Finnmarksklinikkens tilbud til gravide

Finnmarksklinikken i Karasjok er en døgnenhet og et tilbud for voksne med rus- og avhengighetsproblematikk og har kapasitet til å ta i mot gravide med rusmiddelproblemer som blir henviste for frivillig behandling.

Klinikken i Karasjok skal bli del av Samisk helsepark.

​– Vi har samarbeidsstrukturer klare, med samarbeid med fødestue i kommunen og team rundt pasienten med jordmor, sier fagkonsulentene Annlaug Maridal (tv) og Kirsten Merethe Fredeng ved Samisk nasjonal kompetansetjeneste- psykisk helsevern og rus (SANKS)/Finnmarksklinikken.

Under døgnbehandlingen bor pasientene i egne leiligheter med plass til fire personer. Det betyr at man kan motta besøk under oppholdet.

Ambulerende metoder

 – Med de store avstandene i regionen, må vi satse på å ta i bruk ambulerende metoder for å nå  brukere i aktuelle kommuner, hvor det samarbeides tett med kommunehelsetjenestene. Det er viktig å involvere lokale aktører tidligst mulig i forløpet blant annet ved hjelp av videomøter, slik at man sammen kan legge til rette for best mulig lokal oppfølging, sier de to, sier Maridal.

Foreløpig har Finnmarksklinikken bare hatt innlagt én gravid pasient, som ble skrevet ut etter fødsel med poliklinisk oppfølging lokalt.
– En bakgrunn for at det er få henvisninger og innleggelser kan være at kvinner i området der samisk kultur står sterkt, har mindre forbruk av alkohol og illegale rusmidler enn i andre deler av landet. Det kan også være at gravide kvinner med avhengighetsproblematikk føler seg så stigmatiserte at det hindrer dem å oppsøke tilbudene, sier de to.   

Samisk og norsk er likeverdig

Finnmarksklinikken tilbyr rusbehandling i et samisk perspektiv. Det betyr at det er krav til ansatte om å ha samisk språk- og kulturkompetanse.
– «Samiske» er ikke noen ensartet gruppe. Den innebefatter de som er stolte over sin samiske bakgrunn og ser det å være samisk som noe naturlig og udiskutabelt, til de som har problemer med å si at de er samer eller som er oppvokst i et miljø der det har vært skam og tabubelagt å være same. Atter andre vet ikke sikkert om de er samer, sier de to.

– Vi skal ikke påtvinge noen samisk språk i terapien, men tilby at terapi er samiskspråklig. Ansatte snakker bevisst samisk med samiskspråklige pasienter – og det kan føre til at pasientene som har fornektet sin «samiskhet» begynner å snakke samisk. Selv om man snakker godt norsk, kan det å snakke om vanskelige ting på norsk bli vanskelig: Samisk er ofte «hjertespråket», sier fagkonsulentene.

Samisk helsepark

I tilknytning til klinikken bygger nå Finnmarkssykehuset Samisk helsepark som etter planen skal stå ferdig i 2019. Ifølge Nasjonal helseplan skal helseparken samle spesialisthelsetjenester innen både somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling for den samiske befolkningen på ett sted og kunne spre kompetanse og yte samiskspråklige tjenester til pasienter i hele landet. Formålet er å sikre at den samiske befolkningen likeverdige spesialisthelsetjenester og god tilgjengelighet på tvers av geografiske, språklige og kulturelle skillelinjer.

–Forhåpentligvis vil dette gjøre det enklere å rekruttere gravide pasienter med ruslidelser på en mer tverrfaglig og gi fremtidige pasienter t mer tverrfaglig tilbud under oppholdene, tilpasset samisk kultur, sier de to behandlerne. 

 

Fotos: Finnmarkssykehuset