Antallet vurderingsinstanser krymper

Mange helseforetak sentraliserer sin rettighetsvurdering for TSB og færre RHF  utpeker private institusjoner vurderingsansvaret.

Alle henvisninger til spesialisert rusbehandling skal sendes via en vurderingsinstans i et sykehus eller privat behandlingsenhet i TSB. Databasen «velg behandlingssted» på helsenorge.no angir hvem som kan motta henvisninger. Vurderingsinstansen skal sørge for rett prioritering – at pasientene som trenger helsehjelpen mest kommer raskest til, at pasienten blir formidlet til den hjelpen som er best mulig tilpasset ham eller henne, samt at loven og prioriteringsforskriften med tilhørende veileder blir etterfulgt.

Minsket omfang

I de senere årene har antallet vurderingsinstanser i Norge minket. Det er RHF-ene som peker ut de som skal ha ansvar for rettighetsvurderinger i regionen. I enkelte helseforetakene sentraliseres vurderingene, mens RHF-ene utpeker færre private behandlingsenheter til å gjøre rettighetsvurderinger. 

Ulik organisering

Helse Bergen er eksempel på en region der bare én sentral vurderingsinstan har jobben med å vurdere alle pasienter til TSB. 

Foto av Brita Mauritzen Næss
– Hovedpoenget med å samle alle vurderingene på ett sted, er å kunne foreta riktigere prioritering, sier rådgiver Brita Mauritzen Næss i Helse Vest RHF. – Etter vår vurdering fungerer den sentrale vurderingsenheten bra, den behandler alle henvendelser innen frist og videreformidler til behandling når det er aktuelt.
I Helse Sør-Øst har de to store sykehusene ulik praksis. Oslo universitetssykehus har to team og Akershus universitetssykehus for tiden ni team, men også der skjer det en sentralisering.

– Vi er i gang med å utrede muligheten for å sentralisere vurderinger 

Foto Geir Ebbestad
utfra et mål om like rettigheter til like helsetjenester, sier Geir Ebbestad, leder for Avdeling rus og avhengighetsbehandling Akershus universitetssykehus. Med spredte vurderingsteam, ser vi at det er variasjoner for eksempel når det gjelder avvisningsprosent og ventetid. Dette indikerer at vi kanskje ikke har lik rett til tjenester innenfor opptaksområdet vårt med dagens praksis.

Færre private

Helse Sør-Øst har gitt seks private klinikker vurderingskompetanse; Helse Nord og Midt har ingen private leverandører med vurderingsrett, og Helse Vest har to: Rogaland A-senter og Haugaland A-senter.

Begynnelse eller slutt på forløpet?

Geir Ebbestad ved Akershus universitetssykehus er også opptatt av hva som skjer når henvisninger avvises av vurderingsinstansene:
– Det er motsetningsfullt når vi bruker gode behandlingsressurser rundt et skrivebord til å produsere avvisning av pasienter. Jeg ønsker at vi på sikt kan utvikle vurdering av henvisninger til et redskap for samhandling der ikke ordinær behandling i spesialisthelsetjenesten er aktuelt.
– Kanskje bør vi jobbe oss frem mot en praksis der vurderingene er begynnelsen på et samarbeid med og rundt alle som blir henvist; også de som «avvises», sier han.

I tråd med pakkeforløp

Også Helse Bergen diskuterer om vurderingsenheten også skal ha en rolle i det videre pasientforløpet for eksempel ved bytte av behandlingstilbud eller fra poliklinikk til døgnbehandling og samarbeider med private i området for å finne gode løsninger.
– Det er viktig å organisere seg på en måte som fremmer rask behandling og som ikke skaper byråkratiske ordninger som virker forsinkende i pasientforløpene, sier Brita Mauritzen Næss.
– Flere av vurderingsenhetene i Helse vest vurderer å tillegge enhetene flere oppgaver enn bare å vurdere pasientrettigheter, for eksempel å være bindeledd mot kommuner og være kontaktledd før behandlingen settes i gang. Dette er også i tråd med hva som foreslås i pakkeforløp TSB der vurderingsenhetene pekes på som naturlig valg når det gjelder plassering av forløpskoordinatorfunksjonen, forteller hun.