var ganske nytt og der de fleste av våre pasienter var HIV positive. Dessverre overlevde ikke alle denne sykdommen den gangen. Jeg fikk lære av de beste, både pasienter og ansatte. Når jeg ser tilbake på det, var det nok denne jobben som gjorde at jeg valgte å bli i dette fagfeltet. Videre fikk jeg erfaring fra bydel Grünerløkka fra det som på den tiden var Oslo sitt største sosialkontor. Det ga meg mye systemforståelse som har vært verdifull i alt videre arbeid jeg har gjort. Så gikk jeg videre til Kirkens Bymisjon i Oslo, på Aktivitetshuset Prindsen. Det var inngangen til å jobbe med det som ble kalt «lavterskel» i mange år. Her fikk jeg et stort engasjement for hvilke muligheter miljøterapi kan gi. Vi jobbet også med bo-oppfølging, som gjorde at vi kom tett på personer med store hjelpebehov. Deretter gikk jeg videre til Villa MAR i Velferdsetaten, hvor jeg var i flere ulike roller både som sosialkonsulent og leder. Denne jobben var kanskje den som har formet meg aller mest med tanke på hvem jeg er som fagperson i dag. Så gikk turen videre til TSB ved Avdeling rus- og avhengighetsbehandling OUS, hvor jeg jobbet som spesialrådgiver i stab hos avdelingsleder. Dette var på mange måter en ny verden innenfor et fagområdet som jeg kjente så godt. Det ble en bratt læringskurve på å forstå spesialisthelsetjenesten, og jeg fikk delta i veldig mange spennende prosesser.

– Til sammen har disse erfaringene gitt meg inspirasjon, og også muligheten, til å gå inn og bidra til å utvikle heroinassistert behandling. Jeg føler meg både ydmyk og privilegert som har fått oppdraget, og gleder meg til at vi er ordentlig i gang.

– Hvor er TSB om 10 år?
– Om 10 år er TSB en bedre integrert og benyttet del av øvrige fagområder i spesialisthelsetjenesten. Vi vet at mange pasienter med behov for behandling i TSB oftere behandles i somatiske avdelinger enn i TSB. Med større oppmerksomhet på dette kan vi nå flere pasienter med behov.

– Om 10 år når TSB ut til en større pasientgruppe, med utvikling av flere digitale løsninger for behandling. Det finnes gode behandlingstilbud til ROP-pasientene, og flere spesialister. Og selvfølgelig; heroinassistert behandling er blitt en del av LAR-tilbudet i hele landet.