Mange syn på utforming av pakkeforløp

Svarene på høringen av utkastet til pakkeforløp gravide og rus er mange og ulike. Her er noen momenter og problemstillinger som høringsinstansene spiller inn i prosessen.

 

Det er kommet inn 29 høringssvar i høringen av  utkastet til pakkeforløp for gravide som bruker / har brukt alkohol, vanedannende legemidler og/eller illegale rusmidler etter at det ble lagt fram i februar i år. Formålet med forløpet er å sikre en trygg, forsterket og systematisk svangerskapsomsorg og oppfølging/behandling i kommune- og spesialisthelsetjenestene. Forløpene skal tilpasses hver enkelt kvinnes situasjon, ønsker og behov, samt hensynet til fosteret.

Spesifikke og generelle mål

Målsetting for pakkeforløp for gravide og rusmidler er

  • å nå frem til og tilby oppfølging til flere kvinner som bruker/har brukt rusmidler og vanedannende legemidler i svangerskapet,
  • å sikre god ivaretakelse av foster og kvinne, forebygge/minimere eventuelle fosterskadelige effekter av rusmidler/legemidler,
  • å legge til rette for at kvinnen skal kunne ta vare på barnet og forberede seg på foreldrerollen,
  • å sikre videreføring til pakkeforløp for familier med rusproblematikk og spebarn/små barn og
  • å sikre god samhandling mellom aktuelle aktører i spesialisthelsetjenesten og kommunen

Alle pakkeforløp skal innfri noen generelle målsettinger som er felles for alle pakkeforløp for psykisk helse og rus, blant annet at brukermedvirkning skal økes, tilbudene oppleves sammenhengende og koordinerte, at unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging skal unngås og at tilbud til pasienter og pårørende blir likeverdige uavhengig av hvor i landet de bor.

Vekt på mor eller fosteret som hovedperson?

Gjennomsnittlig gir høringssvarene karakteren «middels» til om forslagene i utkastet når opp til de generelle målsettingene med pakkeforløp på helseområdene psykisk helse og rus. Generelt sier Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM) at mor er godt ivaretatt gjennom utkastet til pakkeforløp, mens fosterets rett til ivaretakelse ifølge dem ikke kommer like tydelig frem.
– Det fremkommer veldig tydelig at pakkeforløpet er et tilbud til den gravide med rusmiddelproblemer. Det bør også tidlig i pakkeforløpet informeres om iverksetting av umiddelbare tiltak hvis den gravide har et pågående rusbruk, skriver foreningen.

For sterk vekt på frivillighet? 

I utkastet heter det at pakkeforløpet er frivillig og kvinnen kan takke nei til tilbudet og heller følges opp på vanlig måte av fastlege/jordmor og spesialist, hvis hun fortrekker det.

Psykologforeningen ser at utkastet er preget av et sterkt ønske om å øke antall kvinner som tar imot tilbud om å mestre rusbruk i svangerskap. Men dette har følge dem ført til at mulige nødvendige tvangstiltak underkommuniseres og at barnevernets viktige rolle ikke tydeliggjøres godt nok. Foreningen finner grunn til å minne om at dette er et pakkeforløp for to individer, både fosteret og den gravide.

Sammenhengende og koordinerte?

Flere høringsinstanser kommer inn på at kvinnene bor i en kommune, og at de sannsynligvis vil ha behov for tjenester der, både under svangerskap og etter fødsel.

Høringsutkastet presiserer at kommunen bør ha en forløpskoordinator, men noen høringsinstanser peket på at det virker uklart om det skal etableres forløpskoordinator i spesialisthelsetjenesten også.  Én kommune (Drammen) mener dessuten at det bør beskrives tydeligere om det er forløpskoordinator i kommune eller i spesialisthelsetjenesten som skal ha ansvaret for koordineringen gjennom hele forløpet.

I sitt høringssvar peker Nasjonal kompetansetjeneste TSB (NK TSB) på at samhandlingen mellom ulike fagområder i spesialisthelsetjenesten og mellom kommune og spesialisthelsetjeneste er spesielt viktig. Ifølge tjenesten bør pakkeforløpet derfor rendyrkes som logistikkforløp, mens nasjonale faglige retningslinjer bør beskrive faget.
– Den juridiske statusen til pakkeforløpet bør tydeliggjøres mer, er NK TSBs syn.

Kompetansetjenesten henviser til pakkeforløpene for kreft og spør om erfaringene med dem bør tilsi at forløpskoordinatorenes ansvar og myndighet beskrives mer konkret.  Å dømme etter disse erfaringene er for eksempel myndighet til å gjøre avtaler om behandling (timeavtaler og dato for evt. endringer) et avgjørende suksesskriterium for koordinering, heter det.

Ressurser nok?

Norsk sykepleierforbund er bekymret for om tjenestene pr i dag er godt nok rustet til å ivareta nødvendig koordinering av forløpene. For å få til god samhandling knyttet til henvisning, oppfølging underveis og muligheter til å overta etter behandling i spesialisthelsetjenesten, forutsettes det høy kompetanse, tydeliggjøring av ansvar og tilstrekkelig bemanning i alle ledd, minner forbundet om.
– Pr. i dag er det ansatt færre enn 424 jordmorårsverk i kommunene, som rundt 60 000 gravide, barselkvinner og minst like mange nyfødte må dele på. Dette understreker behovet for en opprustning av jordmortjenesten, heter det.

Er likeverdighet oppnåelig?

Det hersker noe usikkerhet om forløpet vil medføre at tjenestene når flere gravide med rusproblemer enn i dag, og flere peker på store forskjeller i kommunenorge, og vanskelig å oppnå et likeverdig tilbud uavhengig av hvor du bor i landet. Det pekes på at tjenestene er ulikt organiserte både på kommune- og spesialisthelsetjenestenivå. I tillegg er det store forskjeller rundt om i landet på hvor enkelt tilgjengelig tjenestene er for befolkningen

Selvhjelp ivaretatt?

Selvhjelp Norge peker på at kvinnen må få verktøy til selv å mobilisere og styrke sine ressurser, og sin rolle som aktiv medvirker. Dette kan ikke bare gjøres av den andre parten i prosessen – de ansatte.
– Gjennom selvhjelps- og likepersonsarbeid (..) kan kvinnen fra eget ståsted styrke sine ressurser, bli tryggere, mer motivert, mer ansvarliggjort og mer bevisst lærings- og utviklingsmål som bygger opp under tilfriskningsprosessen, mestring av morsrollen og som mulighet under og etter behandlingen i pakkeforløpet, heter det.

Når man flere? 

Hvordan nås flere gravide som drikker alkohol, bruker vanedannende legemidler og/eller illegale rusmidler? Flere høringsinstanser er inne på at fagpersoner trenger samtalekompetanse i opplæring om tabuiserte temaer som konsekvenser av bruk av alkohol og andre rusmidler i svangerskapet. Å føre samtaler om dette på en trygg, ikke-fordømmende og utviklingsstøttende måte er like viktig som hvor gode og velegnede instrumentene TWEAK og DUDIT er, minnes det om.