LAR er en del av TSB

Høringsutkastet for den nye LAR-retningslinjen er nå ute. Pasienter med substitusjonsbehandling skal ha tverrfaglig spesialisert rusbehandling på samme måte som pasienter med behov for annen nødvendig medikamentell behandling, sier Guri Spilhaug i denne utgavens signertartikkel.

For mange år siden jobbet jeg i Helsedirektoratet, med særlig ansvar for «helsetjenester til utsatte grupper». I samme avdeling jobbet en klok tannlege, som hadde ansvar for tannhelse. Jeg husker at hun jobbet iherdig for at tannhelsetjenesten også for voksne skulle bli finansiert på en slik måte at den var tilgjengelig for alle. Mottoet hennes var at «tennene er en del av kroppen».

Jeg slår et slag for at LAR er en del av TSB. Nasjonal faglig retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ved opioidavhengighet har vært gjenstand for revisjon, og er ute på høring. Jeg ser at Helsedirektoratet holder fast ved, og forsterker, intensjonen fra den første retningslinjen – at hensikten er å normalisere og integrere LAR i helsetjenesten, sørge for at pasienter i LAR får et helhetlig behandlingstilbud, samt å bidra til at behandlingstilbudet som gis, så langt det er mulig, er det samme i hele landet.

Legemiddelassistert rehabilitering må sies å ha nådd voksen alder i Norge – over 20 år. Det var kontroversielt den gangen det ble etablert, og hadde mange motstandere.
Legemiddelet var metadon, og selv om det var et gammelt medikament godt kjent i smertebehandling, ble det av mange betraktet som et rent rusmiddel. Rammebetingelsene for behandling var formidable og det ble blant annet laget en egen forskrift i tillegg til retningslinjer.

Medikamentell substitusjonsbehandling av andre tilstander er slett ikke så uvanlig. Da snakker vi for eksempel om insulin til diabetikere, thyroxin til pasienter med lavt stoffskifte eller fordøyelsesenzymer til pasienter som av én eller annen grunn har fjernet deler av magesekk og tynntarm.

Vi jobber tverrfaglig, og det skal gjennomsyre behandlingstilbudet. Den biopsykososiale forståelsen er fundamentet i utredning og behandling. Det medisinskfaglige kommer spesielt til syne når det gjelder tilstander som kan og bør behandles medikamentelt. Det poengteres at det er nødvendig å stille diagnose og vurdere kost/nytte før LAR tilbys. Legen i det tverrfaglige teamet har både ansvar og myndighet. Dette er understreket i høringsutkastet til retningslinjen, og blir forhåpentligvis oppfattet som en kvalitetssikring av denne delen av behandlingen.

Vi i Nasjonal kompetansetjeneste TSB kartlegger all TSB i Norge, og registrerer blant annet at LAR fremdeles beskrives som en «særskilt» behandling mange steder. Vi finner egne vurderingsteam for LAR, egne LAR-poliklinikker og fremdeles er det slik at pasienter i LAR er utestengt fra noen institusjoner. Høringsutkastet slår fast at
pasienter i LAR ønsker, og har behov for, en helhetlig og tverrfaglig tilnærming til behandling av underliggende problemer og til rehabilitering. Pasienter formidler at den medikamentelle behandlingen alene ikke hjelper mot grunnene til at man begynte å ruse seg.

LAR er en del av TSB, og pasienter med substitusjonsbehandling skal ha tverrfaglig spesialisert rusbehandling på samme måte som pasienter med behov for annen nødvendig medikamentell behandling. Eller som det står i høringsutkastet: LAR er tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) for opioidavhengighet der behandling med
substitusjonslegemiddel inngår som et deltiltak i et helhetlig rehabiliteringsforløp.

 

18.06.21