HELSENORGE

Derfor snakker vi sant om alkohol

Når fagfolk snakker sant om sammenhengen mellom alkohol og helseskader kan det skape storm der de blir beskyldt for å være moralister. Linda Granlund i Helsedirektoratet og seksjonsleder Tonje Isabell Sandø ved St Olavs hospital gjør det likevel. 

Linda Granlund er divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet. I 2019 frontet hun direktoratets vurdering av at emballasjestørrelsen på vin kan være ett av ti grep som vil gi best positiv uttelling på folkehelsa. Da NTB fanget opp saken, startet en storm i media rundt «treliteren». Daværende folkehelseminister meldte seg på som motdebattant til gledesdreperen i Helsedirektoratet, i tillegg til andre politikere og næringsinteresser som mente at Granlund med dette passerte grensen for hva en fagdirektør burde blande seg i. 

Tonje Isabell Sandø er en annen som har stått i stormen. Hun er påtroppende seksjonsleder ved poliklinikk LAR, Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, St. Olavs hospital HF. Som psykiatrisk sykepleier og koordinator ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, frontet hun i mange offentlige sammenhenger sykehusets  praksis med å screene pasienter i somatiske avdelinger for alkoholbruk. Da lokalavisa Adressa tok saken, ble sykehuset beskyldt for ikke å respekterer at pasientenes drikkevaner er en privatsak.

For Linda Granlund og hennes leder Bjørn Guldvog ga mediestormen en anledning til å utdype temaet i en kronikk i Aftenposten: Vi må snakke om alkohol.
For Tonje Isabel Sandø ga mediedekningen anledning til å utdype temaet i kronikken Derfor spør vi om du drikker alkohol.

Hvordan har det vært å fronte disse sakene?

Bagatelliseres over alt

Bildeav Tonjke Isabel Sandø

– Vårt mest brukte rusmiddel er også det ruspoliklinikken behandler flest for, men altfor få alkoholbrukere kommer i behandling i tide, sier Tonje Isabel Sandø. – Det er et problem at alle synes det er mest interessant å snakke om illegale rusmidler og mindre om rusmiddelet som er lovlig, men som blir mer skadelig hvis du bruker for mye.
Etter Sandøs syn har TSB tre oppgaver: Å sørge for god rus- og avhengighetsbehandling, å informere om hjelpen TSB tilbyr og gi informasjon til sykehuspasientene om hvordan få bedre helse. 
– Alkoholproblemer bagatelliseres over alt, også innenfor sykehusets vegger, og vi i TSB bør ta ansvar for å dele den kunnskapen vi har, sier hun.

Utfordrende saker

Foto Linda Granlund

– Det er ikke alltid populært å snakke om røyking, fysisk aktivitet, kosthold og andre livsstilsfaktorer, sier Linda Granlund; – men det er enda mer kontroversielt å gi råd på alkoholområdet. Blant annet i pappvin-debatten erfarte jeg at hvor mye og hvor ofte folk drikker ikke er noe vi kan blande oss i uten å bli stemplet som moralister. Men vi var sikre på fakta, blant annet står WHO bak faglige råd om at pris på og tilgjengelighet av alkohol er viktige faktorer som har betydning for folkehelsa.

Divisjonsdirektøren opplever Helsedirektoratets rolle som klar, men utfordrende:
– Helsedirektoratet har – og skal ha – en uavhengig rolle som fagdirektorat. Det innebærer blant annet at vi skal foreslå tiltak som vi tror kan være effektive for å bedre folkehelsa, uavhengig av om de er populære eller ikke. Direktoratet er også en del av regjeringsapparatet og jobber på oppdrag fra departementet. Denne dobbeltrollen – faglig uavhengig, men underlagt et politisk styrt departement – er en spennende utfordring som vi står i hver eneste dag, men den blir satt litt på spissen i forbindelse med politisk kontroversielle saker, som denne.

Tung avsender

Tonje Isabel Sandø opplevde mest gode tilbakemeldinger på sine innspill for å normalisere alkohol som helsetema.
– Reaksjonene som jeg selv har mottatt, har bare vært gode. Når vi snakker på vegne av et helseforetak, er vi er en tung avsender, ikke en tilfeldig synser. Utfordringen er å gjøre kunnskap om alkohol og alkoholskader interessevekkende. Senere har vi blant annet brukt sykehusets podcast «Diagnose» til det.

Tema for hele helsetjenesten

– Bør TSB-ledere være mer opptatte av å forebygge alkoholrelaterte sykehusinnleggelser? Hvis ja; hvordan?

Linda Granlund svarer: – Ikke bare TSB-ledere, men alle i helsevesenet bør tørre å snakke mer om hva som kan forebygge alkoholrelaterte skader og sykdommer. Det som er viktig, er at TSB-ledere og andre i relevante tjenester har god dialog ut mot andre deler av helsesystemet, og gjerne også deltar i det offentlige ordskiftet, slik at deres erfaringer om alkohol og skadevirkninger når fram til de som sitter på virkemidlene til å forebygge.

– Befolkningens kunnskap om alkohol er ikke god nok. Men det å kommunisere om dette er krevende fordi vi ønsker å assosiere drikking med lyspunkter i livet, ikke problemer. Likevel er det ikke til å komme forbi at alkohol er den enkeltfaktoren som forårsaker størst tap av kvalitetsjusterte leveår.