Hvordan får vi gode medforskere?

– Vi trenger at både forskere og brukere er med på å fremme samarbeidsfokusert forskning på rus og psykisk helsefeltet, sier erfaringskonsulent og medforsker Morten Brodahl.

Morten Brodahl er erfaringskonsulent og medforsker IForo: Tone Øiern)

Morten Brodahl er ansatt i Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP). I mai innledet han om medforskning  eller samarbeidsbasert forskning for forskerne i Forum for klinisk forskning innen rus og somatisk helse.  

Bruker mer tid til forskning

Erfaringskonsulenten vier stadig mer av tiden sin til å bidra med synspunkter og perspektiver inn i ulike forskningsprosesser. Han har vært med på å kartlegge opplærings og veledningsbehovet hos norske erfaringskonsulenter. Sammen med fire andre medforskere har han vært  prosjektmedarbeider i et forskningsprosjekt i NK ROP og som ledd i det har han nylig debutert som medforfatter av sin første internasjonale artikkel (se lenke nederst i artikkelen).

- Alle kan etterutdannes

Mange medforskere er i likhet med Morten, erfaringskonsulenter «i bånn».
– Undersøkelsene om hvem norske erfaringskonsulenter på rus og psykisk helsefeltet er, viser at de er nokså høyt utdannet. Halvparten har høgskole- eller universitetsutdanning, og mange har relevant helse- eller sosialfaglig utdanning, opplyser han. – Det kan virke som om det ansettes stadig flere erfaringskonsulenter med slik dobbeltkompetanse. Men at mange av oss har akademiske poeng, bør ikke utelukke andre med brukererfaring verken fra medforsking eller andre oppgaver som krever erfaringskompetanse. En reflektert erfaringskonsulent kan bidra med mange andre kvalifikasjoner enn de akademiske: kunnskap om menneskerettigheter, lover og rettigheter og etikk. Og husk at alle ansatte kan videre- og etterutdannes, også erfaringskonsulenter, sier Morten Brodahl, som anbefaler videreutdanning i samarbeidsorientert forskning for de som vil forske:
– At arbeidsgiver sponser slik utdanning for erfaringskonsulenter, vil samtidig være med på å opprettholde det viktige forskningsmiljøet på studiestedet, minner han om.

Samarbeidsbasert forskning

– Hvorfor skal vi ha med en medforsker i forskning?
– For det første: Få innspill til hva vi trenger å forske på: Hvilke perspektiver og problemstillinger som er relevante for de vi vil hjelpe. Til nå har brukerorganisasjonene dessverre bidratt altfor lite med innspill til forskningen. Mye forskning lider under et forenklet bilde av hva det vil si å ha en ruslidelse. Den kan kategorisere oss i to grupper: enten «frisk» (rusfri) eller «syk» (med ruslidelse). For de fleste av oss går tilfriskningen fram og tilbake, og er ikke resultat av ett enkelt tiltak.  Et annet argument for samarbeidsorientert forskning, er at den kan bidra til at formidlingen av forskningen blir mer folkelig og resultatene brukt av fler.
– Er rollen som forsker forenlig med det å ha en «dagsorden» som brukerrepresentant?
– At forskeren har bakgrunn som bruker er ikke så spesielt som vi kanskje gjør det til. De fleste forskere drives av noe, enten det er å fremme det gode eller bruke sine erfaringer fra å være pårørende eller tilhøre en minoritet. Hvilke drivkrefter han har, er gjerne noe forskeren avslører etter å ha «bevist» sin vitenskapelige distanse og objektivitet. Men erfaringer og engasjement er drivkrefter vi må framheve som noe positivt, ikke nedtone. Å ikke være «forutinntatt» er ikke mulig. Vårt begrep om faglighet må også inkludere verdier, åndelighet, menneskerettigheter og sunn fornuft.

Unngå symbolsk deltakelse

– Hva kan en medforsker først og fremst bidra med? 
– Medforskere bør bidra i hele prosessen; med å utarbeide spørreskjema, gjennomføre intervju, analysere data og formidle resultater. Mange som vil knytte oss til seg, gjør det altfor sent i prosessen. Vi medforskere har et ansvar for å forsikre oss om at vi har reell innflytelse på forskningen. Hvis ikke bør vi si nei takk til å delta, selv om det er aldri så lukrativt. Vi må støtte hverandre så vi unngår å havne i en gissel- eller alibirolle der vår deltakelse i beste fall er symbolsk.
– Hva kan en medforsker bidra med innen forskningsfeltet somatisk helse og rus?
– Her er det viktig å skjønne hva som gjør at vi faller ut av somatiske helsetjenester. Være nysgjerrige på hva som skjer i dialogen med oss som brukere: Hvordan forstår vi det å være «vanlig» syk? Hvordan forsikre seg om at man ikke møter avvisning når man ber om vanlig medisinering.  

Et felles forum nødvendig

– Hvordan få tak i en samarbeidsforsker eller medforsker? 
– Erfaringssentrum kan være et bra sted å begynne. Det er en nettverksorganisasjon som startet i 2017 og har hatt kontakt med 200 mennesker som jobber med å spre erfaringskompetanse innen psykisk helse og rustjenestene. Gjennom kontakt og samlinger i dette nettverket ønsker vi å skape et nytt "erfaringsfagfelt" der vi blant annet kan diskutere spørsmål som når det er lurt å takke nei til å delta i forskning eller hvordan vi kan spille inn forskningsbehov. Vi ønsker også å bedre vilkårene for erfaringskonsulenter i Norge og gjerne bygge opp kvalifikasjonstiltak.  

#Deltagerbasert forskning #medforskning #peerforskning #brukerinvolvert forskning #brukerstyrt forskning #samarbeidsbasert forskning

Se også

Henning Pettersen, Anne Landheim, Ivar Skeie, Stian Biong,
Morten Brodahl, Victoria Benson and Larry Davidson (2018):
Why Do Those With Long-Term Substance Use
Disorders Stop Abusing Substances?
A Qualitative
Study, Substance Abuse: Research and Treatment
Volume 12: 1–8

Morten Brodahl (2016): Hvilken kompetanse er vesentlig å ha for erfaringskonsulenter innen psykisk helse og rus? Tidsskrift for psykisk helsearbeid 04 / 2016, Volum 13

Morten Brodahl (2019): Hvilken vei er den beste? Kronikk, www.rus.no