– Rusmiddelbelastning hos foreldre er del av et komplekst bilde

Hos småbarnsforeldre med rusmiddelproblematikk er bildet av sårbarheter og ressurser ofte komplekst.
– Å «ta bort rusen» uten å gripe fatt i andre forhold i familiene, gavner ikke disse familiene, sier psykolog og forsker Ulrika Håkansson (PhD).

Foto Shutterstock.

Håkansson avla doktorgrad i 2018 med avhandlingen «Hold meg i ditt sinn – foreldre-mentalisering og eksekutive funksjoner hos spedbarnsmødre med rusmiddelproblematikk». Den bygger på klinisk testing av 43 mødre og deres små barn.

En heterogen målgruppe

Pågående eller tidligere rusmiddelproblematikk blir ofte oppfattet å gi risiko for barn i småbarnsfasen.

Bilde av Ulrika Håkansson
– Ofte regner en med at rus setter barnets kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling i fare. Men ofte er ikke fravær av rus den eneste risikoreduserende faktoren i familiene. Både min studie og annen forskning viser at gruppen «foreldre med rusmiddelproblematikk» er svært heterogen. Tilpasset oppfølging krever kreativitet og differensierte mål, sier hun.

 – En utvidet forståelse av individuelle behov hos den enkelte familie bør inkludere  psykisk helse, rusmiddelbruk, stress, traumatiske oppveksterfaringer, evner og mestring  og sammenhengene mellom disse dimensjonene. Hvordan påvirker disse hverandre og hvordan påvirker det foreldrenes mentaliseringsevne og eksekutive funksjoner?
– Jeg håper at denne forskningen kan bidra til at vi gjør mer av det som fungerer for denne målgruppen og mindre av det som ikke fungerer, målrettede kliniske intervensjoner rettet mot foreldre og barn, sier psykologen som tidligere har arbeidet i et familieambulatorium.

Skjærer alle over en kam

Studien viste et stort spenn i behov mellom de 43 familiene, men liten sammenheng mellom omfanget av vansker familiene opplever og oppfølgingen de får.
– Sammenhengen mellom ressurser og hjelp er ofte snudd på hodet: Familiene som har mest ressurser får mest hjelp. De som sliter mest, er mest redde for å be om hjelp av redsel for at barnet vil bli tatt fra dem. 

Hun har fulgt familiene over flere år, og i løpet av denne tiden har 12 av foreldrene mistet omsorgen for barnet. Hun ser ikke noen konsekvens i vurderingene av hvilke barn som vurderes å leve under omsorgssvikt og hvem som ikke gjør det.
– Blir vi flinkere på å vurdere ulike dimensjoner, får vi mer presise vurderinger av hvorvidt ulike intervensjoner ville vært virksomme eller ikke. Her kommer tid til å gjøre intervensjonen inn som en viktig faktor: Noen intervensjoner vil ta for lang tid til at barnet vil kunne dra nytte av det og dermed gjør omsorgsplassering mer aktuelt.

Mentalisering

I sin studie har Håkansson spesielt fokusert på hvordan faktorer foreldrementalisering og eksekutive funksjoner hindrer foreldrene i å øve det foreldreskapet de ønsker. Psykologen bruker begrepet foreldrementalisering om foreldrenes kapasiteten til å oppfatte uttrykk og atferd som er koblet til ulike følelser og tanker hos seg selv og hos barnet, og lære av relasjonen. Studien legger vekt på hvilke forutsetninger som bør være til stede for å «hente fram» foreldrementalisering.

Ulrika Håhansson

Ulrika Håkansson presenterte tema fra avhandlingen for Familienettverket 03.09.2018

Les mer: 
Hold meg i ditt sinn (Presentasjon for Familieambulatoriet 03.09.2018)
Hold meg i ditt sinn (Ulrika Håkanssons doktorgradsavhandling)