Brukermedvirkningen i TSB

Holdninger, tradisjoner og manglende kunnskap kan påvirke pasientens reelle mulighet for å medvirke i rusbehandling, slik de har rett til. 

 

​Ved rusreformen i 2004 fikk pasienter med rus- og avhengighetsproblemer de samme pasientrettighetene som pasienter med somatiske og psykiske sykdommer. Rettighetene omfatter rett til å påvirke både den konkrete behandlingen av hver enkelt og utviklingen av tjenestene. Brukermedvirkning er en lovbestemt rettighet både på  system-, tjeneste- og individnivå. I 2017 kartla Nasjonal kompetansetjeneste TSB statusen for blant annet brukermedvirkning som en rammefaktor for TSB.

Nasjonale føringer

Lovgivernes forventning om brukermedvirkning går fram både av helseforetaksloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Brukermedvirkning innebærer rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder (Pasient- og brukerrettighetslovens § 3-1).

Å anvende pasient- og brukererfaringer er også en del av forståelsen av kvalitet i helsetjenestene.  En rekke nasjonale styringsdokumenter pålegger helseforetak å etablere etablere brukerråd/brukerforum: 

  •  I Stortingsmelding 30 (2011-2012) heter det at «Brukermedvirkning må sikres, både i forhold som gjelder den enkelte og på systemnivå».

  • I Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020; kap 3.2,) presiserer regjeringen at den vil «styrke brukermedvirkning på systemnivå ved økt bruk av personer med erfaringskompetanse og systematisk samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner».

  • Nasjonal faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet og  Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende medikamenter har en rekke konkrete anbefalinger knyttet til brukermedvirkning på både system-, tjeneste- og individnivå. Dette innebefatter blant annet at det bør gjennomføres systematisk og kontinuerlig tilbakemelding/evaluering av behandlingen, tilgang til brukerstyrte innleggelser, informasjon om muligheten til å delta i selvhjelpsgrupper, bruk av individuell plan og involvering av brukerrepresentanter i utvikling av kompetanseprogram.

  • I oppdragsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helseforetakene ble det i 2014 gitt oppdrag om å «etablere brukerstyrte plasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling i alle helseforetak».

Rettigheten til fritt behandlingsvalg for pasienter i TSB gjelder både valg av hvor henvisningen skal vurderes og hvor behandlingen skal gis. I tillegg til helseforetak og private aktører som har avtale med de regionale helseforetakene er det åpnet for at en skal kunne velge leverandører som har avtale med Helfo («FBV-plasser»).

Status

I 2014 gjennomførte Nasjonal kompetansetjeneste TSB i samarbeid med brukerorganisasjonen A-larm, en nasjonal kartlegging om hvordan brukermedvirkning i praksis ble ivaretatt i TSB hos både helseforetak og private samarbeidspartnere.  Resultatene dokumenteres i rapporten «Brukermedvirkning i TSB- en myte?»

Brukerråd

Rapporten «Brukermedvirkning i TSB- en myte?» (2014) viste at kun en av fem ledere for rusbehandlingsenheter (21 prosent) hadde etablert  brukerråd på tidspunktet for undersøkelsen. Et tilsvarende antall hadde planer om å opprette brukerråd i tråd med nasjonale anbefalinger.

På overordnet systemnivå (helseforetakenes brukerutvalg) er det etablert brukerutvalg hvor representanter fra brukerorganisasjoner fra rusfeltet deltar. På lavere nivåer i helseforetakene og hos mange av de private aktørene er det fortsatt ikke etablert brukerutvalg eller andre former for brukermedvirkning i utviklingen av det konkrete tjenestetilbudet. Dette kan både handle om manglende kunnskap om styringskrav og om praktiske utfordringer.

De som hadde brukerråd da kartleggingen fant sted, var imidlertid svært positive til ordningen, og erfarte at det ga positiv effekt på behandlingskvalitet og organisasjonsutvikling.

Tillitsvalgtordning

Rapporten «Brukermedvirkning i TSB- en myte?» (2014) viste at 44 prosent av de spurte hadde en form for tillitsvalgtordning.  33 prosent av enhetene hadde ansatt erfaringskonsulent. 

Brukerstyrt plass

Rapporten «Brukermedvirkning i TSB- en myte?» (2014) viste at 46 prosent av de spurte enhetene hadde planer om å opprette brukerstyrte senger. 

Brukerrepresentanter

Blant bruker- og pårørende organisasjoner på rusfeltet er det få som har lokallag over hele landet. I rapporten «Brukermedvirkning i TSB- en myte?» (2014) rapporterer flere TSB-enheter om utfordringer med å rekruttere brukerrepresentanter.

Erfaringskonsulenter

Det finnes ikke en nasjonal oversikt over antall erfaringskonsulenter i TSB. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse mener at det er tilsatt om lag 260 erfaringskonsulenter innenfor psykisk helsefeltet i Norge, men har ikke spesifikke tall for TSB. Dette senteret har utviklet flere ressurser for bruk ved ansettelse av brukere som håndbøker, tilbud om opplæring m.m. (www.erfaringskompetanse.no)

Fritt behandlingsvalg

Fritt behandlingsvalg er en sentral brukerrettighet for pasienter med rus- og avhengighetsproblemer. Fritt behandlingsvalg-institusjoner ble etablert i 2015 for å gi private tilbydere uten avtale med regionale helseforetak mulighet for å tilby behandling til pasienter etter fritt valg. I 2018 var det 11 aktører som har etablert seg som «fritt behandlingsvalgsinstitusjon» med avtale med HELFO. I 2017 benyttet 248 ruspasienter seg av Fritt behandlingsvalg.

Utfordringer

Ordninger som brukerstyrt seng og erfaringskonsulenter inngår ikke som en del av det ordinære tjenestetilbudet  selv om det er etablert hos enkelte helseforetak/private samarbeidspartnere. Brukermedvirkning io behandlingen knyttet til bruk av feedbackverktøy, rett til å bytte behandler, og bruk av individuell plan, ivaretas heller ikke rutinemessig. Årsaker til dette antas å være knyttet til holdninger, økonomi og manglende kunnskap.

Formelt har alle pasienter samme rettigheter til å medvirke i egen behandling uavhengig av type sykdom. I praksis er holdninger til pasienter med rus- og avhengighetsproblemer annerledes enn eksempelvis somatiske sykdommer. Tema som tabu, skam og skyld kan påvirke pasientens reelle mulighet til å medvirke i egen behandling og tilfriskningsprosess. 

Fant du det du lette etter?