LAR-konferansen oppsummerte 20 år med LAR

18. og 19. oktober 2018 ønsket Oslo universitetssykehus og SERAF velkommen til 700 brukere, klinikere og forskere som deltok på årets LAR-konferanse på MEET Ullevaal. Programmet bar preg av at LAR-behandlingen er 20 år i år.

 

Den nasjonale LAR-konferansen som i år ble arrangert for tolvte gang, er oppkalt etter behandlingsformen Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og er blitt avholdt hvert andre år siden år 2000. Konferansen er etter hvert er blitt en merkevare og samler flere deltakere enn noen annen konferanse på rusfagområdet.  Så også i år.

Fra LAR til TSB

De første årene var konferansens innhold konsentrert om LAR, men nå er tematikken utvidet til å gjelde behandling og oppfølging av pasienter på hele rusfagområdet. Fram til i år har Seksjon ruspoliklinikker forberedt konferansen sammen med en konferansekomite med representanter fra blant andre SERAF Senter for rus og avhengighetsforskning , Avdeling rus- og avhengighetsbehandling (ARA) og brukerrådet i ARA. I år hadde Nasjonal kompetansetjeneste TSB ansvaret for forberedelse og avvikling. I ryggen hadde de en komite med omtrent samme sammensetning som årene før. I tillegg var Velferdsetaten i Oslo med på programsiden.

Jubilerte med bruker- og forskerstemmer

I LAR-behandlingens 20. år fikk suksesser og utfordringer med medikamentell behandling stor plass. Siden starten i 1998 har til sammen 12 000 personer fått LAR-behandling. Pasientantallet er tidoblet - fra 700 til godt over 7000 pasienter. Behandlingen har blitt sterkt integrert i spesialisthelsetjenesten og pasientrettighetene gjort sterkere gjeldende.

På konferansen ble erfaringer med LAR oppsummert av brukere, klinikere og forskere. En av «LAR-stemmene» var Lise Aasmundstad, som delte personlige erfaringer med LAR. Det ble fanget opp av nettsiden rus.no

Forskerne peker på at dødeligheten blant LAR-pasienter er 50 prosent lavere enn blant de som ventet på behandling. Tilbudet når en drøy halvdel av målgruppen - opiatavhengige i Norge. I undersøkelser sier om lag 50 prosent at de er fornøyde med tilbudet, men mange savner å anspores til aktivitet og økt livskvalitet. Gjennomsnittsalderen er økt med 10 år fra pasientkartleggingen av LAR startet, og aldsersrelaterte helse- og livsutfordringer står høyt på den kliniske dagsordenen.

Mye oppe samtidig  

Årets program var svært omfattende med nesten 30 arrangementer fordelt på to dager, noen samtidige. Det var 18 ulike parallellseminarer å velge blant, om tema som sosial innovasjon, fysisk aktivitet, rusreform, smertelindring. Presentasjonene finner du her.

Seks deltakere

Seks av deltakerne hadde disse refleksjonene om konferansens innhold:

Bilde av Ola Sollie og Jørn Bendiksen

Sykepleier Ola Sollie (th): – Det blir stadig større bredde i temaene som konferansen tar opp. Fokus på deltakelse i samfunnet blir tydeligere. Det er også fint å føle litt på «pisken» til å gjennomføre pakkeforløp og andre nasjonale fagutviklingsløp.

Overlege Jørn Bendiksen (tv) : – Fint å få farmakologisk informasjon om bruk av opioider og benzodiazepiner blant pasienter i LAR.

Bilde av Jenny Teigene og Ronny Bjørnestad

Daglig leder for ProLAR Nett Ronny Bjørnestad (th): – Konferansen tar opp mange gode faglige tema, men minner oss også om at mye er ugjort før LAR møter alle behovene til brukerne: aller mest i forhold til samhandling og fornying av tilbudene. – Det vises mye politisk vilje til å gjøre tilbudene bedre, men likevel tar prosessene tid.

Product Manager Jenny Teigene, dne pharma as (tv):  – Kunne ønske at medikamentutviklingen i LAR hadde en mer sentral plass på dagsorden på en slik nasjonal møteplass.  Med unntak av naltrekson mangler diskusjonen om nye medikamenter i LAR.  

Bilde av Kari Hatletvedt og Trude Munkvold
Avdelingsleder ved NAV Bergenhus Kari Hatletvedt (tv):  – Å delta på en slik konferanse gir inspirasjon. Flott å treffe andre folk som jobber med vår målgruppe, men som vi ikke har sjanse til å møte til daglig. Det er også flott at ungdom og tidlig intervensjon er tema på en slik konferanse – ikke bare «tunge» kliniske spørsmål.

Ruskonsulent i NAV Bergenhus Trude Munkvold (th):  – Fikk mange tips i arbeidet med å bygge opp et aktivitetstilbud i Bergen for brukere som har rusmestring. Hadde for eksempel nytte av seminaret om fysisk aktivitet som del av behandling, IPS og innovasjon og mestring.