Derfor snakker vi sant om alkohol

Hvordan er det for fagfolk å snakke sant om alkohol i et politisert klima? Hvorfor gjør de det likevel og hva har de lært av å stå i stormene som det ofte fører til? Vi har spurt Linda Granlund og Tonje Isabell Sandø.

Linda Granlund er divisjonsdirektør folkehelse og forebygging. I 2019 frontet hun direktoratets vurdering av at emballasjestørrelsen på vin kan være ett av ti grep som vil gi best uttelling på folkehelsa. Da NTB fanget opp saken, startet en storm i media rundt «treliteren», der daværende folkehelseminister stilte som motdebattant til fagdirektøren, i tillegg til politikere og næringsinteresser.

Tonje Isabell Sandø er påtroppende seksjonsleder ved poliklinikk LAR, Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, St. Olavs hospital HF. I store og mindre offentlige sammenhenger har hun som psykiatrisk sykepleier og koordinator ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, frontet sykehusets implementering av praksis med å screene pasienter i somatiske avdelinger for alkoholbruk. At sykehuset ikke anser at pasientenes drikkevaner er en privatsak, har skapt overskrifter i lokalavisa Adressa.

For Linda Granlund og hennes leder Bjørn Guldvog ga mediestormen en anledning til å utdype temaet i en kronikk i Aftenposten: Vi må snakke om alkohol.
For Tonje Isabel Sandø ga mediedekningen anledning til å utdype temaet i kronikken Derfor spør vi om du drikker alkohol.

Bagatelliseres over alt

Bildeav Tonjke Isabel Sandø

– Vårt mest brukte rusmiddel er også det ruspoliklinikken behandler flest for, ved siden av LAR, men altfor få kommer i behandling i tide, sier Tonje Isabel Sandø. – Det er et problem at alle synes det er mest interessant å snakke om illegale rusmidler og mindre om rusmiddelet som er lovlig, men som blir mer skadelig hvis du bruker for mye.
Etter Sandøs syn er tre oppgaver godt innafor rollen som leder i TSB: Å sørge for helsehjelp i TSB, informere om hjelpen TSB tilbyr og gi informasjon til sykehuspasientene så de kan gi god helsehjelp til seg selv. 
– Alkoholproblemer bagatelliseres over alt, også innenfor sykehusets vegger, og vi i TSB bør ta ansvar for å dele det vi ser og tenker, samt all den kunnskapen vi har, sier hun.

Utfordrende saker

Hvordan har det vært for de to lederene å å fronte disse sakene?

Foto Linda Granlund

– Det er ikke alltid populært å snakke om røyking, fysisk aktivitet og kosthold og andre livsstilsfaktorer, sier Linda Granlund; – men det er mye mer kontroversielt å gi råd på alkoholområdet. Blant annet i pappvin-debatten erfarte jeg at hvor mye og hvor ofte folk drikker ikke er noe vi kan blande oss i uten å bli stemplet som moralister. Men vi var sikre på fakta, blant annet står WHO bak faglige råd om at pris på og tilgjengelighet av alkohol er viktige faktorer som har betydning for folkehelsa.

Divisjonsdirektøren opplever Helsedirektoratets rolle som klar, men utfordrende:
– Helsedirektoratet har – og skal ha – en uavhengig rolle som fagdirektorat. Det innebærer blant annet at vi skal foreslå tiltak som vi tror kan være effektive for å bedre folkehelsa, uavhengig av om de er populære eller ikke. Direktoratet er også en del av regjeringsapparatet og jobber på oppdrag fra departementet. Denne dobbeltrollen – faglig uavhengig, men underlagt et politisk styrt departement – er en spennende utfordring som vi står i hver eneste dag, men den blir satt litt på spissen i forbindelse med politisk kontroversielle saker.

Tung avsender

Tonje Isabel Sandø opplevde mest gode tilbakemeldinger på sine innspill for å normalisere alkohol som helsetema.
– Reaksjonene som jeg selv har mottatt, har bare vært gode. Når vi snakker på vegne av et helseforetak, er vi er en tung avsender, ikke en tilfeldig synser. Utfordringen er å gjøre kunnskap om alkohol og alkoholskader interessevekkende. Det har vi blant annet brukt sykehusets podcast «Diagnose» til.

Tema for hele helsetjenesten

– Bør TSB-ledere være mer opptatte av å forebygge alkoholrelaterte sykehusinnleggelser? Hvis ja; hvordan? Er grensehandel, emballasjestørrelse, åpningstider for alkoholsalg og andre tilgjengelighetsspørsmål noe vi skal «blande oss» i?

Linda Granlund svarer: – Ikke bare TSB-ledere, men alle i helsevesenet bør tørre å snakke mer om hva som kan forebygge alkoholrelaterte skader og sykdommer. Det som er viktig, er at TSB-ledere og andre i relevante tjenester har god dialog ut mot andre deler av helsesystemet, og gjerne også deltar i det offentlige ordskiftet, slik at deres erfaringer om alkohol og skadevirkninger når fram til de som sitter på forebyggingsvirkemidlene.

– Til sist: Befolkningens kunnskap om alkohol er ikke godt nok. Men det å kommunisere om dette er krevende fordi det assosieres med fritid, fest og avkopling – som for mange er viktige lyspunkter i livet. Likevel er det ikke til å komme forbi at alkohol er en av de enkeltfaktorene som forårsaker størst tap av kvalitetsjusterte leveår.