Hva har vi lært av pandemien som vi kan bruke videre fordi det er lurt og god faglig standard?

Pandemiens første fase er passert, og vi godt inne i neste fase. Helsemyndighetene pumper ut ny informasjon og nye anbefalinger raskt tempo, men nå har vi i tillegg egne, viktige erfaringer som vi kan bruke til fordel for pasientene!

Hvilke lokale rammebetingelser må vi tilpasse oss til? Hva virket for våre pasienter? Svarene på mye av det fant dere i mars, og disse løsningene kan dere tilpasse høstens utfordringer. Riktig prioritering (triage) er fremdeles viktig: hvem kan vente litt – hvem bør ha tilbud raskere og hvem må komme først i køen? Som Katarina Krokebergs sier i denne utgaven av TSB-lederbrevet: Personer som henvises til TSB har nesten alltid alvorlige lidelser. De må ikke nedprioriteres i den store helse-prioriteringen, her må vi passe på.

Folk må få hjelp til å leve trygge liv gjennom utrygge tider. NK-TSB mener at psykososiale tiltak er av uvurderlig betydning. Det er samfunnskritiske tjenester. Vi mener også at rammebetingelsene for TSB må være forutsigbare. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi kan beskrive hvilke tilbud vi faktisk har i TSB i Norge. NK-TSB sitt kartleggingsprosjekt går nå over i fase to, og skal kartlegge organisering og struktur på tjenestene.

Dere har tatt i bruk mange alternativer til den tradisjonelle konsultasjonen og den vanlige møtevirksomheten. Dere håndterer telefonkonsultasjoner, video-konsultasjoner og Skypemøter. Noen har etter hvert erfaring med «e-meistring», et eget selvhjelpsprogram på nettet for pasienter som trenger å redusere sitt alkoholforbruk.

Aldri før har vi implementert nye plattformer og arenaer for pasientmøter så raskt. Dere har lagt til rette for mer fysisk aktivitet, friluft, samtale-mens-man-går og nye typer fellesskap. Det har vært tid for å lufte både hode og kropp. Døgnbehandling foregår i omgivelser som kan oppleves vanskelige, der man bor tett. Flere steder hvor det tidligere ikke har vært det, er det nå etablert enerom. Det er det mange pasienter som setter pris på, og et eksempel på at risikoreduserende tiltak også kan bidra til bedre pasientbehandling. Mange har også etablert mer fleksible behandlingsforløp med kortere innleggelser, men med mulighet for å planlegge neste tiltak i en rekke av flere.

Personalet er en nøkkelressurs. Fordi pasientene helst ikke skal måtte omgås så mange, har det mange steder blitt organisert turnus med mer faste team. Dette kan vise seg å være gode løsninger også i «fredstid». Jeg håper dere evaluerer og systematiserer erfaringene.

Når vi står i store og små kriser, er informasjon viktigere enn alt annet. Det gjelder alle fagfelt, også vårt. Vurderingeteamet / henvisningsmottaket kan spille en større rolle med å sørge for at alle tilbud og muligheter er kjent for dem som trenger å vite om dem. Disse enhetene kan være sentre for all informasjon om spesialisthelsetjenesten og de kommunale virksomhetene i TSB lokalt, som et episenter. Så hvis vi i NK-TSB skulle komme med (enda) en anbefaling: Vi anbefaler at de ressursene som finnes i vurderingsteamet / henvisningsmottaket benyttes til fulle og ikke bare til å rettighetsvurdere. Bruk deres oversikt over all lokal virksomhet i TSB!

Vi har gjort endringer på grunn av pandemien. Noen er litt tungvinte prosedyrer, men mange er faktiske forbedringer som vi skal ta vare på videre. En påtvunget utvikling, kanskje, men like fullt en utvikling. Vi ser fremover i mørketiden.

13.11.20