«Hold meg i ditt sinn»

– Noen ganger representerer ikke rusen det mest problematiske hos foreldre med rusproblematikk. Å ta bort rusen uten å gripe fatt i andre forhold hos vedkommende, kan være fånyttes, sier psykolog og forsker Ulrika Håkansson (PhD). Hennes forskning viser komplekse bilder av sårbarheter og ressurser hos småbarnsforeldre med rusmiddelproblematikk.

Foto Shutterstock.

Håkansson har nylig avlagt doktorgrad ved Institutt for psykologi ved Høgskolen Innlandet med avhandlingen «Hold meg i ditt sinn – foreldre-mentalisering og eksekutive funksjoner hos spedbarnsmødre med rusmiddelproblematikk». Den bygger på en studie der 43 mødre og deres små barn er intervjuet, observert og klinisk testet.

En heterogen målgruppe

Pågående eller tidligere rusmiddelproblematikk blir ofte oppfattet å gi sårbarhet for å utvikle foreldrerollen og lære av sitt eget barn; det Håkansson kaller sensitiv omsorg.

Bilde av Ulrika Håkansson– Ofte regner en med at rus setter barnets kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling i fare. Men ofte er ikke fravær av rus den eneste risikoreduserende faktoren i familiene. Både min studie og annen forskning viser at gruppen «foreldre med rusmiddelproblematikk» er svært heterogen. Tilpasset oppfølging krever kreativitet og differensierte mål, sier hun.

 – En utvidet forståelse av individuelle behov hos den enkelte familie bør inkludere  psykisk helse, rusmiddelbruk, stress, traumatiske oppveksterfaringer, evner og mestring  og sammenhengene mellom disse dimensjonene.  Hvordan påvirker disse de hverandre og hvordan påvirker det foreldrenes mentaliseringsevne og eksekutive funksjoner?
– Jeg håper at forskningen kan være et bidrag til at vi gjør mer av det som fungerer for denne målgruppen og mindre av det som ikke fungerer, sier psykologen som tidligere har arbeidet i et familieambulatorium.

Skjærer alle over en kam

Studien viste et stort spenn i behov mellom de 43 familiene, men liten sammenheng mellom omfanget av vansker familiene opplever og oppfølgingen de får. – Det virker som alle skjæres over en kam, sier Håkansson.
– Sammenhengen mellom ressurser og hjelp er ofte snudd på hodet: Familiene som har mest ressurser får mest hjelp. De som sliter mest, er redde for å be om hjelp av redsel for at barnet vil bli tatt fra dem. 

Hun har fulgt familiene over flere år, og i løpet av denne tiden har 12 av foreldrene mistet omsorgen for barnet. Hun ser ikke noen konsekvens i vurderingene av hvilke barn som vurderes å leve under omsorgssvikt og hvem som ikke gjør det.
– Blir vi flinkere på å vurdere ulike dimensjoner, får vi mer presise vurderinger av hvorvidt ulike intervensjoner ville vært virksomme eller ikke. Her kommer tid inn som men faktor også: Noen intervensjoner vil ta for lang tid til at barnet vil kunne dra nytte av det og dermed gjør omsorgsplassering mer aktuelt.

Mentalisering

I sin studie har Håkansson har spesielt fokusert på hvordan faktorer foreldrementalisering og eksekutive funksjoner hindrer foreldrene i å øve det foreldreskapet de ønsker. Foreldrementalisering vil si kapasiteten til å oppfatte uttrykk og atferd som er koblet til ulike følelser og tanker hos seg selv og hos barnet og lære av relasjonen. Eksekutive funksjoner vil si kognitive prosesser som for eksempel hemming av impulser, regulering av oppmerksomhet og følelser, kapasitet å skifte fokus og planlegging. Begge funksjonene er kjent som viktige byggesteiner for sensitiv omsorgsatferd, men Håkansson er den første som ser på disse faktorene sammen.

Ulrika Håhansson

Ulrika Håkansson presenterte tema fra avhandlingen for Familienettverket 03.09.2018

Studien illustrerer at eksekutive funksjoner ofte er en forutsetning for foreldrementalisering.
– Den er med på å underbygge at refleksiv funksjonering (Parental reflective functioning – PRF) kan være et middel for å «hente fram» eksekutive funksjoner hos foreldre med sensitiv omsorgsatferd, sier forfatteren som håper at arbeidet kan gi økt forståelse for dynamikken mellom mentalisering og eksekutive funksjoner og derigjennom resultere i bedre og mer målrettede kliniske intervensjoner rettet mot foreldre og barn.

Les mer: 
Hold meg i ditt sinn (Presentasjon for Familieambulatoriet 03.09.2018)
Hold meg i ditt sinn (Ulrika Håkanssons doktorgradsavhandling)