– Styrk rollen til vurderingsteamene!

En kartlegging av vel 60 vurderingsteam viser at ikke alle fungerer etter hensikten, som døråpner til hele TSB og med fokus på tverrfaglighet. Mange ansatte i vurderingsteam ønsker en forsterket rolle som «los» for pasient og henviser inn til rett behandling.

Nasjonal kompetansetjeneste TSB har utført kartleggingen av vel 60 vurderingsteam i Norge og presenterer den i en ny utgave av tjenestens skriftserie, der ulike aktører kommenterer funnene.

Unik modell

At pasienthenvisninger vurderes kollektivt av et tverrfaglig sammensatt team, er unikt for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB). I andre deler av  spesialisthelsetjenesten kan tilsvarende vurderinger gjøres av én overlege, mens i TSB skal vurderingsteam med medi­sinsk, sosialfaglig og psykologfaglig kompetanse involveres. Begrunnelsen for «TSB-modellen» er at pasienter ofte har sammensatte utfordringer og komorbide tilstander som behandlingen må møte samtidig. Dette og andre prioriteringsvilkår går fram av en egen prioriteringsveileder for TSB .

«Hele utfordringsbildet»

Foto Halstein Oskarsen

– Hensikten med vurderingsteamene er å åpne porten til TSB, tilby behandling på riktig nivå, ordne køen og sikre at behandlingstilbudet  møter hele utfordrings­bildet til pasienten, sier Halstein Oskarsen, fra Vestre Viken (bilde), i skriftserieutgaven. Han deltar i en ressursgruppe for prosjektet TSB i Norge, som planla kartleggingen. Den ble gjennomført høsten 2019, og beskriver hvordan de ulike teamene rettighetsvurderer henvis­ningene de får og hvordan de opplever sin rolle.


Store ulikheter

Det er opp til de regionale helseforetakene å avgjøre hvordan de vil organisere vurderingsar­beidet. Regionene har i sin tur gitt sine helseforetak stor grad av fri­het til å velge organiseringsmåte, så fremt prioriteringsveilederen følges. Foretakene organiserer arbeidet ulikt, ifølge kartleggingen. Bare litt over halvparten av teamene rettig­hetsvurderer til all behandling som tilbys innenfor TSB, og den tverrfaglige representasjonen i teamet er ikke alltid reell. I hvilken grad teamene har en rolle i den videre koordineringen av pasientforløpet varierer også.

Hovedfunnene er

  • Ett av ti team er ikke reelt tverrfaglig sammensatt med både medi­sinsk, sosialfaglig og psykologfaglig kompetanse, der enten psykolog eller lege er spesialist.
  • 25 prosent av teamene vurderer bare rett til eget tilbud.
  • Organisatorisk plassering varierer betydelig fra sted til sted.

Graf

Figur: Bare 53 prosent av vurderingsteamene vurderer rett til all TSB, og 25 prosent vurderer kun rett til tilbud i behandlingsenheten der det er lokalisert.

Konsekvenser for pasienten

Foto Guri Spilhaug
– En konsekvens av å være så ulikt organisert kan være at det er vanskelig for pasienter og henvisere å finne frem til tilbudene i TSB, sier Guri Spilhaug i Nasjonal kompetansetjeneste TSB (bilde).

En konsekvens av at mange team kun vurderer til seg selv, kan være at færre pasienter enn de som kanskje ønsker det, benytter fritt  behandlingsvalg.



Foto Ronny Bjørnestad
– Det mest typiske er at pasienter som blir henvist til rusbehandling takker ja til tilbud om behandling innenfor helseforetaket han eller hun sokner til, kommenterer leder i ProLAR Nett Ronny Bjørnestad (bilde).
– Det er litt kronglete, men ikke umulig, å praktisere fritt valg av behandlingssted.

 



Mange ufullstendige henvisinger

Kartleggingen inkluderte også spørsmål om hvilke sentrale utfordringer vurderingsteamene selv opplever å ha. 15 prosent svarer at det kan oppstå uenigheter med psykisk helsevern (PHV) om hvor pasienter med samtidig rus og psykisk lidelse (ROP) skal ha sin primærkontakt og hvilket pakkeforløp de skal registreres i. 

Foto Trine Lise Johannsen
To tredjedeler av vurderingsteamene oppgir lite utfyllende henvisninger som store utfordringer i vurderingsarbeidet. I heftet beskriver Trine Lise Johannesen (bilde)  ulike metoder henvisningsmottaket ved Oslo universitetssykehus bruker for å løse denne utfordringen.

Mange av de som blir spurt, ønsker mer samarbeid for felles undervisning og erfaringsutveksling mellom teamene. Det kan bidra til å harmonisere vurderingspraksis og sikre at pasienter blir rettighetsvurdert mer likt på tvers av regioner og organisasjoner.

Sentraliseringsgevinst?

En trend er at vurderingsteamene sentraliseres i helseforetakene. Fordelen med sentrale team kan være å sikre tilstrekkelig kompetanse i teamene og at de får «meng­detrening» i rettighetsvurderinger, inkludert oversikt over all relevant behandling som tilbys. De som har sentralisert virksomheten tror det vil bidra til mindre uønsket variasjon i praktise­ring av prioriteringsvilkårene og best mulig utnyttelse av behandlingskapasiteten.

Ruben sletteng

– Færre vurderingsteam har gitt mindre variasjon i vur­deringene og dermed mer likeverdige tilbud, sier Ruben Sletteng, avdelingsleder ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF . Andre ledere uttrykker at desentraliserte modeller har andre fordeler.

En tendens er at færre private avtaleparter blir delegert myndighet fra RHF-et til å utføre rettighetsvurderinger til TSB. Da kartleggingen ble gjort høsten 2019 var det bare sju private avtaleparter som hadde vurderingsteam tilknyttet sin virksomhet.

Pakkeforløp aktualiserer  

Skriftserieutgaven beskriver hvordan noen team har omorganisert sin praksis som følge av innføring av pakkeforløp. Det gjelder blant annet Helse Stavanger der vurderingsteamets mandat er utvidet og teamet inngår i et Inntak- og oppstartsteam med ansvar for både rettighetsvurderinger og første fase av pakkeforløp.

– Innføringen av pakkeforløp vil kunne endre rollen til flere vurderingsteam fremover. De kan ha en sentral rolle i den innledende fasen i pakkeforløp TSB hvor pasientene skal kartlegges og på senere tidspunkt når pasienten skal involveres i den videre behandlingsplanen, sier Guri Spilhaug. – Et slikt utviklingsarbeid vil NK TSB gjerne være med på! Vurderingsteamene kan i enda større grad være en fagressurs for hele TSB-avdelinger, en «los» for pasient og henviser inn til rett behandling og en ressurs primærhelsetjenesten.

Se også: