Hvordan behandle TSB-pasienter best mulig under en pandemi?

Hvordan ivaretas pasienter og ansatte i døgnbasert TSB best mulig under en pandemi? Ledere har hatt nytte av samarbeid mellom enheter om fordeling av pasienter og dialog via pasientombudet.   

Pandemien utløste kreativ bruk av uterom  (Illustrasjonsfoto Stiftelsencrux.no )

Sosial avstand, begrenset gruppeterapi, lite adgang til permisjoner, lite felles aktiviteter og lite sosialisering. Rammene om rusbehandlingen har langt fra vært optimale denne våren. Hvordan tolker og praktiserer ulike TSB-enheter smittevernregimene og hvordan fungerer det for ansatte og pasienter i TSB?  Vi har snakket med et pasient- og brukerombud og to TSB-ledere.

Ulike smitteregimer

Ettersom pandemien utviklet seg, iverksatte helsemyndighetene tre ulike smitteregimer på helsefagområdene psykisk helse og rus:

  • Opphør av planlagte innleggelser (19. mars–25. mars)
  • Gjennomføring av planlagte innleggelser, men med forsvarlige smittevernrutiner (25. mars–20. april)
  • Ordinær pasientbehandling, men med videreføring av smittevernrutiner (20. april–dd)[1].

Tilbød walk-and-talk

– En del av pasientene våre strevde med å være innlagt, sier klinikksjef Tordis Stokke ved Stiftelsen Crux som omfatter CRUX Kalfaret behandlingssenter i Bergen og CRUX Verksgata behandlingssenter i Stavanger.
Begge klinikkene hadde smitte hos ansatte som ble håndtert «etter boka».

– Spesielt i begynnelsen hvor situasjonen opplevdes uoversiktlig og mange hadde influensasymptomer, var de ansatte bekymret for å eksponere pasientene for smitte, forteller Tordis Stokke. – Derfor var vi svært påpasselige. Vi tillot ikke besøk eller permisjoner, det var lite fysisk aktivitet bortsett fra gåturer. Det var ikke optimalt for yngre pasienter. Dessuten savnet mange besøk av venner og familie, og noen oppfattet det som strevsomt å bli fratatt sin bevegelsesfrihet.

Mange skrev seg ut – og inn

Klinikksjefen anslår at 40 prosent av pasientene som var i gang med planlagte innleggelser da pandemien startet, skrev seg ut av døgntilbudene etter eget ønske. Alle fikk tilbud om poliklinisk oppfølging.

– De ansatte ønsket å være tett på både de utskrevne pasientene og de pasientene vi allerede hadde i poliklinikken. Vi tilbød videomøter, men ikke alle pasienter hadde nettilgang i sine boliger eller utstyr for å gjennomføre slike møter. Disse fikk tilbud om telefonsamtaler og å gå turer sammen med behandlerne, noe mange tok godt i mot, forteller Tordis Stokke.

Nå kan hun fastslå at Crux lyktes med å holde på pasientene.
– I ettertid har nesten alle som skrev seg ut, kommet tilbake til et mer normalisert døgnbehandlingstilbud.   

Crux Stavanger (Foto: Stiftelsencrux.no)

Vest i landet har man etablert skjermete behandlingsenheter for koronapositive pasienter. Helse Bergen opprettet en egen enhet for kororonapositive pasienter i TSB. I Helse Stavanger sitt område er det Rogaland A-senter som står klare til å sette av en sluset enhet for koronapositive pasienter.

– Ved overbelegg i Rogaland A-senter, vil Crux Verksgata behandlingssenter og andre med ledige plasser ta imot deres koronafriske pasienter, sier Stokke.
– Dette samarbeidet gir trygghet. At vi fikk mye god og betryggende  informasjon fra sentralt hold, dempet også stresset som selvsagt oppsto når vi ble kastet ut i noe vi i utgangspunktet ikke hadde kompetanse om, sier psykologen.
Av negative opplevelser nevner hun at det i den første perioden var tidkrevende å få testet ansatte og pasienter med symptomer, og unge pasienters mangel på PC-utstyr og netttilgangen hos de uten fast bolig vanskeliggjorde muligheten for at pasienter og behandlere kunne møtes digitalt.

Henvendelser til pasient- og brukerombudet

Også Avdeling rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus (ARA) hadde sterkt fokus på å beskytte inneliggende pasienter mot smitte fra ansatte. Et smitteregime, tilpasset sykehuset som helhet, tillot ikke pasientene å ta permisjoner, de ble pålagt å ledsages av ansatte på tur, og gruppevirksomhet og en del andre behandlingsaktiviteter ble innstilt. ARA endret imidlertid sin tilpasning av smittevernreglene blant annet som følge av at pasientombudet ble trukket inn i dialogen med pasientene.  

Krevende å være pasient i TSB under pandemien (Foto: Shutterstock)

Avdelingsledelsen og en gruppe innlagte pasienter i en av døgnenhetene i ARA henvendte seg parallelt til ombudet. Begge ønsket å få hjelp i dialogen om hvordan smittevernreglene skulle praktiseres uten å svekke viktige verdier i behandlingen. Pasientene opplevde turledsaging og besøksbegrensning som frihetsberøvende og at bortfall av gruppeterapi fratok behandlingen innhold. Et møte med ledelse, to valgte representanter for pasientene, avdelingens brukerråd og ombudet kom i stand.

Dialog ga resultater

I tiden som fulgte ble reglene for turer, aktiviteter og permisjoner myket opp, og gruppevirksomheten tok seg opp igjen. Det ble avtalt et nytt møte med de samme deltakerne et par uker etterpå, hvor pasientene sa seg mer fornøyde med situasjonen.

– Ikke alle endringene som ble gjort denne tiden skyldes ombudet og pasientenes engasjement, understreker teamleder Christine Tolås hos Pasient- og brukerombudet Oslo og Akershus.
– Men møtet ga både ansatte og pasienter anledning til å beskrive hvordan de opplevde situasjonen. De så at kommunikasjonen kunne vært bedre, og at avveiingen mellom pasientbehov og smittehensyn burde vært diskutert mer åpent.
Én av grunnene til at gruppevirksomhet måtte avlyses, var at rommene var for små til å overholde påkrevd distansering. Ombudet har derfor skrevet brev til sykehusets ledelse, som vil aktualisere drøftelser av om byggene som brukes av TSB generelt sett egner seg for rusbehandling. – Skulle en liknende situasjon oppstå bør lokalene være mye bedre tilrettelagt for fortsatt gruppevirksomhet, sier Christine Tolås.

Anledning til tilbakemelding

Avdelingsleder Anne Beate Sætrang er glad for erfaringer fra denne prosessen.
– For egen del vil jeg ta lærdommen med meg i tilfelle ny smitte eller at andre liknende situasjoner oppstår. Ombud og brukerråd bidro med å belyse konsekvenser av prosedyrer og ordninger for pasientene, sammen med oss. De utfordret både pasientrepresentantene og oss til å se sakene fra andre vinkler og med det klare premisset at alle må være med på dugnaden.

Avdelingsledelsen opplevde utfordringen med å balansere smittevernhensynet opp mot sørge-for ansvaret for TSB, som komplisert.

– Sykehusledelsen ga generelle føringer for smittevern som vi utførte så langt det lot seg gjøre. Burde vi vurdert slike tiltak mer kritisk opp mot innholdet i TSB-behandlingen og bedt om unntak på et tidligere tidspunkt? For pasientene virket reglene til tider inkonsekvente: hvis pasienter bruker samme toalett, hvorfor kan de ikke møtes til gruppesamtale? Noen opplevde det å måtte ha følge på tur som inngripende, andre som omsorgsfullt, sier Anne Beate Sætrang.

Under pandemien har også andre pasienter i TSB henvendt seg til Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus (se ramme). Tema i henvendelsene har vært innholdet i behandlingen, for tidlig utskriving og lange ventetider.     

Bransjestandard?

Klinikk psykisk helse og avhengighet vurderer å sende en anmodning til Helsedirektoratet om å utvikle en bransjestandard for fagområdene PHV og TSB under den pågående smittesituasjonen.
– I somatikken er smittevernet i større grad «bygget inn» i arkitekturen i form av tilbaketrekkingssoner, store nok møterom og sluser, enn i lokalene som vi benytter. Om en liknende situasjon skulle oppstå, trenger vi å se smittevern i lys av nasjonale kvalitetskrav til TSB, sier Sætrang. Dette har også Fagrådet TSB i Helse Sør-Øst tatt opp i brev til ledelsen i det regionale helseforetaket.

Tordis Stokke er usikker på om bransjestandard er nødvendig.
– Men jeg har stor tro på å samle de gode kreative løsningene og ordningene som er utviklet i TSB, slik at vi kan trekke lærdom av situasjonen.

 

bilde av skjorter med trykk

ARA Vestre Viken HF bruker t-skjorter som påminnelser om smittevern i avdelingen.



[1] Prioritering fra Helsedirektoratet