- Spør pasienten om alkohol

Oslo universitetssykehus har utviklet prosedyre ved delirtilstander til bruk i hele sykehuset. Formålet er å hindre komplikasjoner og forlengete sykehusopphold.

Delirtilstander er ikke alltid enkelt å identifisere, men bør ikke overses (ill foto: NK TSB). 

En del pasienter som legges inn i somatiske sykehusavdelinger har alkoholabstinenser som ikke oppdages ved innleggelse, og kan derfor gå inn i delirium tremens i løpet av behandlingsoppholdet.
Ved Oslo universitetssykehus har en arbeidsgruppe fra somatiske avdelinger og Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling i fellesskap utarbeidet en «nivå 1-prosedyre» for forebygging og behandling av delirium tremens.

 

Gjelder for hele sykehuset

Arbeidsgruppens leder har vært overlege Rune Tore Strøm (bilde). Prosedyren ble formelt godkjent av helseforetaket i mars 2020.

foto Rune Tore Strøm – Hovedtyngden av delirproblematikk ser vi i somatiske avdelinger, sier han.
– En av fire innleggelser i somatiske sykehus har alkoholproblemer som kan påvirke behandlingen, og hele åtte prosent kan ha så store problemer at de utvikler alvorlige abstinenser eller alkoholdelir.
– Pasienter innlagt med somatiske akutte tilstander og samtidig alkoholavhengighet har økt risiko for komplikasjoner og forlengede sykehusopphold.


Behandlingssløyfe

I henhold til delirprosedyren skal alle pasienter kartlegges for alkoholbruk i hyppighet og mengde ved innkomst. De pasientene som oppleves å være i risiko for å utvikle abstinenser og delir skal inn i en behandlingssløyfe og overvåkes for abstinenssymptomer.

Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler anbefaler at pasienter som legges inn på somatiske eller psykiatriske enheter, bør kartlegges/screenes for rusmiddelproblemer.  

Pasienter som har rusmiddelproblemer, bør henvises til adekvat hjelp i kommune eller TSB.