Forbedre tilbudene til kvinner i LAR!

Lenge har nasjonale anbefalinger om LAR og graviditet vært i spill. Nå som delrevisjonen er ferdig og de faglige rådene er gyldige, vil vi gjøre vårt for at de blir kjent og lett for involverte tjenester å følge.

 

​Helt siden Nasjonal faglig retningslinje for gravide i LAR og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder kom i 2011, har noen av de mest sentrale anbefalingene vært under debatt. Det gjelder krav om bruk av prevensjon for kvinner i LAR, valg av legemiddel og nedtrapping av LAR-legemiddel under graviditet. Det har til tider vært en debatt på siden av faglige fakta og mer preget av moralske undertoner og mellom linjene en stigmatisering av en liten pasientgruppe.

Mange behandlere og pasienter har opplevd at det har vært vanskelig å bygge nødvendig tillit når diskusjonen har bølget og kunnskap betvilt. Gravide LAR-pasienter har hatt grunn til å føle seg såret og angrepet, og det er ikke en god situasjon for dem som skal forberede seg på å bli mor. Nå er det viktig å legge debatten bak seg, følge anbefalingene som nå er slått fast og dempe eventuell uenighet.

De nye anbefalingene stiller krav til oss som fagfolk, blant annet om å gi god prevensjonsveiledning til kvinner som starter i LAR. Allerede i 2016 bestemte Stortinget at langtidsvirkende prevensjon skulle være gratis for blant andre gravide i legemiddelassistert rehabilitering. Dette har vært praktisert litt ulikt og mitt råd er at LAR-enhetene etablerer godt samarbeid med lokal gynekologisk avdeling som kan bistå klinisk. Mange kvinner i LAR ønsker ikke å bruke fastlegen til dette. Et annet suksesskriterium er at prevensjonstilbudet er frivillig og gratis.  

Andre konsekvenser av den reviderte retningslinjen er at den legger stor vekt på dialogen mellom behandler og pasient når det gjelder å vurdere bytte av legemiddel, reduksjon av dose eller nedtrapping. I slike situasjoner kan behandlende lege trenge en mer erfaren kollega å diskutere med. Tilgangen til spesialister kan være forskjellig i de ulike delene av landet. Vi har derfor i vårt høringssvar til retningslinjen anbefalt at det pekes ut et særlig klinisk kompetansemiljø innenfor TSB i Norge som har god kunnskap om og erfaring med behandling av kvinner i LAR, herunder medisinering. Dette bør være et helseforetak som både har tilbud om LAR i poliklinikk og døgnbehandling for familier, slik tilfellet er i Helse Bergen.

Kvinner i LAR er ikke annerledes enn andre kvinner som ønsker barn, de vil det beste for barnet. De er ikke mange, ca 30 pr år. Det er gode muligheter for å nå frem med alle anbefalte tiltak i nasjonal faglig retningslinje, og ikke minst med det som beskrives i pakkeforløp for gravide rusbrukere som ble lansert nylig.

Nasjonal kompetansetjeneste TSB vil gjøre vårt for at rådene i retningslinjen blir kjent. Til det bruk har vi utarbeidet en brosjyre om ny retningslinje og begrunnelse for den, som vi håper kan være til nytte. Last ned brosjyren her.

18.10.19