TSB-skole for felles faglig plattform

TSB trenger å bygge opp og ta i bruk både ny og eksisterende kunnskap. Fagfeltet behøver en felles faglig plattform. Dessuten trenger TSB identitet som eget fagområde i spesialisthelsetjenesten. Ved å opprette en egen TSB-skole kan vi utvikle, samle og spre læringsaktiviteter og -metoder.

Eva Sørlie, prosjektleder for TSB-skolen

​– Vår ambisjon er at TSB-skolen skal hjelpe ledere i arbeidet med å tilrettelegge for livslang læring for alle medarbeidere. Et lærende fagfelt med en felles kunnskapsbase gir et bedre grunnlag for å yte god pasientbehandling, påpeker Eva Sørlie, opplæringsansvarlig ved Nasjonal kompetansetjeneste TSB og prosjektleder for TSB-skolen.

– Ved å samle kunnskap om god praksis og opplæringsaktiviteter i TSB, kan vi bidra til å redusere uønsket variasjon i tjenestene, sier hun.

Faglig plattform skapes - den vedtas ikke

Verken TSB-skolen eller den faglige plattformen som ligger til grunn for innholdet i den, kan vedtas. Dette må utvikles og vokse frem i et tett samspill med fagfeltet.

Vi erfarer at det er stor vilje til å dele kunnskap og erfaringer om både faglige tilnærminger, metoder og verktøy. Derfor har vi tro på at TSB-skolen vil la seg realisere i tett samarbeid med virksomhetene selv, sier Sørlie.

Initiativet til TSB-skolen er helt i startgropen.

– Nå er det viktig for oss å få med oss virksomhetene i utviklingsarbeidet. Utover høsten vil vi derfor søke samarbeidspartnere blant TSB-miljøer, sier Sørlie.

Livslang læring

Ingen er lenger utdannet én gang for alle. Ny kunnskap forskes frem og funn fører til praksisendringer. Fra myndighetene kommer nye og reviderte faglige retningslinjer, og en strøm av nye og forbedrede IKT- og skåringsverktøy. Virksomheter som løpende holder seg oppdatert om fag og forskning, er også de som er best rustet til å møte fremtidens utfordringer.

Behovet for faglig oppdatering og videreutdanning løses delvis gjennom de ulike fagprofesjonenes formelle kompetansestiger. Samtidig må vi erkjenne at læringsbehovet ikke dekkes fullt ut gjennom de formelle kanalene.

TSB-skolen er derfor tenkt å være et virkemiddel for ledere i arbeidet med å tilrettelegge for livslang læring for sine medarbeidere, sier Sørlie.

HR-Norge har gjort undersøkelser som viser at kun 16 prosent av deres medlemsvirksomheter, i både privat og offentlig sektor, i stor eller i svært stor grad har hatt tilstrekkelig systematikk på kompetanseplanleggingen til å møte utfordringene i fremtiden.

Vårt inntrykk er at mange TSB-virksomheter kjenner seg igjen i dette mønsteret. Alle ser imidlertid verdien i å arbeide godt med opplæring av både nye og eksisterende medarbeidere. Vi tror derfor at opplæringen kan bli mer systematisk. Samtidig kan vi tydeliggjøre hvilken faglig plattform opplæringen bygger på, sier Sørlie.

E-læring for nyansatte som første byggekloss

Veien videre er langt fra «hugget i stein». Det er ikke mulig eller ønskelig å beskrive kompetansebehovet for TSB som helhet i én plan. Den enkelte virksomhet må selv definere egne behov. TSB-skolen bør derfor bygges stein på stein.

– Arbeidet med å lage et e-læringskurs for nyansatte i TSB er allerede godt i gang, og dette blir den første byggeklossen i TSB-skolen, forteller en entusiastisk prosjektleder.

– Vi tror at erfaringene med denne første byggeklossen, hjelper oss videre i arbeidet med TSB-skolen. I tillegg håper vi jo også at dette kurset blir tatt i bruk av mange TSB-virksomheter!

Spillbrettet

Introduksjonskurset til TSB er under arbeid og vil lanseres høsten 2021.

Et lærende fagfelt

Målet med TSB-skolen er å understøtte TSB som lærende organisasjoner.  Læringen bør skje i samspill med et praksisfellesskap slik at kompetanseutvikling ikke er redusert til enkeltpersoners kursdeltakelse. Tanken er derfor at TSB-skolen vil ha stor variasjon i virkemidler med både digitale kurs, filmer, webinarer, lokal undervisning og veiledning. Her har ledere en helt sentral rolle i å drive og tilrettelegge for kompetanseutviklingen lokalt. TSB-skolen vil dermed ha tett tilknytning til TSB-ledernettverket.

Ved å skape et lærende fagfelt med en felles kunnskapsbase, er vi bedre rustet til å yte morgendagens tjenester til det beste for pasientene, konkluderer Sørlie.