Bruk kartleggingen av norske familieambulatorier!

Kan vi ruste helsetjenestene bedre til å forebygge skader og vansker hos barn som henger sammen med foreldrenes rusbruk eller psykiske lidelser? Kartleggingen av norske familieambulatorier viser at vi er på vei, ifølge initiativtakeren Inger Helene Brattli.

 

Inger Helene Brattli er klinisk sosionom. I ti år har hun vært ansatt i Forebyggende familieteam ved Asker DPS, Vestre Viken HF, ett av fem norske familieambulatorier. I tre år har hun i tillegg vært prosjektleder for Familienettverket. Det var det som fikk i stand kartleggingen av familieambulatorier og liknende tjenester i 2018.

Bestill heftet kostnadsfritt fra tsb@ous-hf.noBestill heftet kostnadsfritt fra tsb@ous-hf.no
God dokumentasjon
Formålet med kartleggingen var å få oversikt over den geografiske utbredelsen av disse tiltakene, hvordan de har tolket det nasjonale oppdraget og i hvilken grad de når målgruppene.
– Hva er hovedfunnene i kartleggingen?
– Den viser at vi nok er et stykke fra å nå nasjonale mål om polikliniske eller ambulante spesialisthelsetjenestetilbud til alle familier med rusutfordringer eller psykisk helseutfordringer uavhengig av hvor i landet du bor.
– Hvor du bor avgjør om du nås av et tilbud som jo skulle være nasjonalt tilgjengelig. Tjenestene som kalles familieambulatorier finnes bare i opptaksområder der en fjerdedel av det totale fødselstallet finner sted. Men kartleggingen gir likevel ikke grunn til å påstå at de som bor i de andre områdene ikke har noe tilbud. Vi har «bare» kartlagt tiltak i regi av spesialisthelsetjenesten.

Differensierte tiltak
De ulike lavterskeltilbudene har utviklet seg med til dels store ulikheter. Kartleggingen viser store forskjeller i organisering, sammensetning av fagpersoner i teamene og hvilke målgrupper de har.
– Er det hensiktsmessig at de organiseres likere?
– Ikke nødvendigvis. Akkurat som ellers i TSB og psykisk helsevern er tilbudene differensierte. Det er mange måter å tilby tjenester til målgruppen og ingen fasit. Det viktigste spørsmålet er om alle når målgruppen med god faglig hjelp. Selv om sammensetningen av faggrupper i teamene ikke er lik, betyr ikke det at brukerne ikke har tilgang til kompetansen som er viktig for dem. Faggrupper som ikke er integrert i teamet, gjøres tilgjengelig for brukerne gjennom samarbeidsstrukturer. Der vi fanger opp behov hos barna og det vurderes at barnet har egne pasientrettigheter, kan BUP koples på.

Lære av forskjellighet
Hensikten med å opprette et familienettverk var at det skulle være et nasjonalt læringsnettverk for ansatte i familieambulatoriene og tilsvarende tjenester for barn med foreldre som har psykiske helse- eller rusutfordringer. Det er viktig at team og institusjoner med samme målgruppe møtes og deler klinisk erfaring, særlig når tilbudene er så innbyrdes ulike.
– Vi utvikler oss best gjennom å møtes, dele erfaringer og lære av hverandre. For framtiden vil sannsynligvis deler av av virksomheten til familieambulatoriene endres, uavhengig av tjenestene selv. Om kort tid vil gravide som bruker eller har brukt alkohol, vanedannende legemidler eller illegale rusmidler, få tilbud om pakkeforløp. Det vil legge føringer også for deler av familieambulatorienes videre arbeid.
– Det vil nok medføre økt vekt på å utnytte ressurser på en mer systematisk måte for å nå målgruppen. «Behandlingslinjen» til Sykehuset Innlandet som vi beskriver i dette heftet kan være et godt eksempel på dette.

Den viktigste kompetansen
– Familieambulatoriene skal ha kompetanse både på barn, rus, svangerskap og familie: Hva er nøkkelkompetansen i tiltakene?
– Kompetanse på hva som er viktig for å ivareta barn godt nok, når familien har utfordringer. Teamene skal se rus og psykisk helse i et familieperspektiv. I det perspektivet er ikke det mest avgjørende mengden og typen rusmidler som brukes, men hvordan det påvirker foreldrenes omsorgskompetanse. Det handler både om ruseksponering, å bygge omsorgskompetanse og skape et godt omsorgsmiljø.

Inger Helene Brattli opplever å være del av et fagfelt av innovative og engasjerte medarbeidere som brenner for varige, helhetlige tilbud som kan forebygge skader og vansker hos barn som henger sammen med foreldrenes rusbruk eller psykiske lidelser.
– Det er viktig at fagfolk og myndigheter bruker dokumentasjonen som denne kartleggingen gir, for å sikre at gravide og sped-/småbarnsforeldre med psykiske helse- eller rusutfordringer får gode nok tjenester, i hele landet. Denne brukergruppen står ikke på «barrikadene» selv og er avhengige av at vi som jobber med dem taler på deres vegne.