Hvilken nytte gir feedbackmålinger i kollektivbehandling?

Har feedbackverktøy en plass i kollektivbehandling? Ja, hvis de kan støtte opp under gruppedynamiske prosesser og den enkeltes målstyring, mener kollektivmedarbeiderne Kaja Roland Lund og Marte Rossing.

 Kaja Roland Lund (tv) og Marte Rossing ser nytte av feedback-verktøy - også i kollektivsammenheng. 

Vi treffer Kaja Roland Lund og Marte Rossing under Nasjonal kompetansetjeneste TSBs kurs om feedbackverktøy. Som medarbeidere ved Fossumkollektivet har de en arbeidshverdag som er ulik mange andres – selv innen TSB: De medlever med kollektivbeboerne: Marte Louise i innkjøringsfasen av oppholdet, Kaja i midt- og sluttfasen. Hvilken nytte har de av feedback-verktøy i denne behandlingsformen?   

Overflødig å måle feedback?

– Vi blir veldig godt kjent med beboerne. Hele poenget med kollektivbehandling er å avkle seg rollen man får i rusbrukermiljøene,  kunne være seg selv og erkjenne styrker og sårbarheter.  Samt at gruppen driver hver enkelt framover, forklarer de to sykepleierne.
– Gjør kjennskapen til hver enkelt beboer gjennom medleverfellesskapet at feedbackmålinger blir overflødige?    
– Nei, det vil vi ikke si.  Vi trenger kartleggingsinstrumenter for å vurdere hvor den enkelte eleven står. Men det må ikke forveksles med å måle beboernes tilfredshet eller fornøydhet. Få er fornøyde hele veien i endringsbasert behandling. De kan være «flate» og avstengte når de kommer inn og omvendt  – følsomme og sårbare –  når de kommer ut. Å dømme etter kartleggingsinstrumenter som for eksempel ASEBA[1], har noen det «verre» etter en tid i kollektivbehandling, målt etter tradisjonelle sykdomskriterier, sier de to.

– På et overfladisk plan er det heller ikke lett å måle om det er en fungerende allianse mellom beboerne og medleverne. Under noen tøffe perioder i beboerens opphold kan de hate oss. Men verktøy som går dypere og fanger opp og lar oss undre oss sammen over hendelser og prosesser, kan styrke relasjonen.   

Sjekke måloppnåelse

– Den viktige gevinsten av å bruke feedbackverktøy, er å få en avsjekk av om hvor langt beboerne er fra å nå målene sine, og hvor viktig de selv synes det er å nå målene. Til det formålet gjennomfører vi resultatmålinger en gang i måneden, forteller Kaja Roland Lund. Alle har et overordnet mål om å ivareta egen rusfrihet og mestre et rusfritt liv. Det er store mål, som det er viktig å nyansere til noen som er innen rekkevidde. For eksempel å dra på ukentlige NA-møter, arbeide med de 12-trinn, ha ukentlige individualsamtaler og benytte seg av gruppebehandlinger.

– Hvilke feedbackverktøy er mest brukbare til deres formål?
– Det kan virke som om mange slike verktøy tar sikte på å måle temperaturen i individuelle behandler–pasientrelasjoner, sier Marthe Rossing. – For oss er det viktig å måle gruppedynamiske prosesser eller hvor godt beboerne samspiller med hverandre.  Et tegn på at det terapeutiske arbeidet i et kollektiv er godt, er om det fører til den enkelte bidrar i det kollektive samspillet og ikke blir passive og selvsentrerte.

Fare for endringstretthet

De to deltar på kurs sammen med ledere og fagmedarbeidere i kollektivet. Feedbackverktøy er ikke det eneste kvalitetssiktringstiltaket som kollektivet skal implementere i tiden som kommer; pakkeforløp og andre faglige føringer står også for tur.
 – Det er mye som skal implementeres på én gang i rusfeltet og mye krav til nye prosedyrer og dokumentasjon av arbeidet. Så mye at ansatte kan risikere å bli endringstrette, frykter de to.
– Den eneste måten å motvirke tretthet og oppgitthet er gjennom at ansatte får en dypere forståelse av hvorfor endringen er nødvendig.
– Finn ut hvor de ansattes engasjement ligger og begynn der, er de to sykepleiernes råd til de som har ansvar for implementeringsarbeidet. – Da det viktig at ansatte og ledere setter seg inn i tiltakene sammen og gir hverandre tilbakemeldinger underveis i prosessen.   

Bilde av Fossumkollektiver

Fossumkollektivet (Foto: Fossumkollektivet)

[1] ASEBA (Achenbach System of Empirically Based Assessment) er et omfattende forskningsbasert kartleggingsinstrument som brukes i en helhetlig vurdering av psykopatologi hos barn og unge.