Våre vyer for TSB-forskningen i sykehuset

Om lag 60 prosent av forskningen om TSB utføres av universitetssykehusene. Hvordan forvalter sykehusenes TSB-ledere dette ansvaret? Vi spurte tre av dem: Else-Marie Løberg, Anne Beate Sætrang og Kristin Holum Smedsrud.
TSB-forskningen ved norske universitetssykehus er bredspektret (ill: Designlaboratoriet)  

I kraft av universitetssykehus er forskningen en del av virksomheten ved klinikkene og avdelingene. Hvilke vyer har TSB-lederne for forskningen på dette helsefagområdet ved sitt sykehus?  

Bilde av tre kvinner

Else-Marie Løberg (th) er direktør for Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssykehus, Anne Beate Sætrang (tv) er avdelingslederved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus og Kristin Holum Smedsrud (i midten) er klinikkleder i Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim.

– Hvor stor andel av forskningskostnadene i deres sykehus avsettes til TSB-forskning?

Kristin Holum Smedsrud: – Forskning innen TSB i St. Olavs hospital utgjorde 4,6 prosent av den totale forskningen i foretaket i 2017.

Anne Beate Sætrang: – Forskning innen TSB i OUS utgjør 0,4 prosent av den totale forskningen i foretaket i 2017. I år har vi utvidet virksomheten med tre stillinger knyttet til den nye enheten RusForsk, slik at forskningen nå anslagsvis teller 1,8 % av det totale driftsbudsjettet i avdelingen.

Else-Marie Løberg: – Forskning innen TSB i Helse Bergen utgjorde 1,85  prosent av den totale forskningen i foretaket i 2017. Siste regnskapsår (2018) brukte vi 5,59 prosent av våre driftsmidler til forskning, men dette inkluderer en betydelig ekstern finansiering. I 2019 har forskningsvirksomheten økt ytterligere gjennom ekstern finansiering.

– Hvor har dere plassert forskningsenheten organisatorisk, og hvordan begrunnes dette?

Kristin Holum Smedsrud: St. Olavs hospital har en egen forskningsenhet for TSB med en regional funksjon. Enheten er en seksjon ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, og plassert ved avdeling Kompetansesenter Rus Midt-Norge. Som seksjon i klinikken en den en del av det kliniske miljøet og involvert i den kliniske virksomheten gjennom ledelsesmessige, faglige og andre fora. Forskningsutvalget ved klinikken inkluderer ledere ved alle klinikkens kliniske avdelinger med mål om å sikre en sterk klinisk forankring av forskningsvirksomheten. Vi begrunner en slik organisatorisk plasseringen med at vi kan ivareta nærhet til klinisk miljø for klinisk relevant forskning, en regional funksjon samt synergier med kompetansesenteret.  

Anne Beate Sætrang: – Vi har prøvd å tilpasse oss både behovet for klinisk nærhet og nærhet til det allerede eksisterende forskningsmiljøet i klinikken. Grunnen til at den nye enheten RusForsk er lagt til Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling er at vi vil sikre den kliniske nærheten i en oppstartsperiode samtidig som forskere deltar i klinikkens fellesmøter for en integrering med det eksisterende forskningsmiljøet og for å både bidra og dra nytte av kompetansen som ligger der. For ytterligere å styrke nærheten mellom forskning og klinikk, har vi opprettet en forskningsrådgiverfunksjon i alle seksjoner. Forskningsrådgiverne møtes jevnlig for å utveksle informasjon og kompetanse. Møtet ledes av RusForsk, og ledergruppen får på denne måten videreformidlet en oppdatert oversikt over avdelingens samlede forskningsaktivitet.

Else-Marie Løberg: – Avdeling for rusmedisin er en nivå-2 enhet i Helse Bergen. Vi har en forskningsseksjon som er en egen nivå-3 enhet, med seksjonsleder som sitter i ledergruppen, samt forskningsutvalg og forskningsstrategi. Vi har bygget opp en større forskningsgruppe gjennom finansiering fra Helse Vest og forskningsrådet; Bergen Addiction Research group (BAR) som danner en viktig infrastruktur for deler av forskningen i avdelingen. Denne forskningssatsningen er integrert i våre desentraliserte LAR-poliklinikker og sikrer et bredt translasjonsperspektiv gjennom fokus på alt fra på basalbiologiske problemstillinger og genetikk til pasientnære kliniske variabler og brukerperspektiv. Dette inkluderer biobank, helseregister, prospektive undersøkelser og kvalitative data.

– Hva er etter deres syn den viktigste strategiske føringen for deres forskning innen TSB?

Else-Marie Løberg: – Vi har bygget infrastruktur gjennom seniorforskere som kan fungere som prosjektledere og veiledere, mens PhD og post-docs helst skal være eksternt finansiert. Vi ønsker forskning som bidrar inn i den klinisk virksomheten. I dette ligger det for eksempel å kunne være katalysator for ny og/eller kunnskapsbasert tjenesteutvikling, være i kontinuerlig dialog med klinikken og å arrangere en egen, årlig forskningsdag for alle 350 ansatte i avdelingen. Ifølge vår strategi skal alle våre prosjekter har klinikknære problemstillinger. Vi har også et særlig fokus på bruk av erfaringskompetanse i forskningen og bruk av medforskere, og forskning i krysningspunktet rusmiddel/avhengighetsproblematikk inn mot somatiske problemstillinger og psykisk helse.  

Anne Beate Sætrang: – I vår forskningsstrategi er den viktigste strategiske føringen det kliniske fokuset. Forskningen skal gi bedre behandling for pasienter med rus- og avhengighetslidelser. Den skal komme den kliniske driften til gode. TSB er et felt som har behov av et sterkere forskningsfokus. Vi skal tilby et differensiert tilbud til våre pasienter, men de ulike metodene og tilnærmingene vi tilbyr skal være evidensbaserte. Det er per i dag alt for få effektstudier som gir grunnlag for gode retningslinjer for behandling. Dette er nå anerkjent av sentrale politikere og myndigheter, og bør få en konsekvens for tildeling av midler til forskning i vårt felt.

Kristin Holum Smedsrud: – Vår strategiplan for forskning er nå under revisjon. Pasientnær forskning har prioritet, det ligger fast. I vår gjeldende regionale plan for TSB skal «den gylne regel» ivaretas også i satsning på forskning innen rus og psykisk helsevern. Et viktig strategisk grep er at forskningsenheten med regional funksjon på TSB er plassert nær det kliniske miljøet. Det er avgjørende for å ivareta målet om større forskningsproduksjon med rusbehandling som hovedproblemstilling. Det er beklagelig at den relativt beskjedne forskningen som produseres på området, ofte har rusmiddel- og avhengighet som en bi-problemstilling, ikke hovedproblemstilling. Egne rusforskningsenheter for TSB vil i sitt "innebygde" mandat sikre at forskning har rusbehandling som hovedtema.

Forskning ved universitetssykehusene
Det er stor variasjon mellom hvor stor andel av sine totale forskningsressurser universitetssykehusene bruker på TSB-forskning. TSBs andel av totalkostnader til forskning i 2017 varierer mellom 5,6 prosent i Helse Bergen og 0,4 prosent i Oslo universitetsykehus. (NIFU, 2018)

diagram

Diagram: Andeler av totalkostnader til forskning i universitetssykehusene avsatt til TSB-forskning i 2017. (Kilde: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU, 2018.)

Under finner du en oversikt over TSB-forskning i de seks norske universitetssykehusene slik den er rapportert til Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), til forskningsdatabasen forskningsprosjekter.ihelse.net, eller beskrives på egne nettsider: