KvaRus i praksis med Reidar Stokke

Rogaland A-senter var med i testingen av KvaRus og har valgt å implementere kvalitetsregisteret samtidig med pakkeforløpet. Avdelingssjef Reidar Stokke formidler tips og erfaringer - les dem her.

Reidar Stokke, avdelingssjef utredning og behandling, Rogaland A-senter

Hva er de største mulighetene med KvaRus i din virksomhet?
– KvaRus gir muligheter til å få bedre oversikt over hvordan det går med pasientene under behandling og gjennom pasientforløpet. Vi er spente på hvordan tilbakemeldingene fra KvaRus blir. Vi håper at vi får grunnlag til å evaluere det vi holder på med slik at vi kan justere oss – gjøre mer av det som virker godt og gjøre mindre av det som virker dårlig.

Hva er det mest krevende med KvaRus?
– At det tar tid. Vi bruker for eksempel ofte mer enn 45 minutter på basiskartlegging, særlig dersom det er langvarig og sammensatt rusbruk.

– At det er nok en pålagt aktivitet, som kan oppleves som et fremmedelement både for behandler og for pasient dersom vi ikke innfører dette med klokskap.

Hvordan har dere løst rollene som registerkontakt og KvaRus-kontakt?
– Kvalitets-/HMS-sjef har fått rollen som registerkontakt. Det er én KvaRus-kontakt i de enkelte døgnavdelingene. I poliklinikken er både nestleder og merkantil leder KvaRus-kontakt. Kompetansekravet er å forstå TSB godt og forstå hva KvaRus er. For pasienter som starter opp pakkeforløp og basiskartlegging i Avrusingsavdelingen, har vi i vårt HF-område avtalt at ansvarlig poliklinikk kommer inn og gjør KvaRus basisregistering. Dette fungerer fint og stimulerer til et godt samarbeid mellom aktuell poliklinikk og avrusingsavdelingen. Vanligvis gjøres KvaRus basisregistering også her som en del av basiskartleggingen, men avdelingen koder pakkeforløpet uavhengig av om KvaRus basisregistering er gjort.

Hvordan vil dere ivareta målepunktene i KvaRus?
– Det er den enkelte polikliniske behandler/individualbehandler som gjør KvaRus målepunkt. I innføringsfasen har vi bestemt oss for å gjøre KvaRus på annenhvert evalueringspunkt, både i døgnavdeling og i poliklinikk. På det øvrige  evalueringspunktet gjør vi en enklest mulig evaluering i tråd med minimumskravene i pakkeforløpet. Dette har fungert fint, og jeg håper at dette gir nok opplysninger til at KvaRus blir et godt datagrunnlag for tilbakemelding og forskning. Tidsbruken per KvaRus-intervju har ikke gått særlig ned etter hvert, så vi holder fast på en slik «annenhver-løsning» inntil videre.

Har du noen praktiske råd og tips til implementering av KvaRus?
– Vi har vært med i testingen av KvaRus, og vi valgte å implementere pakkeforløp og KvaRus samtidig, noe vi er glade for nå. Vi legger vekt på å ha minst mulig dobbelregistering. Hos oss har vi latt KvaRus bli en del av anamneseinnhentingen i starten av forløpet. Vi kopierer outputen fra KvaRus inn i et journalnotat, og selv om det har et skjematisk og litt uoversiktelig preg, har mange raskt blitt vant med å slå opp i dette notatet. Registeringen med Rusdata-skjemaene har vi kutta ut.

– Vi sitter sammen med pasienten og deler skjerm med pasienten (når smittesituasjonen tillater det). I starten valgte vi å legge KvaRus-registeringen til noen få behandlere, spesielt basiskartleggingen. Gradvis har flere fått erfaring og kompetanse til å gjøre registering. Det tekniske var et hinder i startfasen, men dette har raskt gått seg til. I koronatidene har enkelte behandlere fått litt «telefonselger-opplevelse», men alt i alt har KvaRus også latt seg gjennomføre nå.