Lær av erfaringene med koronaviruset!

Koronapandemien har ført til en unntakstilstand over hele verden. Behandlingstiltakene innen TSB har vist seg å greie å håndtere de store utfordringene som følger av strenge smittevernregler. Slike erfaringer er det viktig at vi oppsummerer og evaluerer for å lære noe av.

Koronapandemien har ført til en unntakstilstand over hele verden. Det har blitt iverksatt dramatiske «mottiltak» i land etter land. Nyhetene har i en lang periode vært dominert av informasjon om antall smittede, innlagte og døde. Helsetjenesten har vært i alarmberedskap og forberedt seg på et stort antall pasienter med behov for respiratorbehandling. Denne prognosen har heldigvis ikke slått til i Norge. Vi har gode helse- og velferdsordninger og økonomi til å håndtere krisen.
Når det nå ser ut til at det er kontroll på smittespredningen, avvikles de strengeste tiltakene gradvis.

Helsemyndighetene har hatt, og har, den meget krevende oppgaven å vise oss det store alvoret, så vi følger råd og pålegg, uten at vi får panikk. Det var vanskelig å skjønne hvordan befolkningen ville reagere på informasjonen. Én konsekvens var for eksempel at langt færre personer enn vanlig henvendte seg til fastlegen sin om andre helseplager enn tegn på luftveisinfeksjon. Akuttmottakene på sykehusene opplevde at det ikke kom inn personer på grunn av hjertesykdom, hjerneslag eller uavklarte akutte symptomer. Folk holdt seg hjemme, også de som burde tatt kontakt og blitt tilsett av helsetjenestene. Alt handlet om feber, sår hals og tung pust.

Det er lett å være etterpåklok og kritisk til «nedstengning» av samfunnet, som åpenbart har hatt mange negative konsekvenser for svært mange. Både av økonomisk art, men særlig psykososiale konsekvenser for personer som har mistet tjenester i hverdagen som de er avhengige av.
Det har vist seg at det ikke har blitt et stort smitteproblem for pasienter i rusmiljøer. De følger antagelig smittevernregler, passer på seg selv og tar ansvar.

Vi skal heller ikke se bort fra at Covid-19 påvirket noens ønsker om å endre rusmiddelbruk. Helse Stavanger forteller blant annet om en økning i antall henvisninger sammenlignet med samme periode i 2019, som de skal analysere videre.

Innenfor TSB, som i annen spesialisthelsetjeneste, gikk henvisningene ned en periode. Så viste det seg at behandlingstiltakene greide å håndtere de store utfordringene som følger av strenge smittevernregler, og driften ble opprettholdt, dog på et lavere nivå en stund. En periode gikk antall pasienter i døgnbehandling ned. Det skjedde ikke i poliklinikk. Digitale plattformer ble tatt i bruk, telefonkonsultasjoner, walk-and-talk og ambulant virksomhet. Mange flere enn vanlig ble nådd innenfor en poliklinisk ramme, og pasientene falt ikke ut av behandling. I døgninstitusjonene ble smittevern praktisert slik de ble utformet for somatikken og med lite forståelse for behandlingssituasjonen i en døgnenhet i TSB. Reglene kom i konflikt med mange elementer i rusbehandling som er anbefalt i nasjonale retningslinjer, som for eksempel bruk av permisjoner, turer, trening og gruppebehandling. TSB-pasienter lever ofte under samme tak over tid. Da er avstand i fellesområder, forbud mot å bruke kjøkken, ikke muligheter for besøk og – for noen – å leve isolert i perioder på rommet i påvente av testresultat, krevende. I en slik livssituasjon trenger man forutsigbarhet, fellesskap og trygge rammer. I OUS fikk man hjelp fra bruker- og pasientombudet til å få til dialog mellom pasienter og ledelse om dette. Andre steder kom det i stand godt samarbeid mellom behandlingsenheter om å flytte pasienter mellom seg ved endret konronastatus.

Slike erfaringer er det viktig at vi oppsummerer og evaluerer for å lære noe av. Vi trenger en erfaringsbase utover å ha et lager av munnbind og smittefrakker liggende. Noen steder planlegger man å gjøre en oppsummering av hvordan pasienter i TSB har reagert på pandemien, statlige smitteverntiltak og endret behandlingstilbud. I pasientbehandling bruker vi behandlingsplan og kriseplan dersom noe uforutsett skjer. Dette er også en klok strategi for driften i et behandlingstiltak. Den daglige driften beskrives i generelle rutiner og i strukturen på behandlingsstedet, men alle bør også ha en beredskapsplan som dekker ulike typer kriser.

Utvikling av en nasjonal bransjestandard som balanserer forsvarlig rusbehandling og godt smittevern, kan være et virkemiddel i dette arbeidet.

God sommer!

19.6.2020