TSB går i fengsel

Fra 2021 har TSB fått ansvar for å tilby stedlig rusbehandling til innsatte i norske fengsler. Hvordan forbereder Helse Vest seg på det nye oppdraget? Og hvor ligger Avdeling rus og avhengighetsbehandling (ARA), Sørlandet sykehus, i løypa?

Foto: IStock

Fra 1. januar 2021 har Regjeringen gitt TSB ansvar for å tilby tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) som områdefunksjon i fengslene. Fra å være tilgjengelig for halvparten av de innsatte, skal TSB innrettes for å nå alle innsatte, det vil oftest si ved at TSB-ansatte er til stede i alle Norges 53 fengsler.

Variert region

Frode Dunsæd, avdelingsleder for Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, har store forventninger til hva man kan oppnå med at TSB blir styrket for å nå en sentral målgruppe med TSB.
– Fra å være bortgjemt og skambelagt ønsker vi å normalisere rusbehandling blant innsatte. Det kan vi oppnå ved å være synlige i fengselslandskapet, sier han. – På litt sikt håper vi at områdeansvaret vil medføre større kontinuitet i rusbehandling til innsatte, både ved at stedlige terapeuter i fengslene konstant er til stede og ved at de samme terapeutene kan følge sine pasienter etter soningen.

Bilde av Frode Dunsæd og Tobbi Kvaale

Avdelingsleder Frode Dunsæd og spesialkonsulent Tobbi Kvaale har forberedt områdeansvaret for TSB i sørlandske fengsler. (Foto: Frode Nordhelle)

Brita Mauritzen Næss, seniorrådgiver med koordineringsansvar for TSB i Helse Vest RHF, ser fram til mer samarbeid med sentrale aktører for å nå målgruppen innsatte.
Portrett Brita M Næss

Brita Mauritzen Næss (Foto: Alsvik)

– Vi har til hensikt å etablere områdefunksjon for TSB i tett samarbeid med kriminalomsorgen og andre relevante aktører lokalt, sier hun. – Vi skal ikke rive ned det som fungerer for innsatte med rusproblemer, men bygge videre på eksisterende tjenester og tilbud der erfaringene er gode.

Variasjon i vest

Kriminalomsorgen region vest (Vestland og Møre og Romsdal) har fem fengsler[1] med til sammen nærmere 500 soningsplasser. Det er stor variasjon mellom fengslene i regionen, fra Vik fengsel med 39 soningsplasser i til Bergen fengsel med 250. I det største fengselet – Bergen fengsel – har psykisk helsevern en stedlig poliklinikk, mens Avdeling for rusmedisin tilbyr rusbehandling i rusmestringsenheten i fengselet, i Stifinner-enheten, i døgnenheter under såkalt paragraf 12-soning, eller som polikliniske tilbud til innsatte.  

Tredobbelt antall innsatte i sør

For Avdeling for rus og avhengighetsbehandling ved Sørlandet sykehus har tjenester for innsatte vært et tema siden 2019:
– Da begynte vi å berede grunnen for en tredobling av antallet soningsplasser i fylkeskommunen, forteller spesialkonsulent Tobbi Kvaale: Fra å huse 96 innsatte, skal tre fengselsavdelinger[2] i Agder få til sammen 330 soningsplasser.

For å sikre gode fysiske rammer for stedlige sosial- og helsetjenester og sikre at det ikke skulle oppstå udekte gråsoner mellom tjenester inn i fengslene, ble det opprettet et samhandlingsforum med kriminalomsorgen i Agder, Sørlandet sykehus, kommunene som fengslene er lokaliserte i, samt brukerorganisasjonen Wayback. De tre fengselsavdelingene er nå innredet med felles kontorlandskap der blant annet spesialiserte tjenester har fått plass i tråd med det nye områdeansvaret.

Tobbi Kvaale var Avdeling for rus og avhengighetsbehandling Sørlandet sykehus sin representant i samarbeidsforumet.
– Vi fant i omforente lokale rutiner og løsninger på det meste, sier hun; – så nær som utlevering av LAR-medisin[3].

 

Foto av Evje fengsel

Minste enhet på Sørlandet - Evje fengsel (Foto: Kriminalomsorgen)

Sikrer gjennomføring av polikliniske avtaler

I dag tilbys poliklinisk behandling innenfor TSB til innsatte i halvparten av norske fengsler. Bergen fengsel er ett av dem. Hittil har rammen om tilbudet vært at innsatte fremstilles av fengselsbetjenter til behandlingsavtaler utenfor fengselet. Som ellers i landet har ordningen bydd på problemer. Ved mangel på personell i fengslene blir framstillinger avlyst, og behandlingstjenester er derfor lite tilgjengelig for pasientene.

– Framover bør fysiske, stedlige tjenester derfor være hovedregel, sier Brita Mauritzen Næss. – Det vil fint la seg gjennomføre i de største fengslene, men prinsippet bør kunne fravikes i små fengsler med lang avstand til sykehus. Da kan fysisk tilstedeværelse suppleres med digitale tjenester. I små fengsel vil helsepersonellet være en del av et større tverrfaglig miljø i helseforetaket slik at tverrfaglighet i behandlingen ivaretas.  

Integrert modell i Agder

Hver av de tre fengselsavdelingene i Agder fengsel vil ha egen stedlig fengselshelsetjeneste, bemannet med kommunalt ansatt lege og sykepleiere. I forbindelse med områdeansvaret skal de i 2021 tilføres spesialisthelsetjenester: til å begynne med ett og et halvt årsverk fra ARA og tre og et halvt fra DPS.
– Vi tenker en integrert modell der tjenester fra TSB, psykisk helsevern, NAV og kommunal helse- og omsorgstjeneste i fengselet kan utfylle hverandre, sier Frode Dunsæd.

Faglige nettverk

Nye faglige nettverk kan ivareta underområdet fengsels-TSB?

Visjon om faglig utvikling

En viktig intensjon med reformen er ifølge Mauritzen Næss at de innsatte skal møte faste behandlere. Det gir mulighet for å bygge opp faglig spisskompetanse.

– Målgruppen innsatte er ikke ny for TSB. Vi møter den i en annen og mer avgrenset situasjon, der de i noen måneder mottar i døgnbasert behandling som ledd i paragraf 12-soning - eller i rusmestrings-  eller stifinnerenheter. Muligheten områdefunksjonen gir oss, er å komme i bedre posisjon til behandling gjennom hele soningen, understreker Mauritzen Næss.  

– Ved å bygge opp robuste fagmiljø med vekt på kompetanseheving kan vi nå flere pasienter med gode tilbud, samtidig som det også vil være et spennende underområde innen TSB, sier koordinatoren. – Via opplæringsnettverk i regi av Nasjonal kompetansetjeneste TSB kan fengsels-TSB bli et faglig tiltrekkende underområde, da kan vi også trekke inn de mange som allerede jobber med TSB i fengsel og som er viktige kilder til kunnskap om behovene til innsatte med ruslidelser.

Tilnærme seg normale rammer

De to medarbeiderne ved ARA Sørlandet har en visjon om at det skal oppleves mest mulig likt å gå i poliklinisk behandling enten du er innsatt eller utenfor murene.
– Vårt ønske er at fengslene er med og skaper en normaliserende ramme om behandlingen, i form av opplæring i hverdagslige gjøremål, oppfølging av egen helse, egen økonomi og kosthold. Rusmestringsenheter kan være en god ramme.

Foreløpig har bare ett av fengslene i Agder (Evje) rusmestringsenhet, men det er søkt om å opprette slike enheter i alle tre avdelinger, noe samhandlingsforumet støtter helhjertet.
– Går det gjennom, vil være behov for forsterkete ressurser fra TSB, sier Frode Dunsæd.

Realistiske budsjettrammer?

Er oppdraget mulig å gjennomføre innenfor gjeldende budsjettrammer?
– Foreløpig er kun halvannen stilling øremerket, sier Frode Dunsæd. – Det viktigste er å utføre mandatet vi har fått. Så vil veksten skje «organisk» derfra.

I Helse Vest vil alle helseforetak få styrket sine budsjetter for å etablere områdefunksjon, så det forventes flere medarbeidere fra  spesialisthelsetjenesten med fengsel som arbeidssted.
– Men vel så viktig blir det å bygge videre på godt samarbeid med Kriminalomsorgen og andre aktører lokalt, og å få på plass gode samhandlingsrutiner, og det er ikke nødvendigvis så kostbart, sier Brita Mauritzen Næss. –Ellers vil det være viktig å monitorere etablering av områdefunksjon for å sikre at intensjonene blir ivaretatt.  

 «Hovedutfordringen er at innsatte har vansker med å benytte seg av ordinære tjenestetilbud. Helsehjelp til innsatte må derfor tilpasses fengselet som arena og de rammebetingelsene som gjør seg gjeldende der.»

Statsbudsjettet 2021

bilde av innsatt

ARAs erfaringer

Basert både på diskusjoner i samhandlingsforumet og ARAs egen planlegging har de to TSB-ansatte følgende råd om prioriteringer når TSB skal i fengsel.

  • Normaliser! TSB skal ytes mest mulig likt behandling utenfor murene.
  • Utvikle og etabler gode henvisningsrutiner til TSB som sikrer den innsattes rettigheter.
  • Tilrettelegg for at den innsatte får faste terapeutiske kontakter slik at det skapes trygghet og tillit.
  • Gjør veien kort til andre stedlige tjenestene i fengselet, gjerne ved å være samlokaliserte.
  • Telepsykiatri muliggjør tettere oppfølging og kan gi hyppigere og kortere konsultasjoner.

 

[1] Bergen fengsel, Vik fengsel, Bjørgvin fengsel, Ålesund fengsel og Hustad fengsel, Bergen fengsel avdeling Osterøy, Bjørgvin fengsel, Bjørgvin fengsel ungdomsenheten og Lyderhorn overgangsbolig.

[2] Froland, Evje og Mandal fengsler. 30 plasser vil være for kvinner (Evje fengsel). Foreløpig har ett fengsel rusmestringsenhet (Evje fengsel).

[3] Uenighet om hvorvidt utlevering av LAR-medisiner skal foretas av fengselsbetjening eller kommunehelsetjenesten ble derfor løftet opp til direktoratsnivå.