Seks stemmer i debatten om LAR og graviditet

Hva mener fagfolk og brukerrepresentanter om de faglige kontroversene rundt anbefalinger om graviditet i LAR? Vi spurte Camilla Stoltenberg, Morten Brodahl, Gro Løhaugen, Brit Roland, Line Kristensen og Marte Jettestad under konsensuskonferansen i 2017.

Illustrasjonsfoto OUS.

De seks deltok under Helsedirektoratets Konsensuskonferanse om temaet i 2017, der kunnskapen om området ble oppsummert og mange synspunkter presentert fra en diskusjon som har pågått i 18 år.

Bilde av Morten Brodahl

Morten Brodahl, erfaringskonsulent i Nasjonal Kompetansetjeneste ROP
 
– Debatten om hvilke anbefalinger som skal gjelde håndtering av graviditet i LAR kan være en anledning til å utvide faglige perspektiv, ikke bare med brukerperspektivet, men også ved å trekke inn filosofi, antropologi, etikk og menneskerettighetsperspektivet. Blir disse diskusjonene gode og reflekterte håper jeg de vil få ringvirkninger for de mange tusen pasientene i LAR, i tillegg til kvinner og barn. Det vil alltid være pasienter som blir gravide mens de får medisin, og ikke bare i LAR. Spørsmålet er hva som gir minst skade for mor og barn.

Vilde av Camilla Stoltenberg

Camilla Stoltenberg , direktør for Folkehelseinstituttet

– Vi bør gjøre en felles og samlet innsats for å produsere kunnskap om dette temaet på en mer planmessig og ambisiøs måte enn vi har gjort til nå. Forskningsinnsatsen bør integreres bedre. Vi bør starte med å belyse problemstillingene ved bruk av registerstudier der alle kommer med. Med utgangspunkt i dette materialet kan vi så følge opp forskningsspørsmål i mindre, mer dyptgående studier der kvinnene selv komme til orde og der vi får høyere kvalitet på opplysningene. Forskningen må bli så god at vi får svar man kan stole på. Forholdene ligger godt til rette for det i Norge, og helst i samarbeid med andre nordiske land.

Bilde av Marte Jettestad

Marte Jettestad, fødselsmedisiner og overlege ved fødeavdelingen i Helse-Bergen

– I 2006 var jeg med å starte opp et pilotprosjekt i Vestfold der 30 kvinnelige rusavhengige pasienter fikk tilbud om gynekologiske undersøkelser og gratis, langtidsvirkende prevensjon. Alle kvinnelige pasienter i LAR eller med alvorlig rusproblem i Vestfold får nå tilbudet. I denne gruppen kan uplanlagte graviditeter komme som resultat av at kvinnene ikke tror de kan bli gravide. Nå er vi i gang med et liknende prosjekt i Bergen, med samme målgruppe.

Suksesskriteriene i begge tilbudene er at det er frivillig å benytte dem. Dessuten at den ellers nokså kostbare prevensjonen er gratis.  Begge steder rekrutterer brukere hverandre. Nåværende retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering anbefaler også at prevensjon bør finansieres offentlig.    

–  Vi har god oversikt over pasientene i LAR og store muligheter til å nå dem med frivillige tiltak som dette.  Kvinner i LAR er like opptatt som andre av å planlegge eventuelle graviditeter og tilrettelegge for en god start for babyene. 

Illustrasjonsfoto

Line Charlotte Kristensen, e
rfaringskonsulent i Aktivitets- og mestringseamet Kragerø kommune

- Jeg fødte selv et barn mens jeg var i LAR.  Jobben min er nå blant annet å støtte familier i tilsvarende situasjon. Man må støtte moren på valgene hun tar, men samtidig sørge for at hun får tilgang til forskningen og de retningslinjene som foreligger. Dette for å gi mor og barn den beste starten de kan få. Kunnskapen varierer veldig fra sted til sted og fra behandler til behandler. Det er et vanskelig tema å veilede og informere om, og viktig at mødrene har tillit til de som skal hjelpe.

Det er vanskelig å bygge denne tilliten når diskusjonen går mellom tvangsretorikk, moralisme og forskning og mange føler seg såret og angrepet. Jeg synes alle som deltar i disse diskusjonene med tildels sterk ordbruk og krasse utsagn bør tenke på at «disse barna» kan være  tenåringer som leser aviser og ser nyhetssendinger, og at mødrene er stigmatiserte nok fra før.

Jeg håper at vi kan bli enige om et felles kunnskapsgrunnlag som alle må forholde seg til, og at dette bygger på forskning og ikke moralisme.

Bilde Gro Løhaugen


Gro Løhaugen, leder for Regional kompetansetjeneste – Medfødte Russkader, Helse Sør-Øst

– Vår tjeneste er åpen for henviste barn med medfødte russkader helt fra 0 til 18 år, men gjennomsnittsalderen er 10 år før de kommer til oss. For mange barn med utfordringer er blir deres vansker tydelige ved overgangen til «storskolen». Da har de ofte vært kasteballer mellom ulike instanser som ikke har sett eller sett etter de nevrologiske skadene som rusbruk i svangerskapet kan medføre. Det er synd at vi kommer inn så sent. Jeg er derfor glad for at fokus på mulige fosterskader er i gang og at både brukerstemmene og klinikernes perspektiv kommer fram. Det er faktisk ikke slik at omsorgssvikt starter i mors mage. Alle vil sitt barns beste.

Bilde av Brit Roland

Brit Roland, seniorrådgiver i Helsedirektoratet

– Jeg arbeider med retningslinjer i Helsedirektoratet og er interessert i prosesser med å utarbeide faglige retningslinjer. Er det å sette ned et konsensuspanel når det oppstår sterke faglige kontroverser rundt enkeltanbefalinger, er en god metode?

– Jeg tror at de som er ansvarlig for denne retningslinjen ønsker å løfte en diskusjon der det har vært fastlåste posisjoner og holdninger, ved å trekke inn et konsensuspanel som kan se problemstillingene med friske øyne, personer som samtidig er faglig sterke. 

Å skifte standpunkt er noe vi sjelden vil. Det er en verdi i seg selv om vi klarer det på bakgrunn av en systematisk oppsummering av kunnskap.