HELSENORGE

Ledelse mellom sterke ideologier og lillebrorkomplekser

Er ledelse i tverrfaglig spesialisert rusbehandling annerledes enn annen ledelse? Hva er egentlig TSB-ledere opptatt av? For første gang presenteres nå forskningsresultater om ledelse og rusbehandling i norsk kontekst.

«Jeg tror det er et felt med hjerte for faget. Vi er stolte av det og er glade i vårt felt.» – Sitat fra en TSB-leder i den nylig publiserte forskningsartikkelen.

TSB springer ut fra et felt som fra før av har tydelige verdier med grunnlag i idealisme og tradisjoner. Men som eget fagområde i spesialisthelsetjenesten er nok TSB et ungt fagfelt som fremdeles prøver å finne sin plass. Studien som nylig er publisert i Psykologtidsskriftet understøtter dette. Forfatterne av forskningsartikkelen er Margrethe Aaen Erlandsen, Hilde Lytomt Harwiss, Steinar Bjartveit og Espen Ajo Arnevik.

Artikkelforfatterne

Artikkelforfatterne, fra venstre: Margrethe Aaen Erlandsen (førsteforfatter) Hilde Lytomt Harwiss (medforfatter), Steinar Bjartveit (medforfatter) og Espen Ajo Arnevik (forskningsleder).

TSB trenger en sterk faglig identitet!

– Våre funn tyder på at TSB-ledere fortsatt har et behov for å markere sin særegenhet og skille seg ut, spesielt fra psykisk helsevern. Samtidig kan det se ut som om TSB-ledere har problemer med å definere hva som gjør fagfeltet, og ledelse av det, særegent, forteller førsteforfatter Margrethe Aaen Erlandsen.

I TSB er jo nettopp det faglige grunnlaget fremdeles utydelig. Nasjonale faglige retningslinjer er i stor grad kommet frem gjennom diskusjon og ikke forskning. Det er lite evidens, og nesten ingen sterke anbefalinger som gir føringer for behandlingen. Forskningsleder Espen Ajo Arnevik sier det tydelig:

– TSB er et eget fagområde i spesialisthelsetjenesten. Vi er spesialister på behandling av rus- og avhengighetslidelser. Vår selvforståelse og selvtillit må hvile på et stødig faglig grunnlag. Vår identitet må bygges innenfra, ut fra fag. Den må hvile på behandlingsmetoder og kompetanse som beviselig har god effekt for pasienter med den lidelsen vi er spesialister på. Med et solid faglig grunnlag kan vi stå stødigere i nødvendige endringer innad i egen virksomhet, og i møte med politikk, budsjetter og administrative strukturer.

Ledernettverket frembrakte forskning

Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) etablerte TSB-ledernettverket i 2017. I perioden 2017–2020 arbeidet totalt 28 nettverksgrupper med lederutvikling, under veiledning av hver sin mentor. Nettverksgruppene ble undersøkt i et forskningsprosjekt, basert på fokusgruppeintervjuer med mentorene.

– Jeg husker veldig godt Jon Storås, som var brukerrepresentant i oppstarten av TSB-ledernettverket, som skeptisk fortalte oss at han stadig deltok i møter og på konferanser som ikke fører til noe bedre behandling for pasientene våre. God mat, godt samhold, men betyr det noe? Vi ville jo at ledernettverket skulle bety noe. Derfor startet vi forskningsprosjektet samtidig, forteller Hilde Harwiss, medforfatter og prosjektleder for det nasjonale TSB-ledernettverket.

Steinar Bjartveit underviser

Medforfatter Steinar Bjartveit, psykolog og lederutvikler, underviser på TSB-lederkonferansen 2019.

Hva er TSB-ledere opptatt av?

TSB synes på mange måter å ha gått under radaren for mange forskere – til fordel for oppmerksomhet overfor somatikk og psykisk helsevern. For å utvikle fagområdet videre er det viktig å forstå hvordan TSB oppleves i dag sett fra et lederperspektiv, og hvordan lederrollen oppleves.

– Vi ønsket å si noe om hvilke temaer TSB-ledere er opptatt av, som kan være beskrivende for hvordan vi tenker, og hva det betyr å være TSB-leder, sier Erlandsen.

Kunnskapen fra nettverksgruppedeltakerne – formidlet via mentorene – ble analysert og resultatene fremstilt i artikkelen Ledelse av TSB – mellom sterke ideologier og lillebrorkomplekser.

Materialet viser at ledere ser ut til å lete etter det særegne med TSB. De opplever seg som annerledes og litt mindreverdig andre fagområder. Forfatterne har gitt dette funnet benevnelsen «lillebrorkomplekset». I tillegg tyder mye av materialet på at ledere og ansatte i TSB generelt har en faglig dedikasjon med sterke idealister i ryggen – på godt og vondt.

Vi trenger å være litt spesielle for å orke å jobbe med det. Så det må vi få lov til, da blir det enklere, da kan vi stå i det.

TSB-leder

Men også temaer som er mer generiske for ledelse generelt, er sentrale funn: Rammebetingelser, maktstrukturer, personalstyring og ensomhet i lederskapet – for å nevne noen. Dessuten har korona fått en plass i forskningen.

– Pandemien resulterte i interessante observasjoner, der mange ledere reflekterte over at de i større grad kom i kontakt med lederen i seg. De beskrev høyere energinivå og mindre slitenhet. Det var gjennomgående at lederne syntes egen lederrolle ble mer spennende i denne første perioden av pandemien, forteller førsteforfatteren.

Behov for å styrke lederrollen

Studien viser også at uformelle makthierarkier, ideologi og forventninger om tverrfaglighet i alle beslutninger, gir grobunn for en flat struktur og utydelig ledelse.

Jeg har en posisjon som leder,
men egentlig har alle like mye å si
som meg selv.

TSB-leder

– For å oppnå anerkjennelse som eget fagfelt vil det være nødvendig å utvikle og styrke faglige standarder i TSB. I dette arbeidet er ledere helt sentrale. TSB trenger ledere som brenner for fagutvikling, som tør å utfordre gjeldende praksis og som evner å stå i motstand mot endring. Vi må derfor jobbe med å styrke den kombinerte faglige og strategiske lederkompetansen, og tydeliggjøre lederrollen i TSB, poengterer forskningsleder Arnevik.

TSB-ledernettverket en viktig ressurs

– TSB-ledernettverkets årlige lederkonferanse, mentorordning og elektroniske lederbrev er arenaer hvor vi kan lære av hverandres erfaringer og kunnskap, understreker Hilde Harwiss.

Forfatternes håp er at denne artikkelen blir den første av flere om temaet TSB og ledelse, og at det kan bidra til å løfte diskusjonen om lederrollen i TSB innad i ledernettverket.