Pakkeforløp i praksis med Ruben Sletteng

Pakkeforløp kan bidra til konstruktivt kvalitetsarbeid, men det er krevende å finne en god balanse mellom effektivitet og grundighet, mener avdelingsleder ved UNN, Ruben Sletteng. Her er hans tips til implementeringsprosessen.

 

Hva er de største mulighetene med pakkeforløpet?
Gjennom at pakkeforløpene er så konkrete på hva som kreves av tjenestene vi tilbyr, blir det enklere for pasienter å vite om de får et behandlingstilbud som inneholder det de har krav på. For oss som jobber med rusbehandling kan vi få bedre oversikt over kvaliteten på tilbudene våre, peke på sårbare punkter, og sette oss motiverende mål for kvalitetsarbeidet vi driver lokalt. Pakkeforløpene kan også synliggjøre ressursmangler, eksempelvis mangel på spesialistkompetanse, som er viktig styringsinformasjon for toppledelsen i sykehusene og RHF-ene.

Og hva er mest krevende i pakkeforløpet?
Det er mange krevende utfordringer med pakkeforløpene. Mest krevende er det nok å holde fokus på selve innholdet i behandlingen, samtidig som vi skal endre på rammene til å passe inn i pakkeforløpene. Eksempelvis må vi balansere ønsket om raske og effektive utredninger innenfor forløpstidene, med behovet for å etablere en god behandlingsallianse tidlig i behandlingsforløpet. Og når vi er inne på forløpstider – jeg kan ikke forstå hvorfor en basisutredning og kartlegging i TSB skal gjennomføres så mye raskere enn tilsvarende i pakkeforløp psykisk helsevern for voksne? Det er veldig krevende å finne en god balanse mellom effektivitet og grundighet i basisutredningene.

Hvordan løser dere koordinatorrollen?
Våre forløpskoordinatorer er tildelt denne oppgaven i tillegg til andre oppgaver. Vi har lagt vekt på at vi har behov for en viss bredde i kompetansen til våre forløpskoordinatorer, så her er både helsefaglige og kontor-/administrativt ansatte inne i dette arbeidet. Vi har valgt å ha forløpskoordinatorer på to nivåer i rusavdelingen, på seksjons- og avdelingsnivå. Dette for at pasienter som forventes å ha et relativt «enkelt» forløp skal kunne ha en koordinator nært den kliniske virksomheten, mens pasienter som skal ha behandling på tvers av seksjonene, eller både i private og offentlige tilbud, skal kunne ha en koordinator hos oss med tilstrekkelig oversikt og systemforståelse. Våre forløpskoordinatorer kommer også til å ha oppgaver knyttet til kvalitets- og forbedringsarbeid, når vi kommer i gang med koding av forløpene.

Hvordan vil dere ivareta evalueringspunktene/stopp-punktene?
Vi er opptatt av å utnytte muligheten for tettere samarbeid med kommunale tjenester som ligger i evalueringspunktene. Våre vurderinger og pasientens ønsker må formidles tidlig og tydelig, samtidig som kommunene raskt må komme i gang med å forberede seg på å etablere de nødvendige tiltakene for pasienten. Det er også nyttig å få satt av tid til å vurdere om vi er på rett kurs i behandlingen, og eventuelt drøfte hva som bør endres for at pasienten skal ha mest mulig utbytte.

Har du noen praktiske råd og tips for å gjennomføre pakkeforløp TSB?
Jeg tror det er viktig at man benytter anledningen til å utarbeide felles rutiner på tvers av behandlingsenheter når pakkeforløpene innføres. Ikke bare sparer man ressurser i implementeringsarbeidet, men man bidrar til å komme nærmere en av målsettingene med pakkeforløpene, nemlig om likeverdige tilbud. I likhet med øvrige helseregioner, har man i Helse Nord jobbet med implementering på tvers av både fagområder og helseforetak, et arbeid som har vært krevende, men som jeg tror vil gi positive effekter på sikt. Til sist er jeg opptatt av en viss pragmatisme i implementeringsarbeidet – at vi bruker minst mulig krefter på å endre det som allerede fungerer godt, og at innføringen av pakkeforløpene blir en anledning til å ta tak der forbedringspotensialet er størst i virksomheten.