Hvem er ROP-pasientene?

Det pågår en diskusjon i fagmiljøene og i media om behandlingstilbud til ROP-pasienter. Det fremstilles noen ganger som om samtlige pasienter i TSB er ROP-pasienter. Dette er ikke riktig.

 

Ni av ti pasienter i behandling i TSB har en psykisk lidelse hvorav angst og depresjon er de vanligste (Folkehelseinstituttet). Det er ikke å forundres over. De som har et så omfattende rusproblem at de får behandling for det i spesialisthelsetjenesten vil ha stor sjanse for å få psykiske plager som angst eller depresjon som ledd i sin livssituasjon. Vi vet at alkohol og depresjon ofte forekommer samtidig og man mener at dette er en egen form for depresjon. Men angst og depresjon er også vanlige lidelser i normalbefolkningen; én av tre vil oppleve en angstlidelse i løpet av livet og én av fire en depresjon eller annen stemningslidelse. Nye internasjonale studier tyder på at disse livstidstallene er for lave. Depressive lidelser og angstlidelser er de to vanligste konsultasjonsgrunnene for psykiske lidelser i primærhelsetjenesten og de fleste pasientene henvises ikke til / får ikke behandling i spesialisthelsetjenesten.

ROP-lidelser betegner to separate diagnoser: Psykisk lidelse som ikke er rusutløste og ruslidelse. Altså er det slik at den psykiske lidelsen ikke forsvinner når rusbruken opphører. Er det da riktig å bruke begrepet ROP-pasienter om alle pasienter med et rusproblem som har en eller annen form for psykisk lidelse, eller bør vi forbeholde det til pasienter med alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse? Jeg mener det siste.

I henhold til nasjonal faglig retningslinje for samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-retningslinjen) skal pasienter som mottar behandling i TSB som også har lettere psykisk lidelse få utredning for, og behandling av denne, innenfor TSB.

Pasienter med alvorlig psykisk lidelse som psykoselidelser, bipolare lidelser og alvorlig angst og depresjon i behandling innenfor psykisk helsevern som også har en ruslidelse, skal få utredning av, og behandling for denne, innenfor psykisk helsevern.

Spesialistutdanningen for leger i rus- og avhengighetsmedisin har viktige læringsmål innenfor fagområdet psykisk helsevern, og dessuten krav om tjenestegjøring i en avdeling innen psykisk helsevern (akuttmottak eller DPS) i ett år. Det må sies å være en utfordring at leger som spesialiserer seg i psykiatri ikke har tilsvarende obligatoriske krav til kunnskap om og kompetanse i behandling av ruslidelser, eller krav om tjenestegjøring i en TSB-avdeling. Det er dermed ikke garantert at alle psykiatere faktisk har den nødvendige kunnskapen om utredning og behandling av ruslidelser. Da er det kanskje ikke å forundres over at Helsetilsynet i landsomfattende tilsyn med DPS-ene i 2017/18 fastslo at pasientens ruslidelse gikk under radaren og ble ikke gjenstand for utredning og behandling:

Fylkesmennene konkluderte med lovbrudd i 18 av 20 tilsyn. Utilstrekkelig kartlegging og utredning av pasienter er et hovedfunn i dette tilsynet. Mangelfull utredning kan resultere i at pasientens lidelser og livsutfordringer, ut over den psykiske lidelsen, ikke kommer fram, og at behandlingen ikke blir tilpasset og helhetlig. I verste fall kan konsekvensen bli uforsvarlig pasientbehandling.

Det er selvsagt særdeles viktig at spesialister i psykiatri har kunnskap om og kompetanse i utredning og behandling av ruslidelser hos pasienter der ruslidelsen ikke dominerer, men har betydning for utfallet av behandlingen i psykisk helsevern. Det trengs både kunnskap om hverandres fagområder samt samarbeidskompetanse og samarbeidsrutiner der TSB og psykisk helsevern skal samarbeide om ROP-pasientene som har alvorlig psykisk lidelse.

Det hevdes av enkelte at TSB bør organiseres innenfor psykisk helsevern for å ivareta utredning og behandling av ruslidelser hos pasienter som behandles i psykisk helsevern for en alvorlig psykisk lidelse, de faktiske ROP-pasientene. Samarbeidsutfordringer i spesialisthelsetjenesten og i et helseforetak løses ikke ved å organisere deler av ett fagområde innenfor et annet. Psykisk helsevern må ivareta og samarbeide med annen spesialisthelsetjeneste, både om rusproblematikk og somatiske helseplager, dersom pasienter med rett til behandling i psykisk helsevern har behov for det, som ledd i lovpålagt helhetlig behandling.

TSB skal ivareta alle pasienter med ruslidelse og samtidig lettere psykiske lidelser. Organisering av tjenestetilbudet i TSB i helseforetakene er av stor betydning for pasientflyt og etablering av robuste fagmiljøer som kan tilby forpliktende samarbeid med samarbeidspartnere i kommune og øvrig spesialisthelsetjeneste. Tjenestetilbudet må derfor organiseres slik at forskning og fagutvikling understøttes, og slik at denne spesialistkompetansen blir synlig og tilgjengelig. Slik kan vi sikre både ROP-pasientene i psykisk helsevern og TSB-pasientene god behandling.

28.01.20

Signatur Guri Spilhaug