Legemiddelassistert rehabilitering i 20 år

Fra 700 til vel 7000 pasienter. Fra særtiltak til integrert del av spesialisthelsetjenesten. Fra rigid til mer modernisert. På 20 år har Legemiddelassistert rehabilitering i Norge (LAR) skiftet karakter. Her er noen av milepælene som LAR har nådd.

Demonstasjoner for metadonbehandling på midten av 1990-tallet. (Foto: Stoffmisbruk)

Til sammen 12000 personer har mottatt LAR-behandling siden oppstarten i 1998. Her er noen glimt fra milepæler som brukere og forskere vitnet under årets LAR-konferanse.

1998: Opioidavhengige tilbys substitusjonsbehandling  

Etter to prøveprosjekt (Hiv-Met fra 1991og MiO 1994–1997) vedtar Stortinget at «metadonassistert rehabilitering» skal bli et landsdekkende tilbud. Tidligere Behandlingen reguleres først av midlertidige forskrifter og rundskriv, og tilbys kun via særlige statlige sentra. 
Målgruppen er opioidavhengige «som ikke kan nyttiggjøre seg annen behandling». Planene anslår at  den aktuelle målgruppen er ca. 700 i Norge. Det første året starter 200 i «MAR».

2001: Den første statusrapporten

MARIO – Senter for medikamentassistert rehabilitering i Oslo, gir ut den første av de årlige statusrapportene om MAR, en pasientkartlegging utarbeidet i tett samarbeid med klinikere og pasienter. Ved utgangen av 2000 var 1072 pasienter i behandling. Ventelistene er likevel lange. Gjennomsnittsalderen er drøyt 35 år, ifølge statusrapporten.

2004: LAR evalueres

Helse- og omsorgsdepartementet tar initiativ til å evaluere LAR. Rapporten peker på at ikke alle LAR-brukere kommer seg ut av belastede rusmiljøer og er fullt ut rusfrie og «sosialt og yrkesmessig rehabiliterte». Lyspunkter er at svært få pasienter i LAR dør av overdoser, mange har det bedre fysisk og sosialt og mange takker LAR for at de fortsatt er i live.

 

2004: Brukerorganisasjoner kommer

MARBORG (Medikament Assistert Rehabiliterings Bruker Organisasjon) organiserer mennesker i LAR- behandling i Nord-Norge. Nasjonalt dannes brukerorganisasjonen LAR Nett Norge.

2004: Rusavhengige får pasientrettigheter

Rusreformen gir ruspasienter pasientstatus i et nyopprettet spesialisthelseområde: tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Med pasientstatus følger rett til informasjon om og medvirkning i utforming av behandlingen, innsyn i journal og fritt sykehusvalg, dog med visse varslede begrensinger for LAR-pasienter.  

Se intervju med Ivar Skeie, overlege LAR Sykehuset Innlandet (1 min 17 sek)

 

2005: Arbeidet med nasjonal faglig retningslinje for LAR starter

Helsedirektoratet starter arbeidet med å utarbeide en nasjonal faglig retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering, med formål å implementere pasientrettighetene best mulig i LAR, sikre likeartet behandlingspraksis i hele landet, og gjøre slutt på praksis med å skrive ut pasienter på grunn av deres atferd. Se intervju med Martin Blindheim, seniorrådgiver Helsedirektoratet, som ledet arbeidet (1 min 24 sek)

 

2007: proLAR Norge ser dagens lys

Den nasjonale pasient- og brukerorganisasjonen dannes med formål å ivareta LAR-gruppens rettigheter og øke fokus på de mulighetene som ligger i LAR. Blant organisasjonens fanesaker er å hindre stigmatisering og «mørk» debatt der metadon og subutex/buprenorfin blir sett som «svarteper» innen ordinær rusbehandling.

2009: Helse- og omsorgsdepartementet gir ut egen forskrift for LAR

Forskrift om legemiddelassistert rehabilitering (LAR-forskriften) regulerer formål, inntak, utskrivning og kontrolltiltak knyttet til LAR. LAR-forskriften gir formelt hjemmel for kontroll med utlevering og overvåket inntak av legemiddelet, samt muligheter for å ta prøver av pasienten til kontrollformål.

2010: Lasso starter opp

Et samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste og kommune etableres ved Dalsbergstiens hus i Oslo, bemannet av leger fra TSB og kommunalt ansatte. Skal oppnå at brukere med lite kontroll over sin rusbruk skal motta LAR-legemidler, i første omgang uten formell rettighetsvurdering. Den eneste formelle begrensningen er at behandlingen skal være «medisinsk sett forsvarlig».

2011: LAR-retningslinjen kommer

Den første nasjonale faglige retningslinjen – Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ved opioidavhengighet erstatter det særlige rammeverket som i 1998. Behandlingen i LAR skal være et trepartsamarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, sosialtjenesten i kommunen og primærhelsetjenesten, med pasienten i midten. Indikasjonen for LAR skal være opioidavhengighet. «Inkluderingsregler» erstattes med vanlige henvisningsrutiner og vurderinger av rett til helsehjelp i TSB.   

Bide av forside

Utsnitt fra forsiden av LAR-retningslinjen

2014: Bruker-til-bruker undersøkelse

En bruker-til-bruker undersøkelse  utført av ProLAR Norge (Nå: ProLAR Nett) basert på 1000 besvarte spørreskjema, viser som hovedtendens at pasientene er tilfredse med LAR, men flere er misfornøyde med oppfølging fra NAV. Til daglig sliter mange med lite sosial kontakt og tilhørighet. 40 prosent ønsket å komme i arbeid eller utdanning. Mange ønsker mer brukermedvirkning og i større grad å bli behandlet på lik linje med andre pasienter.  «LAR-systemet» oppleves som for lite fleksibelt.

Bilde av Ronny Bjørnestad på scene

Leder for ProLAR Nett legger fram undersøkelsen på LAR-konferansen 2016

2015: Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020)

Opptrappingsplanen inneholder forventning om at alle helseforetak skal utvikle lavterskel LAR modeller etter modell fra LASSO. Slike tiltak etableres i Bergen, Stavanger, Vestfold og Østfold.

2016: LAR runder 4000 pasienter

Antallet pasienter i LAR er 4000. Omfang av personer med problematisk opioidbruk i Norge beregnes å være mellom 7700 og 9000 (Rusmidler i Norge 2016). Det anslås derfor at omtrent like mange opiatavhengige er i som utenfor behandling. Noe under hver tiende pasient avslutter sin LAR-behandling årlig.

Bilde av venterom

Det nye LAR-tilbudet i Helgelandssykehuset, i Mo i Rana (foto Merethe Myrvang)

2018: Heroin inn i LAR?

Etter en utredningsfase ber Regjeringen Helsedirektoratet om å utarbeide et forslag til hvordan et forsøk med heroinassistert behandling (HAB) kan gjennomføres innenfor dagens LAR-ordning blant annet med trepartssamarbeidet som LAR består av i dag.

2018: Samling av brukerorganisasjonene 

LarNett Norge og proLAR slår seg sammen til én stor organisasjon: ProLAR-Nett.

2018: LAR 20 år markeres

Erfaringer med LAR oppsummeres av brukere, klinikere og forskere under LAR-konferansen 2018. ansvar for LAR i helseforetakene som medfører at pr i dag har alle fylker i Norge egne LAR-tiltak som del av tilbudet for opioidavhengige. Mange av tendensene er stabile: Dødeligheten blant LAR-pasienter er fortsatt 50 prosent lavere enn blant de som ventet på behandling, Heroindødsfallene er redusert fra 400 i år 2000 til godt under 100 i året. LAR når fortsatt en drøy halvdel av målgruppen for LAR i Norge.

Nye tema er aldring i LAR, ettersom gjennomsnittsalderen er økt med 10 år fra pasientkartleggingen av LAR startet i år 2000. I undersøkelser sier om lag 50 prosent at de er fornøyde med tilbudet og mange savner aktivitet.

Ønske for framtiden

Gabrielle Welle-Strand har som seniorrådgiver i Helsedirektoratet fulgt utviklingen av LAR tett. Her er hennes ønske for LAR for framtiden. (Lengde 1 min 10 sek)