Kvalitetsregister for TSB kommer!

– I 2019 vil helseministeren trolig gi alle enheter i TSB i oppdrag å implementere et kvalitetsregister, sier Sverre Nesvåg og Amund Aakerholt. De har hatt ansvar for å utvikle og prøve ut det første kvalitetsregisteret for TSB som etter alt å dømme får nasjonal status.

En unik mulighet til å sammenlikne resultater på en rettferdig måte, sier utviklerne Sverre Nesvåg (tv) og Amund Aakerholt om Kvalitetsregister for TSB. 

Det er Regionalt senter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) som har utviklet kvalitetsregisteret for TSB. Nå er de nær å få «go» til å starte implementeringen av det. Forskningsleder Sverre Nesvåg og prosjektleder Amund Aakerholt har drevet fram prosessen som blant annet har omfattet utprøving i Helse Vest og dialog med de nasjonale ekspertmiljøene på slike registre. 

Organisert dialog med pasientene

Et nasjonalt kvalitetsregister skal inneholde et strukturert sett opplysninger om alle pasienter innen én gren av spesialisthelsetjenesten. Formålet er ifølge Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre «å organisere dialog med pasienter på en måte som øker sjansen for å forbedre behandlingen og hindre uberettiget variasjon i tilbud og kvalitet». I dag har Norge 54 nasjonale medisinske kvalitetsregistre; med ett unntak gjelder samtlige pasienter i somatiske spesialisthelsetjenester.  

Det er regionale helseforetak som har ansvar for å etablere, drifte og finansiere nasjonale kvalitetsregistre. Hver nykommer må godkjennes av AD-møtet for de fire RHF-ene. Det baserer seg igjen på råd fra en ekspertgruppe. Denne ekspertgruppen nå hatt grundige gjennomganger av KORFORs utkast til TSB-register, og i slutten av februar var de fornøyde nok til å sende saken til endelig beslutning.

I takt med andre faglige føringer

Kvalitetsregister TSB ble lansert allerede i Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Nå rekker det å komme tidsnok til å styrke aktuelle faglige føringer i TSB: virkeliggjøringen av pakkeforløp, gjennomføringen av Fritt behandlingsvalg og styrkingen av pasienters rett til å gi tilbakemelding på egen behandling etter Pasient- og brukermedvirkningsloven samt implementering av nasjonale faglige retningslinjer.

Pasienter og behandlere vil møte på kvalitetsregisteret (KVAR) i følgende punkter i forløpet:

  • Ved inntak: Basiskartlegging av pasientbehov ved innskriving ved hjelp av et elektronisk kartleggingsskjema som tar 20-30 minutter å gjennomføre.
  • Underveis i behandlingen (minimum hver tredje måned): Skjema utfylt av pasient og primærkontakt, med sikte på å kartlegge om de konkrete behovene fra basiskartleggingen er fulgt opp, samt beskrivelse av tilbudet den enkelte har fått og mulighet for pasienten til å gi skriftlig tilbakemelding på om det går i ønsket retning.
  • Underveis og ved avslutning: Informasjon til eksterne tjenester dersom de må inn i bildet for å dekke de meldte behovene.
  • Ved avslutning: Informasjon om de resultater som er oppnådd i forhold til rusmiddelbruk, arbeid, bolig, og tilfredshet med egen helse og livssituasjon.

Muliggjør oppfølgingssamtale

Registerdata om pasienten vil bli lagret, og en har mulighet til å fortsette der en slapp ved reinnleggelser. Det kan også legges inn et samtykke til å kontakte pasienten en avtalt tid etter behandlingen er avsluttet for å høre hvordan det går.

De to forskerne tror at oppfølgingssamtalen byr på unike muligheter:  – Den vil gi mer sannferdige mål på behandlingseffekt og synliggjøre problemer overgangsfaser. Det er ikke sikkert rusfrihet i utskrivingsøyeblikket varer noen måneder etter. Dessuten gir denne oppfølgingssamtalen mulighet for å ivareta pasienten ved drop-out, sier de.

Tilbakemeldingsverktøy

Basiskartleggingen er basert på et utvalg spørsmål fra validerte kartleggingsinstrumenter som allerede er i bruk i Norge. Etter hvert skal registeret fylles opp med informasjon om hvilket tilbud pasientene har fått: ikke generelt, men relatert til sine behov.

– Dette skal beskrives konkret, presiserer Nesvåg. – Abstraksjoner av typen «hensiktsmessig behandling ved bruk av eklektisk metodikk» er ikke gode nok som beskrivelser av hva behandlingen går ut på.

Amund Aakerholt opplevde at de fleste pasientene i Helse Vest var positive til prøveversjonen av registeret. – De ble spesielt begeistret over den konkrete beskrivelsen av jobben både pasient og behandler gjør og de profesjonelle vurderingene som ligger bak, sier Aakerholt.  

Fritt behandlingsvalg og benchmarking

Nesvåg mener registeret fyller intensjonen med Fritt behandlingsvalg, ved at kvaliteten på hver behandlingsenhet blir målt på en mer rettferdig måte enn dagens kvalitetsindikatorer.

– I dag sammenliknes utfallsdata mellom institusjoner. Det er ikke rettferdig så lenge pasientene er ulike. Ved hjelp av registeret kan vi «ta ut» utfallsmål kontrollert for egenskaper ved pasientene. Vi kan da se hvilke tilbud som er gode i forhold til ulike typer pasienter. Slik kan institusjonene og helsemyndigheten bruke registeret til en kvalifisert benchmaking.      

Implementering

Etter alt å dømme blir kvalitetsregisteret en del av tildelingsbrevet til sykehusene i 2019. Utviklerne i KORFOR er selvsagt spent på hvordan deres «hjertebarn» vil bli møtt hos brukerne. De er forberedt på at klinikere vil bekymre seg for enda en oppgave som avleder dem fra pasientarbeidet.
– Men gyldigheten til det argumentet er jeg ikke så sikker på. Utprøvingen tyder på at de får mer effektiv bruk av tiden med pasienten – at behandleren får systematisk kunnskap som gir dem mulighet til å gå «rett på sak» i møte med pasienten. Selve hovedhensikten er jo å bedre pasient–behandlerdialogen, sier Nesvåg som lover at utviklerne skal være tilgjengelig under implementeringsfasen.

Oversatt fra somatikk til rus

– Hva var utfordringen med å oversette verktøyet fra somatikk til rus?
– Mange somatiske lidelser har et entydig uttrykk, men den enes ruslidelse er ikke lik den andres ruslidelse. Den enes behandling skal ikke være lik den andres. Derfor har vi vært veldig opptatt av at basiskartleggingen skal holde mål. Den er elektronisk og utformet slik at du automatisk hopper videre dersom problemstillingen ikke gjelder deg.