Når bør TSB døgnbehandle familier?

TSB har 60 døgnbehandlingsplasser er for familier. Hvilken plass skal døgnbehandling av familier ha i TSB? Vi har spurt tre ledere og en henviser.

Er lokale tilbud bedre enn institusjonstilbud for familier i risiko? (Foto: Ida Kristine Olsen)

En oversikt som Nasjonal kompetansetjeneste har laget for Familienettverket, viser at det i dag er åtte institusjoner i TSB som til sammen tilbyr rundt 60 plasser for familier. Har slik behandling en framtid i TSB?  

Frode Kavli, fagsjef og konstituert leder av familieavdelingen ved Lade behandlingssenter:

Bilde av Frode Kavli– I den senere tiden observerer vi at vurderingsteam oftere mener at gravide har mer nytte av lokale tilbud enn opphold i døgnenheter, særlig hvis døgnbehandling medfører at mor og barn eller småbarnsfamilie må oppholde seg langt unna hjemstedet.
– Institusjonsopphold er bedre enn polikliniske løsninger både for den gravide, for partner, hjelperne og forholdet mellom dem. For å kunne være like sikre på at mor ikke ruser seg som vi er under opphold i en familieavdeling, må kommunen bygge et svært rigorøst apparat rundt den gravide, med urinprøvetaking og uanmeldte besøk av barnevernet. I tillegg til skjerming vil et institusjonsopphold forberede familien på foreldrerollen, legge til rette for god tilknytning mor–barn etter fødsel og gi ro og anledning for mor og far til å mestre rus og eventuelle psykiske problemer.
– Jeg vil også minne om at det ventede pakkeforløpet for gravide som har brukt alkohol, vanedannende legemidler og/eller illegale rusmidler, vil øke spesialisthelsetjenestens og kommunens forpliktelse til å ta ansvar for hver sine deler av forløpet.

Siri Kjelberg, virksomhetsleder for Origosenteret:

– Jeg er i tvil om hvorvidt døgntilbudene er tilstrekkelig kjent blant jordmødre og andre som kan henvise til oss. I det siste har vi jobbet aktivt med å presentere vårt tilbud på en mest mulig tillitsvekkende måte for pasienter, ruskonsulenter og andre henvisere.
– Vi er bekymret for om rusbrukende gravide får tilstrekkelig hjelp i tide. Noen av de mest rusavhengige erkjenner sent at de er gravide, og da har vi kort tid til å bygge samarbeidsrelasjoner til barnevernet og andre hjelpetilbud som må på banen for barnets beste.
–Tilbud til vår pasientgruppe bør vurderes i lys av samhandlingsreformen. Kan flere oppgaver løses lokalt? Noen kommuner har sikkert mulighet for tilby rusavhengige mødre gode alternativ til døgnbehandling i institusjon, men det gjelder langt fra alle. Dette bør vi være forvisset om før vi legger ned gode tilbud. 

Geir Henrik Iversen, leder for Haugaland A-senter:
– Toleranseterskelen for bruk av rusmidler i samfunnet synker, også hos kvinner i fertil alder, men vi kan håpe at flere foreldre får hjelp slik at omfanget av alkoholrelaterte fosterskader begrenses. I tillegg vet vi mer og mer om hvor kritisk svangerskapet og den aller første spedbarnfasen er for senere tilknytning, og at hjelpeinnsatsen må være massiv i disse fasene for at barnet skal ha nytte av den.
– Det er viktig at de som henviser familier til døgnbehandling er med på å trygge foreldrene på at det å motta døgnbehandling er en investering i framtiden.  Å legge seg inn som familie står ikke øverst på ønskelista til noen nybakte foreldre, og å stå i søkelyset for mennesker som har som oppgave å observere deg, gjør ikke ambivalensen mindre. Det er normalt å prøve å beskytte seg selv mot slikt. Forarbeidet med motivasjon må gjøres intensivt, man har kort tid på seg til å overbevise den det gjelder om nytten av å motta hjelp. De som sliter mest, er mest skeptiske til å be om den, av redsel for at barnet vil bli tatt fra dem.

Stine Aursøy, konsulent i barne- og familietjenesten Lerkendal bydel, Trondheim kommune:
 – Barne- og familietjenesten Trondheim kommune har alltid utredningssamtaler med gravide som har brukt eller bruker rusmidler. Der mor er aktiv rusmiddelbruker er innleggelse påkrevet. Ellers er det ulike faktorer som veier for eller mot innleggelse: hvor lenge siden rusbruken opphørte, om partneren representerer en risiko for tilbakefall, andre miljøfaktorer, nettverk og eventuelle psykiske problemer i tillegg til rusproblemet. Hvis kvinnen har behov for behandling for psykisk lidelse før fødsel, er det viktig at den er intensiv nok; poliklinisk behandling vil være vanskelig å gjennomføre på tiden vi rår over.           
– Skal jeg veie lokalbasert oppfølging opp mot døgnbasert behandling for en gravid eller småbarnsmor med utfordringer knyttet til rus, vil jeg vurdere mors evne til takle stress. Evner hun å ta i mot mange hjemmebesøk, av mange ulike hjelpere i ulike roller? At en døgnbehandlingsenhet har samlet hjelpen familien trenger på ett sted, gjør stressbelastningen mindre.
Målet med behandlingen må være å mestre hverdagen best mulig, etter utflytting! Døgnbehandlingsenhetene bør derfor tilby oppfølging minst ett år etter utskriving.
– Etter barnevernloven skal foreldre ha muligheter til å vise at de mestrer omsorgen for sitt barn. Det som «velter lasset» for de fleste, er mangel på rusmestring. Best mulig rusbehandling gir dem sjansen de skal ha. 

Disse åtte instuitusjonene tilbyr familiebehandling i TSB.

Les mer:

Vi skal inngi tillit og trygghet, Om Familieavdelingen Haugaland A-senter
Når bør familier få døgnbehandling i TSB? Artikkel fra Nyhetsbrev for Familienettverket