«Familien der det drikkes»

Konsekvenser av å ha en ruslidelse kan være forskjellig fra kultur til kultur. – I samfunn der slekta er en viktig byggestein, kan et rus- og avhengighetsproblem hefte ved både deg og slekta di, sier Elisabeth Gerhardsen.

Der storfamiliens ære er viktig, kan tabubelagte helseplager som psykiske lidelser og rus bli noe du vegrer deg for  å kommunisere ut, sier Elisabeth Gerhardsen. (Foto: Shutterstock)

Elisabeth Gerhardsen er psykologspesialist. Hun har arbeidet med barn og foreldre i mer enn 30 år, i helsestasjon, PPT, barnevernet og poliklinikk (BUP). De siste atten årene har hun vært terapeut for samiske barn og foreldre ved SANKS - Samisk Nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus.

Gerhardsen oppfordrer helsearbeidere til å ha et kultursensitivt perspektiv i møte med samiske minoriteter og andre minoriteter, der en tar hensyn til kulturspesifikke forhold, enten det gjelder forståelse av slektens betydning eller språklige forhold.
– I tillegg til helselover som pålegger oss å gi et tilpasset tilbud til alle våre pasienter, har den samiske befolkningen et særskilt vern i lovverket, i form av  krav på tilrettelagte helsetilbud i forhold til både kultur og språk, sier hun.

Språk og nyanser

Behovet for å overkomme språkbarrierer er noe det fleste forstår. Det er lettere å snakke om følelser på morsmålet sitt, og samtaleterapi bør derfor skje på ditt eget morsmål.
– Men mulige språklige barrierer handler ikke bare om å bruke norsk eller samisk, men å forstå måten personer med samisk bakgrunn snakker norsk på, minner Gerhardsen om;  – noe som også gjelder mange av de samene som har norsk som morsmål.
– Det jeg kaller «å snakke norsk på en samisk måte» betyr for eksempel at mange samer bruker en mer indirekte og hintende måte å snakke på, enn det vi ser er vanlig blant etnisk norske. Vi ser også at det er vanlig å være tilbakeholden når man skal beskrive smerter og ubehag, noe som nok har sin rot i en kultur som legger stor vekt på å være sterk, utholdende, tåle ubehag og ikke klage. I praksis betyr det at om en same sier hun eller han har «litt vondt» kan det være lurt å ta det på alvor. Be om utdypende forklaringer, for det kan gjerne ligge temmelig sterke smerter under.  

Tillit og kulturutrygghet

Et annet kommunikasjonshinder har å gjøre med tillit. Mange med samisk bakgrunn mangler erfaring med at representanter fra storsamfunnet bryr seg og møter en med forståelse.
– I undersøkelser oppgir 35 prosent i den samiske befolkningen å ha blitt diskriminert på etnisk grunnlag. I tillegg har dobbelt så mange samer som norske opplevd mobbing. Mange har opplevd å bli latterliggjort eller møtt med stereotypiske forestillinger. Å stå fram som same utløser ofte forventninger om at man skal være et vandrende leksikon for både positivt mente og mer kritiske spørsmål fra omverdenen. Mange samer opplever at de "stilles til regnskap" for det andre samer gjør eller andre tror de gjør, enten det dreier seg om nedbeiting av Finnmarksvidda eller den feilaktige oppfattelsen at samer er drikkfeldige, erfarer psykologen.

– Manglende tiltro til at terapeuten eller helsearbeideren har basale kunnskaper om samiske forhold,  kan gjøre det lettere å «gi opp» eller droppe ut av behandling. Slike faktorer kan være med på å forklare at det generelt er ambivalens til bruk av helsetjenester i den samiske befolkningen, og at de er mindre fornøyde med helsetjenester enn majoritetsbefolkningen.

Diskresjon av hensyn til slekta

En annen faktor som er viktig at man som helsearbeider kjenner til,  er storfamiliestrukturen, som fortsatt er sterkere i de samiske områdene enn ellers i Skandinavia. Slekta har stor betydning som omgangsvenner og støttespillere, både for voksne og barn. Innen reindrifta jobber man tett med slektninger.  
– Som same er du i større grad slekta di enn det som er vanlig blant etnisk norske, i hvert fall de som bor i et urbant miljø. Ulike slekter har også ulik status, noe som gjør at tabu eller stigma knyttet til vansker og sykdommer kan true folks bilde av slekta di; ikke bare av deg selv. Tabubelagte helseplager som psykiske lidelser og rus kan dermed  true familiens ære, og bli noe du vegrer deg for  å kommunisere ut. Å søke behandling for eksempel i TSB eller psykisk helsevern kan for noen bety et brudd på et opplevd krav om diskresjon.

Fire råd

Dette er Elisabeth Gerhardsens fire råd til kultursensitiv behandling av personer med samisk kulturbakgrunn:

  • Tilegn deg basale kunnskaper om samiske samfunnsforhold, levemåter, verdier og erfaringer.
  • Vis en åpenhet og en varhet for at forhold kan være annerledes enn du er vant til fra din egen bakgrunn.  
  • Prøv å lære deg å lese mellom linjene, eller hva som hintes om. Antydningens kunst er finslipt i samiske områder.
  • Vis forståelse for at personen kan synes det er ekstra vanskelig å bringe fram tema som kan hefte ved familien.
     

Mer om samisk behandling i samisk kontekst:
Elisabeth Gerhardsen: Å snakke om det skammelige (videoforedrag)
Elisabeth Gerhardsen: Å være minoritet (videoforedrag)


Hva er det typiske ved å være nordmann? Slik spørsmål slipper majoriteter å forholde seg til på daglig basis. Som representant for «det samiske» må en oftere stå til ansvar for en gruppe som noen forventer at du har «alt» felles med.