– Min kongstanke er at TSB blir fullverdig

Guri Spilhaugs kongstanke er at TSB blir en fullverdig og synlig spesialisthelsetjeneste som dekker alle pasientenes behov og der tjenestetilbudet er lett å finne for alle, både pasienter, pårørende, henvisere og – ikke minst – kolleger i annen spesialisthelsetjeneste.

Å gjøre tverrfagligheten reell er ledd i Guri Spilhaugs kongstanke (Fotomontasje: Merete Berg Toreg).

– Som andre ledere opplever også jeg at hverdagene fylles opp «av seg selv», innrømmer Guri Spilhaug, nyslått leder for Nasjonal kompetansetjeneste TSB. – Da må jeg minne meg selv på hvorfor jeg er her og hva jeg vil oppnå.

Spilhaugs kongstanke er i tråd med målene med rusreformen fra 2004. Den har også vært en viktig drivkraft for henne i tidligere verv og arbeid, blant annet for Legeforeningen og Helsedirektoratet. I rusreformens hittil 15 år lange historie, har rusfeltet beveget seg fra et felt med mange trekk av veldedighet og særomsorg til et tverrfaglig spesialisert fagområde i spesialisthelsetjenesten med egne spesialiseringsløp for leger og psykologer. Men hvordan kan hun nå bringe prosessen videre via lederposisjonen i Nasjonal kompetansetjeneste TSB?

Pasientrettigheter og sørge-for-ansvar

Guri Spilhaug minner om at vi ikke er helt i mål med sentrale elementer i rusreformen:

  • At TSBs pasienter har de samme reelle rettighetene etter Pasient- og brukerrettighetsloven som alle andre pasienter

  • At spesialisthelsetjenesten ved helseforetakene sørger for at TSB-tilbud på alle nivåer (akutt, poliklinisk/ambulant og døgnbehandling), er tilgjengelig for alle pasienter

  • At TSB er et fullverdig helsefagområde som gjenfinnes i organisasjonsstrukturen i alle landets helseforetak, på lik linje med somatikk og psykisk helsevern.

  • At tverrfagligheten blir reell

Holdninger spiller inn

En forutsetning for at kongstanken fullt ut realiseres, er ifølge Guri Spilhaug at befolkningens og beslutningstakeres holdninger til personer med ruslidelse, og derigjennom til TSB, endres.
– Avhengighet er en reell tilstand og utgjør en sterk makt i livene til de det gjelder. De færreste klarer uten videre å si nei til rusmidler eller annen avhengighetsskapende aktivitet.
– Det er dessverre vanlig å kategorisere ruspasienter som «de andre», helt ulike oss selv. I virkeligheten er det glidende overganger mellom rusvaner som forbindes med det gode liv og et problemfylt forhold til alkohol- og medikamenter. Rusmidler– først og fremst alkohol – har betydning for utvikling av 60 somatiske sykdommer. Gjennom media oppfordret Helsedirektoratet oss nylig til å snakke om alkohol. Å gjøre det vil gi store helseøkonomiske gevinster. Folk har rett til å få informasjon og råd når de beveger seg inn i en helsemessig risikosone. Å gi dem det, er en oppgave på lik linje med andre i spesialisthelsetjenesten.

Intensjonen med pakkeforløp

– Hvordan vil du styrke pasientrollen i TSB?
– Noe av det første vi må spørre pasienten om, er «Hva vil du med denne behandlingsinnsatsen?», og gjennom hele forløpet må vi gjenta spørsmål som «Er vi på rett spor, vil du nå ditt mål med denne behandlingen?». Vi må forsikre oss om at pasient og behandler har samme mål. Det er en hovedintensjon med pakkeforløp på rus- og psykisk helsefeltet. Å implementere pakkeforløpene betyr derfor å sette pasienten i sentrum, ikke helsebyråkratiets koder og dokumentasjonskrav. 

Kloke svar

Hvordan vil du gjøre TSB mer tilgjengelig for befolkningen?
– Det er vanskeligere å finne fram til de lokale behandlingstilbudene med et fleksibelt og individuelt tilpasset innhold enn til døgnbasert behandling. Jeg tror at et godt bemannet og stabilt henvisningsmottak spiller en spesielt viktig rolle i helseforetakenes avdelinger for rus- og avhengighetsbehandling. Én dør inn til reell spesialistkompetanse i TSB i hele landet 24/7 er et krevende mål i vårt langstrakte land, men kloke svar fra et erfarent vurderingsteam eller henvisningsmottak er oppnåelig!  

Speider etter hvite felt på kartet

– Hvordan kan du påvirke helseforetakene til å gjøre organiseringen av TSB mer tydelig og gjenkjennbar?
– TSB-tjenestene må organiseres slik vi kjenner andre helsefagområder; i akutt-tilbud, poliklinikk og døgnbasert behandling. Både offentlige tjenester og private tjenester med alle typer avtaleforhold må inngå i denne helheten. Ved å sette tydelig organisering og struktur på dagsorden kan vi  oppdage hvite felter på kartet; at noe mangler for at tjenestene skal dekke helheten.

Guri Spilhaug skal delta på lederkonferansen i september, denne gangen som leder av NK TSB.
– Jeg gleder meg til å diskutere kongstanken med andre ledere, og ser fram til å være del av det som ser ut til å bli en struktur for lederstøtte i TSB! sier hun.