Omdømmebygging á la Tyrili

Tyrilistiftelsen er synlig og tydelig i media. Hvorfor og hvordan?  Anders Dalsaune Jansen og kommunikasjonsansvarlig Anders Bisgaard deler gjerne tanker om omdømmebygging i TSB.

Synlige og tydelige: Anders Dalsaune Jansen og Anders Bisgaard (th)
  • Under Arendalsuka 2019 syder taket på Tyrili Arena Arendal av rusdebatt.
  • I valgkampåret 2017 møter statsministeren pressen på en Tyrili-enhet.
  • Valghøsten 2019 tar helse- og omsorgsministeren turen til et Tyrili-drevet prosjekt.

Vi kommer til hvem som inviterte hvem til dans og hvorfor, men først litt om hvordan pasientbehandling og omdømmebygging henger sammen for Tyrilistiftelsen.

 

– Hvor mye betyr et godt omdømme for Tyrilistiftelsen?
Anders Dalsaune Jansen: – Å bli forbundet med god behandling, integritet, kvalitet og seriøsitet er noe vi lever av!

– Hvem skal Tyrilistiftelsen først og fremst ha et godt omdømme hos?
Anders Bisgaard: – Pasientenes fornøydhet og opplevelse av behandlingen er det vi mener har mest å si for vårt omdømme. Foruten pasienter og pårørende ønsker vi også å ha et godt omdømme hos oppdragsgivere, som kan gi oss bedre rammevilkår, og hjelpeapparatet, som kan bidra til god behandling av den enkelte pasient. 
Anders J: – Omdømmet påvirker for eksempel hvor lett det er å etablere seg på et nytt sted. Etableringen i Arendal i 2017 gikk tross alt lettere enn etableringen i Mesnali i 1980, som fikk enkelte naboer til å true med at de skulle bevæpne seg.  Nå har vi god dialog med velforeninger og andre lokale interessenter og samarbeider for eksempel om Arendalsuka. 

– Hvordan måler dere Tyrilistiftelsens omdømme?
Anders B: – Stiftelsen gjennomfører årlig sin egen pasienttilfredshetsundersøkelse. I 2016 og 2017 gjennomførte vi også egne undersøkelser av vårt omdømme hos pasienter og hos samarbeidspartnere.  De viste blant annet at pasienter selv har stor innvirkning på valg av behandlingssted, og i stor grad baserer valget på anbefalinger fra tidligere pasienter. 

Anders B: – Satt på spissen oppfatter fortsatt mange henvisere og samarbeidspartnere Tyrilistiftelsen som et tilbud som er best egnet for en ellers funksjonsfrisk gutt eller mann, som er glad i friluftsliv og som vil ut på landet. Men et slikt bilde beskriver bare en del av mangfoldet i vårt tilbud!  Seks av åtte Tyrili-enheter er lokaliserte i eller rett ved byer, behandlingen er individuelt innrettet, fysisk aktivitet er en av mange mulige terapeutiske aktiviteter og vi har mange godt voksne TSB-pasienter. I tillegg ønsker vi å nå flere kvinner, og at flere med flerkulturell bakgrunn «oppdager» at Tyrilistiftelsen har et tilbud til dem.

–.. Så dere ønsker en bedre målgruppematch?
Anders B: – Vi ønsker at feil forventninger om hva vi er og driver med ikke skal stå i veien for at flere skal få god behandling. 

– Hvor viktige er Tyrilistiftelsens verdier på ryktebørsen?
Anders J: – Mange virksomheter lager etiske regelverk eller plakater som forteller omverden hvilke verdier de står for. Når vi sier at vi vil forsvare ideer som likeverd og respekt, står nok det mer til troende enn når Telenor sier det samme.  Tyrilistiftelsen har beveget seg fra en underlegen utfordrerposisjon, til å bli toneangivende på rusbehandling. Vi har stått i noen stormer. Den posisjonen kan vi utnytte. Vi skal ikke bare fylle forventninger til en «tjenesteleverandør», men utføre et samfunnsoppdrag slik vi tolker det: Påvirke samfunnsutviklingen til fordel for rusfeltets pasienter og pårørende.

– Hva har positiv medieomtale å si for Tyrilistiftelsen?
Anders B: – Vi ønsker å presentere oss selv, og rusfaget, på våre egne premisser. Vi er opptatt av å bidra med et moderne og kunnskapsbasert syn på rusavhengighet i media og å formidle at behandling nytter. Rusfeltet er kraftig underdekket i de tradisjonelle media. Det er et problem, men samtidig gir den nye medievirkeligheten oss rom for nettopp å komme til på disse egne premissene, ved å bruke egne kanaler og sosiale medier som Facebook og Instagram.  Da får vi plass til nyansene og de viktige faglige perspektivene.

– Hvor viktig er det å menge seg med den politiske eliten under Arendalsuka og ellers?
Anders J: – Det viktigste er at pasientene og brukerne menger seg med eliten – så kan vi tilrettelegge og supplere med vår erfaring. Dette stemmer godt overens med det imponerende, politiske prosjektet som Bent Høie har jobbet med gjennom seks år – med tett oppfølging av rusfeltets brukere.  

– Både statsminister og helse- og omsorgsminister besøker Tyrilistiftelsen i valgkamptider, med media på slep. Hvordan kommer disse møtene i stand?
 Anders J: – Det er nok ikke mer mystisk enn at min sidemann Anders publiserer artikler om virksomheten vår via nettside og. Vårt arbeid med Individuell Placement and Support (IPS), som Høie tok kontakt for å lære mer om, ble nok fanget opp av noen i departement eller valgkampsekretariat. Å ha en kommunikasjonsrådgiver med journalisterfaring på lønningslista gjør at utenverden får de gode historiene om hva vi gjør, og hvorfor.

 – ..Men statsrådbesøk forplikter vel? Man går ikke ut og kritiserer storfine gjester?
Anders J: – Det er et spill der det går an å utfordre også. Denne uka skal jeg til departementet og Spekter og fortelle hvordan Fritt behandlingsvalg-aktører tar markedsandeler, uten å bli stilt de samme kvalitetskrav til via Helfo som andre private leverandører blir gjennom RHF-ene. Etter sigende var ikke departement og arbeidsgiverorganisasjon klar over denne konsekvensen av Fritt behandlingsvalg, før vi kom i dialog med dem.

– Har dere noen gang angret på at dere lot pasienter fronte behandlingen, som i filmene «Store gutter gråter ikke», «For harde livet» og nylig i tv-dokumentarer «Helene sjekker inn»?
Anders J: – Vi har ikke angret kollektivt, men bedt om tilbakemeldinger fra elever og ansatte som har vært med, og reflektert rundt dem.
Anders B: – I forbindelse med 30-årsmarkeringen for filmen nå i vår, sa en av de som ble sterkt eksponert i For harde livet at «Filmen gjorde at veien min ble lengre, men bedre». Han strevde med en forventning om at historien skulle få en lykkelig slutt, men fikk også mye velvilje og drahjelp med på veien.
Anders J: Etiske dilemma mellom personvern og åpenhet blir tatt mer alvorlig nå enn før. Under innspillingen av Helene sjekker inn, var vi nøye på å etablere kamerafrie soner, og de som samtykket til opptak hadde mulighet for å trekke sitt samtykke helt fram til sending.  Å eksponere seg selv er ikke en forventning i Tyrilistiftelsen; verken til ansatte eller pasienter.  Ingen skal «fronte» virksomheten.  Det som forventes, er at pasientene tar aktivt del av behandlingsfellesskapet og etter hvert orienterer seg mot samfunnet, gjennom for eksempel arbeid og utdanning. Som ledd i det ønsker mange å bekjempe stigmatiseringen og fordømmelsen av denne pasientgruppen. Stigma og fordømmelse forsvinner ikke av seg selv. Noen må gå foran. Selv om det kan være belastende for den enkelte. Vi åpner også for en kultur der det ikke skal være farlig å «by på seg sjøl», enten en er leder, ansatt eller pasient. 
 
– Er det å bygge omdømme å fremheve seg selv på andres bekostning?
Anders J: – Det er i alle fall ikke vår strategi! Å bruke muskler kan gjøres med solidaritet: Ikke «tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer en selv». Tidligere var nok aktørene i rusfeltet opptatt av å mene mye om hva som ikke var bra, slåss for hver sine særheter. Det at vi framsto som splittet kan ha svekket vårt kollektive omdømme.  Nå er erkjennelsen mer at alle gode krefter må med for at feltet skal møte alle pasientene.
Anders B: – Samtidig er det viktig å ikke gjøre hva som helst for å skape konsensus...
Anders J: – Nei. Aktørene i rusfeltet skal utfordre hverandre også. Men når vi bruker termer som omdømmebygging, virker det som vi er instrumentelle hele tiden – det er vi ikke. At vi har etiske koder er jo ikke bare en strategisk øvelse, men redskaper som vi har brukt når vi har stått i dilemmaer, fra starten. Å dele kunnskap er heller ikke instrumentelt, men uttrykk for engasjement. 




  •