Hvordan nyttiggjøre seg helseatlas?

10. juni 2020 lanserte Helse Førde et oversiktsatlas innen psykisk helsevern og TSB. Nasjonalt helseatlas er et verktøy for å sammenligne befolkningens bruk av spesialisthelsetjenester i forskjellige områder av landet. De oppfordrer ledere på alle nivåer til å se på, reflektere over, lære av og diskutere variasjonene i bruk av TSB-tjenester!

​Hvordan kan TSB-ledere best nyttiggjøre seg mulighetene som helseatlaset gir? Vi har spurt TSB-leder Elin Lysne ved Helse Førde, spesialrådgiver Karoline Rollag ved Nasjonal kompetansetjeneste TSB og fagrådgiver Kristin Øien Kvam ved St. Olavs hospital.

Til helseatlas

Kristin Øien kvam

Kristin Øien Kvam
Fagrådgiver ved Seksjon for regional analyse og pasientkoordinering (SAP),
St. Olavs hospital

– Undertegnede jobber i en regional enhet hvor en av kjerneoppgavene er å bearbeide rapportering fra alle enhetene i Midt-Norge, og utforme pasientstrømanalyser og andre relevante sammenstillinger. Til dette formålet benyttes både rapportering fra de ulike enhetene, men vel så viktig er de rapportene og statistikkene som publiseres av Avd. helseregistre ved Helsedirektoratet (tidligere Norsk Pasientregister (NPR)).

– Gjennom lanseringen av Helseatlas har vi fått en god kilde til kunnskap om eventuelle geografiske variasjoner på tjenestetilbudet. Helseatlas benytter helseforetakene sine opptaksområder som geografisk inndeling, og på denne måten kan man undersøke om det er uhensiktsmessige variasjoner både på HF- og RHF-nivå. Her kan man med andre ord få en pekepinn på om sørge-for-ansvaret er ivaretatt, eller om bosted avgjør om du får nødvendig helsehjelp for den lidelsen du har. Er det forskjell på pasientraten for døgnbehandling om du bor i opptaksområdet til Lovisenberg eller Oslo universitetssykehus? Hva med poliklinisk behandling i henholdsvis St. Olavs hospital og Helse Møre og Romsdal? Dette kan man finne svar på gjennom det som, etter min mening, er pedagogisk fremstilt på helseatlas.no. Her kan du klikke deg rundt i et interaktivt kart, som sammen med ulike tabeller hentet fra NPR og SSB, viser befolkningens bruk av helsetjenester i de ulike boområdene i Norge. Sammen med en rekke publikasjoner som inneholder analyser og kommentarer som oppsummerer funnene, opplever jeg at dette er en veldig god
og relevant kilde til informasjon.

– Du sitter kanskje og lurer på hva forskjellen er mellom Helseatlas og SAMDATA? Vel, analysene og rapportene fra de to kildene er noe sammenfallende. Hovedforskjellene er at man i Helseatlas i større grad enn Helsedirektoratet (SAMDATA) går mer inn i prosedyrekoder og tilstander når man gjør analyser. I tillegg har SAMDATA et bredere mandat når det gjelder hva de skal publisere. Min klare oppfatning er at vi har behov for begge disse kildene, da de til sammen gir oss anledning til å se på tjenestene fra ulike perspektiv, og gjennom dette kan skape oss et helhetlig bilde av tjenestetilbudet vi gir.

– Som leder tror jeg du ved bruk av helseatlas.no vil oppleve å få en tydelig og oversiktlig kilde til kunnskap du kan benytte i kvalitetsforbedring og tjenesteutvikling ved egen enhet/klinikk.


Elin Lysne

Elin Lysne
Seksjonsleder ved psykiatrisk klinikk avd. Tronvik – Rus døgn,
Helse Førde HF

– Helseatlas for psykisk helsevern og TSB er helt klart et bra redskap for meg, som seksjonsleder, for å utvikle tjenestene våre videre basert på behovene i vår region. En får et godt bilde på ulikhetene i helseregionen, som vi skal kunne ivareta med det behandlingstilbudet vi skal tilby. Vi vil også kunne jobbe sammen med andre regioner der vi ser at profilen er annerledes enn vår, for å få tips og råd for hvorfor de kan se ut til å hjelpe andre bedre, eller på en annen måte. Hva kan vi gi av råd til andre regioner, når det gjelder ting vi ser ut til å være gode på? Et slikt atlas gjør oss nok mer bevisst på hvordan vi legger opp tilbudet – og kan vi med overbevisning si at tilbudet til våre pasienter er det samme uavhengig av adresse?

– Synes det er et godt redskap nå, når vi her i Helse Vest skal utarbeide/evaluere regional plan for TSB.


Karoline Rollag

Karoline Rollag, prosjektleder ved Nasjonal kompetansetjeneste  TSB

– Først og fremst er det strålende at Helse- og omsorgsdepartementet har ønsket seg et helseatlas for psykisk helsevern og TSB. Det viser at det er et ønske om å se på om satsingen på psykisk helse og rus de senere årene har ført frem mot målet om likeverdig tilbud i hele landet. Det er viktig og bra at vi har fått helseatlas for TSB. TSB-ledere bør absolutt sette av litt tid til å se på både det interaktive kartet, faktaarkene og rapporten.

– Jeg tenker at TSB-lederne kan bruke Helseatlas til å se hvordan eget område ligger an, sammenlignet med både de næreste helseforetakene og resten av landet. Bruk kraften i en eventuell «lav plassering» på tabellen som argument for å sette organisering og budsjettsituasjon for TSB på dagsorden oppover i systemet. For TSB er kommentarene i analysene for både poliklinisk behandling og døgn, at det er stor variasjon i oppfølgingen av ruspasientene. 

– Helseatlas sine analyser stadfester på en ny måte hvordan TSB-behandlingen fordeler seg ulikt i landet. Jeg synes det interaktive kartet viser enkelt de regionale forskjellene. Klikk og utforsk! Ta med analysene i Helseatlas til kolleger og diskuter de store variasjonene. Hva mener dere er grunnen til at det er sånn? Helseatlas er et bidrag til forbedrings- og utviklingsarbeid, og med mer kunnskap kan vi jobbe bedre for likeverdige tilbud og gjøre gode prioriteringer. Sammen med rapportene til NPR og SAMDATA synes jeg dette oppsummerer viktig data for feltet.


Se også:

Store variasjonar i rusomsorg og psykisk helsevern