Ruspasienter vinner på aktivt samspill legevakt – sykehus

– Få pasienter med rusrelaterte vansker fyller legevaktas hastekriterier. Å prioritere å støtte dem i å holde fast ved sin beslutning om å bryte med et liv dominert av rus, gjør likevel en stor forskjell helsemessig, sier Odd Martin Vallersnes.

Har forsket på egen arbeidsplass: Mange ruspasienter er motiverte, eller blir motiverte til å ta tak i rusproblemet etter oppholdet på legevakten i Oslo, sier forsker og legevaktlege Odd Martin Vallersnes.  

Legevakten i Oslo behandler om lag 3000 rusmiddelforgiftninger hvert år, rundt halvparten med alkohol. Noen blir ferdigbehandlet ved legevakten, noen blir akutt overført til sykehus, mens andre blir sendt til rusakuttmottaket ved Oslo universitetssykehus eller henvist til videre oppfølging i andre deler av spesialisthelsetjenesten.

Blir strømmen av pasienter dirigert dit de får best hjelp?  Er legevakten på rett spor? Dette er et spørsmål som Odd Martin Vallersnes har forsket på i en doktorgradsavhandling. Vallersnes er ansatt som skiftleder ved legevakten i Oslo og som førsteamanuensis ved Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo. Ved hjelp av data fra legevaktens og sykehusenes journalsystem samt nasjonale registre, kartla han pasientene som ble behandlet av legevakten i en ettårsperiode i 2011/2012. Kunne de gjenfinnes i spesialisthelsetjenesten, hos fastlegen eller på nytt hos legevakten?

Mange gjengangere

17 prosent av pasientene som var med i undersøkelsen ble direkte innlagt i sykehus fra legevakten, 10 prosent ble henvist til spesialisthelsetjenesten og 4 prosent ble tilrådd å ta kontakt med sin fastlege i etterkant av behandlingen ved legevakten.

Det videre forløpet viste at  

  • Kun 0,7 prosent av pasientene kom tilbake til legevakt eller sykehus med behov for ytterligere behandling av det de ble innlagt for.
  • To døde den første uken etter å ha blitt sendt hjem fra legevakten; begge av en ny opioid-overdose.
  • 9 prosent kom tilbake med en ny forgiftning i løpet av en uke.
  • 85 prosent av pasientene som ble henvist til spesialisthelsetjenesten, møtte opp til avtalen.
  • Halvparten av de som ble rådet til å ta kontakt med fastlegen, gjorde det.

Høyrisikogruppe krever effektivitet

Fokuset på å hindre gjentakende, livstruende overdoser eller forgiftninger er styrket det seneste tiåret. Blant annet får alle som behandles for opioid-overdose ved legevakten, tilbud om overføring til rusakuttmottaket i TSB. Få takker ja.
– Det beste vi kan gjøre for å øke andelen pasienter til rusakuttmottaket, er å korte ned tiden det tar fra ankomst legevakten til overføringen til mottaket er skjedd, sier Vallersnes, som er glad for at Oslo universitetssykehus har et tilgjengelig rusakuttmottak som kan ta imot pasienter i akuttfasen: – Det samme gjelder ikke for de utenbys pasientene.

Vendepunkt haster

En stor gruppe oppsøker Legevakten fordi de har nådd et vendepunkt i livene sine: De vil ut av et liv dominert av helseskadelig rus! På legevakten gis hver pasient en hastegrad med fargekoder, der rødt er livstruende og haster mest. Noen "vendepunktpasienter" er i gul eller grønn sone, men prioriteres likevel relativt høyt.
– Ikke alle av disse har et somatisk øyeblikkelig hjelp-behov, men trenger støtte i å holde motet oppe og holde fast ved sin beslutning. Å prioritere dem, kan gjøre en stor forskjell helsemessig, sier legen.
Undersøkelsen viste at nesten alle som ble henvist til Rusakuttmottaket eller andre deler av  spesialisthelsetjenesten, møtte opp til sin avtale. Legen tolker at de ble motiverte etter oppholdet på legevakten.  
–  Å ha et sted å henvise pasientene, har betydd svært mye for vårt arbeid. Før Rusakuttmottaket ved OUS kom i 2009, opplevde mange avmakt i forhold til pasientgruppen, understreker Vallersnes.    

Tid er en nøkkel

Pasientene settes i kontakt med Sosial og ambulant akutt-tjeneste som holder til på legevakten. Her brukes motiverende samtaler og andre teknikker for å forsterke håp og ønske om endring. Dersom pasienten er under 25 år har Sosial og ambulant akutt-tjeneste et eget opplegg – Ungdom og rus. I tillegg til motiverende samtaler på legevakten, tar det  telefonkontakt et par uker, og kan henvise til videre oppfølging.
– Hva «virker» i forhold til «vendepunkt-pasientene»?
– Erfaringen er at jo kortere ventetid, jo lettere å holde motet oppe. 
Vår hypotese er at de som kommer på legevakta med forgiftninger eller skader ikke er et tilfeldig utvalg av alle som ruser seg. Det er viktig å spørre pasienten «hva skjedde?» og «hva vil du nå?».  

Samspill med TSB

En god del av overdose- eller forgiftningspasientene på legevakten har  tilleggsvansker til  den aktuelle rusepisoden, og som ledd i undersøkelsen ved legevakten lege alltid gå gjennom en sjekkliste for å fange opp disse.
Vallersnes sin undersøkelse viser at få kommer tilbake for ny behandling av samme tilstand:
– Det tyder på at legevakten treffer godt på vurderinger av behov for sykehusinnleggelse for rusmiddelforgiftning.