Pakkeforløp i praksis med Anne Beate Sætrang

 

Hva er de største mulighetene med pakkeforløpet?
– Innføring av pakkeforløp TSB bidrar til en mer tydelig struktur og system i det gode arbeidet avdelingen pr i dag utfører. Intensjonen med og målene for pakkeforløp tar vi på alvor. Vi har gjennom årene fått tilbakemeldinger på at vi i sterkere grad må jobbe med at overgangene i forløp må planlegges bedre og være forutsigbare for alle involverte aktører.
Som en særlig mulighet vil jeg trekke frem fokuset på somatisk helse og levevaner i pakkeforløpet. På disse områdene har vi ennå mye ugjort og innsats her vil få stor betydning for at den enkelte pasient kan leve et liv med bedre helse og ikke minst vil det påvirke livslengde. 

Og hva er mest krevende i pakkeforløpet?
– Korte frister og mange involverte aktører!
Vi må nok øve oss en stund utover vinteren og våren før alle rutiner gjennomføres slik de er forventet.
Vi skal registrere alle koder i DIPS Arena og det er vi trygg på at blir bra.
En bekymring vi har er knyttet til monitorering og oppfølging av forløpstider. Med ca 2600 pakkeforløp i året er dette en viktig og ressurskrevende oppgave.
Det dukker opp problemstillinger som vi ennå ikke har fått svar på:
Skal pasienter i LAR behandling være i pakkeforløp gjennom en livslang behandling? Hva når pasientene legges inn i private institusjoner og pakkeforløpet hos oss avsluttes? Evalueringspunkter med samme hyppighet resten av livet? Kommer pasienter i LAR med en sekundærhenvisning til avgiftning inn i pakkeforløp?
En annen problemstilling er at vi ved OUS ikke har noen plan for bruk av elektronisk feedbackverktøy som kan knyttes mot pasientens journal i DIPS.
All utredning burde kunne foregå ved elektroniske hjelpemidler i et sykehus i 2018. Eksempler er MoCa, HSCL 25, V – risk etc.
 
Hvordan løser dere koordinatorrollen?
– Seksjon Henvisning, analyse og pasientstrøm (SHAP) i Avdeling rus- og avhengighetsbehandling ivaretar pr i dag mange av oppgavene beskrevet i dokumentet fra Helsedirektoratet rundt koordinering og koordinatorrollen. SHAP vil være ansvarlig for «ett nummer» inn til eget HF som skal stå oppført på sykehusets hjemmesider, samt informere, veilede og gi råd om pakkeforløp. SHAP vil ha dialogen med pasient/pårørende/samarbeidspartnere, og vil være forløpskoordinator frem til rett er gitt og pasienten er tildelt egen behandler eller psykolog/lege i spesialisthelsetjenesten TSB. SHAP vil også bistå de andre seksjonene i vanskelige og kompliserte pasientforløp underveis i forløpene. Det jobbes med å avklare hvilke rolle seksjonen skal ha mot de øvrige sykehusene i Oslo, pr i dag utfører SHAP koordineringsoppgaver for en stor del av forløpene også utenfor OUS. Forløpskoordinatorene ved SHAP er sosionom, sykepleier og kontorfaglig. De kliniske seksjonene i ARA har i tillegg dyktige medarbeidere som har god oversikt over pasientflyt og forløp.
Koordinering blir en utfordring i ruspoliklinikken da mengden pasienter i forløp blir stor. Pasientbehandling over tid vil øke mengden pasienter raskt etter januar 2019. Dersom alle pasienter skal inn i forløp senere i året blir dette en forflytning fra pasientbehandling til koding/monitorering. Behandlere med noen utfordringer i datakunnskapen vil ha de største problemene.

Hvordan vil dere ivareta evalueringspunktene/stopp-punktene?
– Allerede før innleggelse vil sosialfaglig i team ved døgnenhetene kartlegge pasientens samarbeidspartnere via henvisning/journal og i dialog med pasienten, og det vil bli innkalt til samarbeidsmøter i forkant av inntak.
Ved første oppmøte/ved oppstart i behandling starter arbeidet med å utarbeide behandlingsplan. Behandlingsplanen lages i tett samarbeid med pasienten. I behandlingsplanen inngår en møteplan som beskriver evaluering og stopp-punktene.
Evaluering gjennomføres pr i dag sammen med pasienten i møter med behandlerteamet. Denne strukturen vil vi bygge på videre på – med og uten samarbeidspartnere.

Har du noen praktiske råd og tips for å gjennomføre pakkeforløp TSB?
– Et godt råd vi i avdelingen har fått fra Eva Sørlie (fungerende leder for NK-TSB) og som vi gjerne deler, er å holde fast ved den faglige selvtilliten hos våre fagfolk når vi begynner å slite med koder, monitorering og ikke helt får til alle målepunkter og stopp-punkter. Rammeverket vårt med lover, forskrifter, prioriteringsveiler og andre styringsdokumenter står fast og er uendret.
Bruk gjerne Helsedirektoratets statuskartleggingsskjema for Pakkeforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Dette kan brukes av ledere og i møter der implementering av pakkeforløp diskuteres. Et hjelpemiddel til å kartlegge status på aktuell praksis sett opp mot pakkeforløpsbeskrivelsene.
Ta i bruk allerede eksisterende møtefora som omhandler pasientflyt og snakk sammen om erfaringer fortløpende. Juster og endre raskt der det er mulighet for det. Samle opp erfaringer som meldes til Helsedirektoratet ved evalueringsmulighet. Få på plass punkter om pakkeforløp i samarbeidsavtaler og underavtaler mellom HF, sykehus, kommuner og private avtaleparter. Og inviter samarbeidspartnere til dialogmøter – særlig viktige er de som jobber direkte med pasientene gjennom hele forløpet; enten de jobber i sykehus eller i kommunal virksomhet.