Vi skal inngi tillit og trygghet

Forutsetninger for å lykkes med døgnbasert familiebehandling i TSB, er at lokale hjelpere har gjort godt forarbeid for å motivere pasientene. Det aller viktigste er at samarbeidet med familiene er basert tillit og trygghet, erfarer Haugaland A-senter etter fire år med egen familieavdeling.

Blå Kors Haugaland A-senter bygger ut sitt døgnbaserte tilbud til familier etter fire års virksomhet,

Det var i 2015 at Blå Kors Haugaland A-senter opprettet et døgnbasert behandlingstilbud til gravide og småbarnsforeldre med utfordringer knyttet til rusmiddel- eller medikamentbruk. Da hadde A-senteret tatt imot gravide pasienter i 20 år, men ofte mistet dem av syne etter fødsel.

Ville motvirke sårbar overgang

A-senteret åpnet for skjermet opphold for gravide med vedtak om tilbakehold i svangerskapet (nåværende paragraf 10-3 i Helse og omsorgstjenesteloven) i 1994. Mødrenes og barnas videre forløp etter fødsel var ofte at foreldre og barn fikk tre til seks måneders opphold ved CRUX Solstrand barnevernsenter, en døgnenhet i nærheten av A-senteret. Der ble foreldrenes omsorgsevne utredet. Samtidig mottok de som ønsket det, poliklinisk samtalebehandling ved A-senteret.

– Blant disse tidligere pasientene var det en del foreldre ikke klarte seg så godt etter at de ble overlatt til seg selv med barnet, forteller Geir Henrik Iversen, klinikksjef og pådriver for familieavdelingen.
– For mange ble overgangen fra tett, døgnbasert oppfølging til en selvstendig tilværelse for brå og sårbar.

I 2015, samråd med Helse Vest, opprettet A-senteret derfor et tilbud som sikrer 3-6 måneder opphold fulgt av poliklinisk eller ambulant støtte og oppfølging i minimum to år etter fødsel.
– Å bryte mønstre fra generasjon til generasjon er det mest nyttige vi kan gjøre på rusfeltet, sier den engasjerte klinikksjefen som i 2018 fikk Fagrådets ærespris for godt rusfaglig arbeid.

Gjør mye forarbeid

Gjennomsnittlig tar A-senteret i mot to–tre gravide per år. Belegget til de tre plassene ved familieenheten har vært stabilt siden starten, og i august 2019 flytter den inn et nytt, større bygg.  

Bilde av nybygg for familier ved Haugaland A-senter

Geir Henrik Iversen og Kjersti Strønstad har bygget opp familieavdelingen siden oppstarten i 2015.

 – Vi er svært aktive overfor potensielle henvisere, sier Kjersti Strønstad, psykolog med fagansvar for Familieenheten. – Det betyr å ta jevnlig kontakt med kommuner, rusteam og barnevern med informasjon om døgntilbudet. At barneverntjenester og andre får erfaring med oss én gang, bidrar ofte til at de henviser igjen.

– Dette forarbeidet er nødvendig for at barnevern, rusbehandlere og familie kan bidra til å trygge foreldrene i målgruppen på at dette er en investering i framtiden, understreker Geir Henrik Iversen.
– Å legge seg inn som familie står ikke øverst på ønskelista til noen nybakte foreldre, og å stå i søkelyset for mennesker som har som oppgave å observere deg, gjør ikke ambivalensen mindre. Det er normalt å prøve å beskytte seg selv mot slikt. Forarbeidet med motivasjon må gjøres intensivt, man har kort tid på seg til å overbevise den det gjelder om nytten av å motta hjelp. De som sliter mest, er mest skeptiske til å be om den, av redsel for at barnet vil bli tatt fra dem.

Tillit må komme først

Behandlingen ved avdelingen har et bredt fokus på flere funksjonsområder. Målene i den første fasen etter innleggelse, er stabilisering og tillitsbygging.
– Uten samarbeidsrelasjon basert på tillit i bunnen, kan vi ikke forvente at pasienten skal ha tilstrekkelig utbytte av terapi, understreker psykolog Kjersti Strønstad. Vi har kunnskapsbelegg for å fastslå at intensiteten som en døgnenhet byr på, er den beste settingen for å bygge opp en slik tillit. Døgnbehandlingen byr dessuten på de beste forutsetningene for at vi skal forstå problemet som de enkelte sliter med.
– Sammenliknet med punktobservasjon gir observasjon av hvordan familien samhandler og organiserer seg over tid, et mer fullstendig bilde.

De to understreker at dette fagfeltet er komplisert og krevende.
– Vi jobber ofte i grenselandet mellom pålagte tiltak og frivillige tilbud; - begge deler med  barnets og foreldrens beste for øye. Det fordrer etisk stødighet og at du er gjennomtenkt, understreker klinikksjefen.
– Vi har behov for faglige fellesskap der vi kan reflektere over etiske dilemma knyttet til vårt arbeid, sier Kjersti Strønstad. De ansatte deltar derfor i fora som egner seg for det: Barnevernsenteret og familieambulatoriet i Helse Vest har tett faglig samarbeid, og det nasjonale Familienettverket  har også vært en viktig arena for faglig refleksjon.

Behovet blir ikke mindre

Ifølge Geir Iversen minker ikke behovet for familiebehandling i TSB:
– Toleranseterskelen for bruk av rusmidler i samfunnet synker, også hos kvinner i fertil alder, minner han om. – Vi vet at det det er en betydelig underrapportering av alkoholbruk under svangerskapet, men helsepersonell har økt oppmerksomhet på alkoholens rolle og vi kan håpe at flere foreldre får hjelp slik at omfanget av alkoholrelaterte fosterskader begrenses.

– I tillegg vet vi mer og mer om hvor kritisk svangerskapet og den aller første spebarnsfasen er for senere tilknytning, og at innsatsen må være massiv i disse fasene for at barnet skal ha nytte av den.