Slik innførte vi brukerstyrt innleggelse

– Brukerstyrt innleggelse er ikke bare å stille en ledig seng til rådighet for pasienter i krise. Det har endret måten vi møter pasientene ved Haugaland A-senter på, sier klinikksjef Geir Henrik Iversen.

 

​Blå Kors Haugaland A-senter (BKHAS) i Haugesund tilbyr tverrfaglig spesialisert rusbehandling på oppdrag fra Helse Vest. Av institusjonens 33 døgnplasser er 10 prosent til enhver tid belagt av pasienter med avtale om brukerstyrt innleggelse. Utviklingen av tilbudsformen startet i 2012 med at oppdragsgiver reduserte beleggskravet med to døgnplasser.

­Ville prøve anbefalt tiltak

Geir Henrik Iversen tar oss tilbake til starten i 2012:

– Vi var på god vei til å bygge opp en behandlingsmodell som vi mener møter TSB-pasientenes behov; pasienten får tilbud om en planlagt serie korte innleggelser i stedet for ett langt sammenhengende døgnopphold og der mellom innleggelsene kan velge ulike kombinasjoner av ambulant, poliklinisk og dagbaserte tilbud, men hele tiden fulgt av samme hovedbehandler.

Utfordringene i 2012 var å «bygge inn» progresjon i denne modellen og å sikre brukerstyring i alle faser.
– Hver fase av endringsforløpet har sine utfordringer, mot slutten av forløpet kan pasientens trenge hjelp til å forebygge tilbakefall.  ROP-retningslinjen anbefaler brukerstyrte innleggelser som et virkemiddel for å hindre behandlingsavbrudd og forebygge tilbakefall. I forståelse med brukerutvalget ble vi enige om å opprette et eget prosjekt for å utforske hvilken plass brukerstyrt innleggelse kunne få i TSB.

Innledende skepsis snudde

Geir Henrik Iversen legger ikke skjul på at ansatte og brukere i ettertid har innrømmet at de var skeptiske. Ville noen pasienter misbruke ordningen til å innta rusmidler på samme måte som før? Kunne den muliggjøre mer eller mindre kalkulerte tilbakefall? Hvor gikk grensen mellom denne tilbudsformen og et akutt-tilbud?

– Vi startet prosjektet med vide inntakskriterier. Basert på hva vi erfarte, ble vi enige om hvilke rammer og innhold som var mest formålstjenlige. Vi fikk etter hvert økt forståelse for at brukerstyrte innleggelser er til best hjelp der pasienter og behandlere har jevnlig poliklinisk kontakt og der pasienten har kommet så langt i egen prosess at han eller hun evner å tolke tegn på at han eller hun er i fare for tilbakefall.

Må ikke være i krise

Han forteller at for en del pasienter var det utfordrende å ta brukerstyrte plasser i bruk. De måtte endre hjelpesøkeratferd fra å være krisestyrt til forebyggende:
– Mange TSB-pasienter har erfart at de får hjelp når de er som dårligst. De mest unnvikende kan spørre seg «Er jeg dårlig nok til at det kan forsvare å fylle opp en behandlingsplass?». Dette må vi snu til at det avgjørende for å søke hjelp, er hva du evner å benytte tilbudet til. Et eksempel kan være pasienten som bruker brukerstyrt innleggelse som erstatning for å innta rusmidler som fluktmønster når vansker tårner seg opp. 

Smittende tilfredshet

I 2016 gjennomførte BKHAS en spørreskjemaundersøkelse blant de som hadde kontrakt om brukerstyrt innleggelse og deres behandlere. Basert på den og på andre erfaringskilder, gir BKHAS nå ut en evalueringsrapport. 

Når de blir spurt, svarer brukerne at ordningen er praktisk nyttig, at det styrker behandlingsalliansen og gir økt mestring av hverdagen. Blant de som totalt sett har hatt størst nytte av BKHAS er det flere som har enn ikke har brukt muligheten for selvstyrt innleggelse.
Bare halvparten av de som har kontrakt, benytter ordningen aktivt. Likevel er de som ikke bruker ordningen også fornøyde med at den finnes; det gir dem trygghet. Dette samsvarer med forskning om brukerstyrte innleggelser i psykisk helsevern.  

«Veteraner» styrker behandlingsmiljøet

Ifølge Geir Henrik Iversen har erfaringene så langt overgått selv de mest optimistiske forventningene. Han tror at den sterke brukertilfredsheten som evalueringen viser, skyldes at ordningen inngår som integrert del av en helhetlig forløpsmodell.  – Det er ikke en parentes  men inngår som et viktig organiserende prinsipp i oppsettet av langsiktige og forutsigbare forløp for den enkelte pasient.

En uventet effekt som evalueringen viser, er rollen som de som har brukt tilbudet jevnlig over flere år får i behandlingsmiljøet. Dette er pasienter med god livskvalitet og en langvarig avholdsperiode bak seg. Når de igjen blir en del av behandlingsmiljøet, formidler de håp og motivasjon til medpasienter i tidligere faser av bedringsprosessen.

Klinikksjefen hilser mer forskning om tilbudsformen velkommen, også om hvorvidt den fører til mindre eller mer bruk av helsetjenester: – Skal vi finne svar på det, må vi trekke inn registerdata og annet som kan vise pasientenes totale bruk av helsetjenester.

I etterkant har brukertyrt innleggelse blitt anbefalt også i TSB-retningslinjen fra 2016 og i pakkeforløpet for TSB fra 2019.