Hvordan prioriteres ruspasienter under Covid-19?

Følgene av korona skal ramme alle pasienter likt. Klarer vi det eller forventer vi at ruspasienter skal bære en urimelig del av byrden?  

(Foto: Shutterstock)

Ressursknapphet under Covid-19 skal ikke sette nasjonale prioriteringskriterier for helsehjelp ut av spill. Består vi prøven i dag overfor pasienter med rusmiddelavhengighet?

Vi har spurt nesteleder Asbjørn Larsen i RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, lege og medisinsk rådgiver Rune Tore Strøm ved Oslo universitetssykehus og lege og filosof Reidar Pedersen ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

– Hva kjennetegner rusavhengige pasienters behov under pandemien?


Foto av Asbjørn LarsenAsbjørn Larsen: – Mye rusbruk, lite søvn og dårlig ernæring gjør rusbrukere sårbare for helseskader. For tiden arbeider mange godt for å ivareta deres behov under nedstengingen av samfunnet. Likevel får situasjonen store følger for gruppen. Vi har stengt lavterskeltilbud, mange har mistet sysselsettingstiltakene som for eksempel salg av Virkelig og Dagsjobben. Da bortfaller det lille de hadde av inntekt, samt mye av det som ga dem mening i en ellers vanskelig hverdag. Jeg frykter også for at alkoholmisbruk eskalerer under isolasjon, stress og i krise. Det har vært lett å gå under radaren, og mange som ikke er registrerte, får muligheten til å utvikle større problemer. Jeg er også bekymret for pårørende; de sliter når de ser at en som de er glad i har det tyngre, og vi har for få pårørendetilbud å nå dem med. Min bekymring er også at mangelen på cannabis og andre stoffer skal føre til at mange prøver nye rusmidler som de ikke er vante med. Dermed kan de tilegne seg flere avhengigheter, slik at utfordringene deres øker. Når stofftilgangen avtar, samles brukerne mer enn før for å sikre seg dosen sin. Da øker faren for å bli smittet. 

Foro av Rune Tore StrømRune Tore Strøm: – En god del av de med rusavhengighet har tatt pandemien på det største alvor. Dette var også erfaringen fra HIV-epidemien på 90-tallet: Vi hadde større forventninger til at homofile skulle mestre epidemien enn de som satte rusmidler med sprøyte, men der tok vi feil. Ved tidligere perioder med «stofftørke» eller mindre tilgang på rusmidler, har vi også erfart at problemfylt bruk av rusmidler reduseres. Men vi skal være beredt på at det økte stresset som koronakrisen fører med seg, kan føre til at enkelte får reduserte mestringsstrategier, og behovene for helsehjelp kan øke.

Foto av Reidar Pedersen Reidar Pedersen: – Rusavhengige er en svært heterogen gruppe. Mange har somatiske sykdommer som gjør dem sårbare både for smitte og for alvorlige sykdomsforløp med Covid 19. Noen har så alvorlige tilleggssykdommer at de kanskje ikke kan nyttiggjøre seg respiratorbehandling. Dette kan tale for å prioritere smitteverntiltak for disse pasientene spesielt høyt, samt tjenester som kan bidra til et mer stabilt liv. Å holde fokus på lavterskeltilbud, botilbud, substitusjonsbehandling og koordinering av tjenester kan beskytte andre mot økt smitte også.

Rune Tore Strøm: – I stresset rundt korona er faren at vi bare fokuserer på rustilstanden og taper den generelle helsetilstanden til pasienter med rus- og avhengighetslidelser av syne. Mange kan bli dårligere av sine tilleggs-sykdommene uten å observere det hos seg selv.

Reidar Pedersen: At retten til individuell plan er tatt bort fra den midlertidige forskriften for helsetjenesten under Covid-19, kan være spesielt uheldig for rusavhengige. Det må være ekstra viktig å fange opp og koordinere tjenester til sårbare pasienter akkurat nå.

– Hvor viktig er prioriteringsveilederen å ha i disse dager?


Rune Tore Strøm: Til nå har det faktisk ikke oppstått noen knapphet på helseressurser som gjør det nødvendig å prioritere hardere. Problemet er at en del normale helsetjenester er bygget ned for å ha ledig kapasitet til en kommende pandemi. Det har gått ut over alle de som har tilstander som er gitt lange frister til behandling. Her må vi følge med på ruspopulasjonen!

Asbjørn Larsen: – At innsøkingen til TSB går ned etter korona-krisa, tyder på at det er noe som ikke virker! Jeg er overbevist om at det er større og ikke mindre behov for TSB nå.

Reidar Pedersen: – Når tilbud trappes ned av hensyn til smittevernet eller fordi vi skal ha ledig kapasitet til Covid 19-pasienter, kan vi frykte at noen pasienter med rus- og psykiske lidelser opplever gradvis forverring uten at problemstillingene er svært akutte eller gis prioritet. Til slutt kan det ende med alvorlige tilstander, sykehusinnleggelse eller død. Det er mye mer kostbart og uheldig enn å styrke lavterskeltilbud i kommunene, testing, isolerings- og karantenealternativer, koordinering av tjenester og andre tilbud i kommunene.

– Bør man tilrettelegge for at ruspasienter får tilbud om karantene og isolasjon der lovlige og ulovlige rusmidler substitueres?    


Reidar Pedersen: – Alle sårbare grupper bør gis høyere prioritet for testing og egnet oppholdssted ved karantene/isolering. Dette er analogt til sykehjem. Utbrudd i tunge rusmiljøer vil kunne få svært uheldige konsekvenser. Generelt kan mindre tilgjengelig narkotika og høyere priser medvirke til økt kriminalitet, desperasjon eller alvorlig abstinens. Stabilitet er viktig for smittevern og for å kunne fange opp forverring. Dette gjør trolig substitusjonsbehandling eller annen oppfølging ekstra viktig nå.

Jeg ser også en fare for at pasienter med alvorlig ruslidelse kan ha problemer med å forholde seg til smittevernregler om de legges inn på sykehus på grunn av somatiske sykdom, inklusiv covid-19. Da er det ekstra viktig at sykehusene forbereder seg og vurderer ulike alternative løsninger.

Rune Tore Strøm:
– Det er viktig at lavterskeltilbud med blant annet substitusjonsbehandling er tilgjengelig for de tyngste gruppene av rusmiddelbrukere, men jeg ser ikke at denne gruppen utgjør en særlig smittespredningsfare. Derimot ser det ut til at normalbefolkningen i fest og utemiljøet utgjorde en slik fare – som resulterte i inndragning i skjenkerett.

Asbjørn Larsen: – I dagens situasjon bør vi ha lavterskel LAR og rusakutte tilbud tilgjengelig over alt, også utenfor de store byene. I forbindelse med smittevern er det særlig viktig også å få til et substitusjonstilbud til de med andre avhengigheter enn av opioider, som for eksempel til sentralstimulerende midler. Særlig for de med kjent ADHD-diagnose burde substitusjonsbehandling være enkelt få til, så de kan holde seg mer i ro og slippe å stresse slikt rundt for å skaffe det de trenger.
Karantene forutsetter god oppfølging. Substitusjonsbehandling bør være ledd i tilretteleggingen av karantenetilbud til rusavhengige.  Da vil de enklere kunne overholde karantenen.  Å kun tilby buprenorfin og metadon er ikke tilstrekkelig. Dessuten kreves det at man har et sted å være i karantene. Har man ikke bolig eller dårlig bolig, må kommunene på banen med botilbud.  

– Glemmer vi pasienter som ikke kan være med på omstillinger blant annet til e-helse og digitale avtaler med sine behandlere?

Reidar Pedersen: – Varierende tilgang på utstyr, språklige ferdigheter eller digital kompetanse gjør lavterskeltilbud med fysiske møter i kommunene ekstra viktige, så langt det lar seg gjøre. Rusavhengige kan allerede ha høyere terskel for å ta imot hjelp og beskytte seg mot smitte. Høyere terskler vil gjerne ramme mest der tersklene er høye fra før.

Rune Tore Strøm: – Helsetjenestene endrer seg midlertidig som følge av pandemien. Når vi er tilbake til det normale, må vi passe på at de er like adekvate for rusavhengige som de var før. I det siste har rusproblemer blitt mer relevante tema i alle pasient–behandler dialogen og bør fortsette å være det.
En av tre pasienter som legges inn i norske sykehus har et risikofylt forhold til alkohol som kan påvirke forløpet av sykdommen.

Asbjørn Larsen: –
Tilbudet med å bytte ut polikliniske samtaler med oppfølging per telefon, facetime eller andre digitale verktøy, har fungert bedre en det man kunne forventet. Særlig der man også har spedd på med samtaler mens man har gått turer.

– Er det noe som er positivt i denne situasjonen?


Asbjørn Larsen: – Mange har mer positive opplevelser enn forventet med digitale plattformer. Andre positive faktorer er at så mange ansatte nå møtes jevnlig på forskjellige digitale plattformer for sammen å finne ut hvordan man kan hjelpe de mest utsatte brukerne best mulig. Tjenester «på tvers» av byråkratiske grenser kommer til.


Midlertidig forskrift for helselovgivningen