Helsenorge

Brukerstyrte innleggelser i TSB

Nasjonale faglige retningslinjer og helseforetakenes oppdragsbrev legger føringer for etablering av brukerstyrte senger. Nasjonal kompetansetjeneste TSB har kartlagt status for pasientenes tilgang til brukerstyrte innleggelser i TSB.

Foto: Merete Berg Toreg

​Brukerstyrte innleggelser er en ordning for pasienter som er skrevet ut av døgnbehandling. Den innebærer at de har en avtale om at de på få dagers varsel kan komme tilbake og benytte «sitt» behandlingssted for en avgrenset tidsperiode. Det er den enkelte pasient som selv tar ansvar for om og når hen trenger støtte eller behandling med en døgninnleggelse. Målet med å tilby brukerstyrte innleggelser er å forebygge tilbakefall, og er ofte en del av pasientens kriseplan.

Kartleggingen av brukerstyrte senger fra 2021 viser at åtte av 19 helseforetak/to private sykehus i dag har tilbud om brukerstyrt innleggelse. Ikke alle disse har øremerkede senger til formålet. Blant tilbyderne av brukerstyrte innleggelser, er det en overvekt av private samarbeidsparter i Helse Sør-Øst.

Blå Kors Haugaland A-senter er blant dem med positive erfaringer med brukerstyrte innleggelser. Av institusjonens 33 døgnplasser er i overkant av 10 prosent til enhver tid belagt av pasienter med avtale om brukerstyrt innleggelse. Les mer om Blå Kors Haugaland A-senters erfaringer her: Slik innførte vi brukerstyrt innleggelse

Har din TSB-virksomhet beskrevet erfaringer med brukerstyrt innleggelse? Tips oss gjerne på tsb@ous-hf.no.

Ulike holdninger om brukerstyrte senger

Vi har snakket med Erik Torjussen fra brukerorganisasjonen A-larm. Han er en erfaren brukerrepresentant og gjennomførte den første kartleggingen av brukermedvirkning i TSB i 2014.

Erik Torjussen

– Hva er din vurdering av status på brukerstyrte plasser innenfor TSB?
– Status er for dårlig, slår Torjussen fast. – At pasienter får tilgang til brukerstyrte innleggelser er en sterk anbefaling, men problemet er at det likevel ikke er lovpålagt. Det er stor forskjell i hvordan tjenestene oppfatter sterke anbefalinger.

– Jeg legger merke til at de private/ideelle tilbyderne i større grad enn helseforetakene etablerer tilbud om brukerstyrt innleggelse. Dette tror jeg har med holdninger å gjøre, og manglende forståelse blant helseforetaksledere om hva en brukerstyrt seng er til for, fortsetter han.

– Intensjonen er ikke nødvendigvis at sengen skal bli brukt, men at den er tilgjengelig når pasientene selv mener de trenger det. Pasienter som kommer i vanskelige og sårbare livssituasjoner når de skrives ut fra døgnbehandling eller ved høytider og i ferier, er ett eksempel. Poenget er at ordningen skal oppleves som støttende og motiverende, og tjene som et sikkerhetsnett når pasienten føler seg utrygg eller trenger det av andre grunner. Det er brukermedvirkning i praksis.

Brukerstyrte innleggelser – hvorfor ikke?

Da Torjussen kartla bruken av brukerstyrte innleggelser i 2014, spurte han informantene som ikke hadde dette tilbudet om begrunnelse for dette. I årene etter kartleggingen har han deltatt i dialog med TSB-virksomheter landet rundt, og møtt mange brukere og klinikere på sin vei.

Han registrerer at det fremdeles er utfordringer rundt de økonomiske rammene for brukerstyrte innleggelser. De private avtalepartene har en utfordring med å forene kravet om brukerstyrte senger med RHF-enes krav om minimumsbelegg. Helseforetakene på sin side har rammefinansiering, men også de opplever stort fokus på produksjon i form av antall liggedøgn. Torjussen mener derfor at de regionale helseforetakene må følge opp forventningene om brukerstyrt innleggelse med mer fleksible økonomiske rammer.

Brukerstyrte senger – hvordan?

– Hva skal til for at flere TSB-virksomheter etablerer brukerstyrt innleggelse som en del av sitt tilbud?
– I helseforetakene er det veldig mange aktører som skal involveres når nye tiltak etableres. Det gjør det krevende å etablere tiltak som for eksempel brukerstyrte innleggelser. Når det i tillegg eksisterer et stort «problemfokus» rundt mulige utfordringer, eksempelvis knyttet til rusbruk og medisinutdeling, så blir det vanskelig. Private samarbeidsparter har ofte et mer pragmatisk forhold til hva en brukerstyrt seng kan være, enn det TSB i helseforetakene har. Her kan helseforetakene lære av de private, påpeker Torjussen.

Han har selv erfart hvor nyttig læringsnettverk kan være, og håper TSB-virksomheter som ønsker å utvikle brukerstyrt innleggelse kontakter hverandre og inviterer brukerorganisasjonene med i sine prosesser.