Brukerråd i TSB

Kunnskapsbasert praksis innebærer at tjenestene tar utgangspunkt i forskning, klinisk erfaring og brukererfaring. Det er derfor en nasjonal anbefaling å ha brukerråd på alle relevante nivå for å sikre brukermedvirkning på systemnivå.

Illustrasjonsfoto

I kartleggingen av brukerråd for TSB i 2021 oppgir 45 prosent av landets TSB-virksomheter at de har eget brukerråd. I 2014 oppga 21 prosent av lederne i TSB det samme. Det er øverste TSB-leder i helseforetakene og øverste leder for private samarbeidsparter og fritt behandlingsvalgsleverandører som har besvart undersøkelsen.

Se «statusark» for brukerråd i TSB (PDF)

Hvorfor ikke brukerråd?

Vi har snakket med Erik Torjussen fra brukerorganisasjonen A-larm. Han er en erfaren brukerrepresentant og gjennomførte den første kartleggingen av brukermedvirkning i TSB i 2014.

Erik Torjussen

– Nesten halvparten av landets TSB-virksomheter har nå eget brukerråd. Hva tenker du om dette?

– Vi er på riktig vei, men det går for seint. Vi må ikke glemme at rapporten «Brukermedvirkning i TSB – en myte» kom ti år etter at TSB var blitt en del av spesialisthelsetjenesten. Nå har enda syv år gått, sier Erik Torjussen fra brukerorganisasjonen A-larm.

Torjussen intervjuet TSB-ledere i forbindelse med kartleggingen i 2014, og tror årsakene til at det fremdeles er så mange som ikke har etablert egne brukerråd, er de samme. Det kan være holdninger hos de ansatte (trengs det brukermedvirkning på vårt nivå?), manglende kunnskap om styringskrav (er det en forventning til at vi skal ha brukermedvirkning på vårt nivå?) eller praktiske utfordringer (er det tilgjengelige brukerrepresentanter som kan sitte i vårt brukerråd?).

– Mange ser ikke nytten av brukerråd. Det handler ikke om vond vilje, men manglende kunnskap og forståelse om hva det egentlig dreier seg om, sier Torjussen, og legger til at mange nok også har et syn på brukerrepresentanter som rabulister.

– Det som forbauser meg er at ledere ikke tar føringene i nasjonale faglige retningslinjer, pakkeforløp og tilsyn enda mer på alvor. Føringene har jo bare blitt sterkere og sterkere. Mitt inntrykk er at de regionale helseforetakene følger opp de private avtalepartenes innfrielse av forventninger i nasjonale føringer, mens helseforetakene i større grad styrer seg selv.

Kan en tillitsvalgtordning erstatte brukerrådets funksjon?

I forbindelse med kartleggingen, både i 2021 og i 2014, viste mange av dem som ikke har eget brukerråd for TSB til at de har en form for tillitsvalgtordning som ivaretar oppgavene til et brukerråd.

– Dette er to ulike roller, påpeker Torjussen. – Tjenestene kan gjerne ha begge ordningene, men det ene utelukker ikke det andre. Tillitsvalgte fungerer som talspersoner for pasienter som er i behandling og har fokus på det som skjer her og nå. Et brukerråd består av representanter oppnevnt av bruker- og pårørendeorganisasjoner som skal arbeide strategisk, og bør ha fått opplæring i rollen.

Hvorfor og hvordan etablere brukerråd?

Brukerråd kan være en verdifull ressurs for lederskapet i TSB. Bruker- og pårørendeorganisasjonene på rusfeltet bidrar gjerne med å etablere brukerråd. Torjussen oppfordrer derfor ledere til å invitere én eller flere representanter fra organisasjonene og starte en prosess. Dette kan utføres fysisk, på telefon eller digitalt.

– Vi snakker gjerne med ledere om hvordan vi i fellesskap skal få til å etablere brukerråd i alle TSB-virksomheter i landet, avslutter Torjussen.

Nasjonal kompetansetjeneste TSB spurte to TSB-ledere om de vil følge oppfordringen fra Erik Torjussen om å ta kontakt med brukerorganisasjonene for å starte prosess med å få etablert brukerråd hos seg:

Jon Aasmund Sandsberg

Jon Aasmund Sandsberg, avdelingsleder ARA, Sykehuset Østfold

– Vi er en del av en felles klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling som nå skal opprette et felles brukerråd hvor også representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjonene fra rusfeltet vil ha en sentral plass. Endringen er ment å sikre en mer systematisk dialog med brukerorganisasjonene også innenfor TSB. Det er et ønske om at det gjennom dette springer ut tiltak som kan forbedre brukermedvirkningen i vår avdeling.


 

 

 

Kari Remø Nesseth

Kari Remø Nesseth, avdelingsleder i Avdeling for TSB, Helse Møre og Romsdal

– Vi samarbeider godt med det sentrale brukerrådet i Helse Møre og Romsdal. Vår erfaring er at det er fint med et felles brukerråd også fordi at det bidrar til at rus i større grad blir tema i somatikken. Det har vært praktisk vanskelig å få til eget brukerråd for TSB, og dagens ordning fungerer bra. Vi har faste representanter med i ulike råd på klinikknivå, som f.eks. samarbeidsråd og kvalitetsråd. I tillegg er brukerrepresentanter også inne i utviklingsarbeid og ulike prosjekter. Vi har over mange år hatt tilbud om brukerstyrte innleggelser ved behandlingstilbudene i Ålesund og Molde. Det bruker vi aktivt og har positive erfaringer med.


 


Nyttige lenker: