Nye redskap for mer likeverdige helsetjenester i TSB i hele landet

Vi får stadig større kunnskap om forskjeller innen helse. At helsen varierer avhengig av økonomi, alder, kjønn og adresse kan ikke lenger overses. Det gjelder ikke minst TSB som, ifølge helseatlaset, ikke er likt fordelt.

​Det nasjonale helseatlaset i Norge er et redskap for å sammenlikne befolkningens bruk av helsetjenester i forskjellige geografiske områder. Det blir utarbeidet av Helse Nord RHF og Helse Vest RHF på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og skal være redskap for prioritering, ressursfordeling og tilbudsplanlegging. Resultatene presenteres blant annet i et interaktivt kart.

Helseatlas for psykisk helsevern og rusbehandling ble lansert i juni 2020. Den medfølgende rapporten konkluderer slik: Vi fann store variasjonar mellom ulike delar av landet i vaksne og eldre sin bruk av psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Dette var spesielt tydleg ved alvorleg psykisk liding eller rusliding.

Befolkningen i noen områder av Norge bruker TSB mye mer enn de som bor i andre områder.

Et spørsmål en kan stille er derfor om behovet for TSB varierer. Er for eksempel rusmiddelavhengighet et storbyfenomen?  Jeg tror ikke det. Befolkningens bruk av helsetjenester forutsetter at de finnes, fortrinnsvis der pasienten bor. At befolkningen i en del av landet ikke bruker tjenester i TSB behøver ikke å bety at de ikke trenger det – en mer sannsynlig forklaring er at det ikke finnes tilgjengelige basistjenester i TSB. 15 år etter at TSB ble en del av spesialisthelsetjenesten er TSB i alle deler av landet et ufullendt verk. 

I oppbygging av et helsefagområde er det viktig å ta lokale hensyn og forholde seg både til organiseringen i lokalsykehuset og de kommunale forhold i sykehusområdet, men man må sikre lovpålagt kvalitet og at befolkningen får de nødvendige basistjenestene. Det er dessuten av stor betydning at pasienter ikke får feil- eller mangelfull behandling i TSB. Sjansene for behandlingsskade er ofte underkommunisert: Tilfeller der behandling ikke bare unnlater å gi ønsket effekt, men – enda verre – der den kan være direkte skadelig for pasienten. Det kan skje som følge av at pasienten tilbys behandling på feil nivå (poliklinikk eller døgn), at behandlingsmodellen ikke tilpasses pasientens behov eller ressurser, at målsetningen med behandlingen ikke samsvarer med pasientens ønske eller at pasientens behov for samtidig behandling for komorbid lidelse ikke imøtekommes.

At pasienter og henvisere har oversikt over hvor det tilbys TSB og kunnskap om innholdet i behandlingen, er grunnleggende for at de kan gjøre kloke vurderinger og valg. NK-TSB lanserer denne høsten den første skriftserieutgaven i vårt prosjekt TSB i Norge, «Rett til behandling?», om vurderingsteamene i Norge. Vi har kartlagt store og små team, og vår vurdering etter å ha samlet all denne informasjonen, er at disse teamene bør og kan ha en mer sentral rolle i hele prosessen fra henvisningen og gjennom behandlingsforløpet i spesialisthelsetjenesten. Pakkeforløp for TSB skal bidra til at pasienten deltar aktivt i hele prosessen fra henvisningen og gjennom behandlingsforløpet i spesialisthelsetjenesten. Det forutsetter tverrfaglige behandlingsmøter og at man har god kunnskap om alle behandlingsmuligheter i sykehusområdet. Tilgang på spesialister er mangelvare mange steder og vurderingsteamet/henvisningsmottaket kan sikre tverrfaglighet i beslutninger som tas, for eksempel i forbindelse med skifte av behandlingsnivå.

Dette forutsetter at teamene har en sentral og tilgjengelig plassering, er sammensatt med både medi­sinsk, sosialfaglig og psykologfaglig kompetanse og vurderer muligheter i hele TSB. Ifølge vår kartlegging fyller ikke alle teamene alle disse tre kriteriene.

Jeg håper det nye helseatlaset og resultatene av kartleggingen av vurderingsteamene vil være nyttige redskap for TSB-ledere framover!

4.9.2020