Ruspasienter vinner på aktivt samspill legevakt – sykehus

– Få pasienter med rusrelaterte vansker fyller legevaktas hastekriterier. Å prioritere å støtte dem i å holde fast ved sin beslutning om å bryte med et liv dominert av rus, gjør likevel en stor forskjell helsemessig, sier Odd Martin Vallersnes.

Har forsket på egen arbeidsplass: Mange ruspasienter er motiverte, eller blir motiverte til å ta tak i rusproblemet etter oppholdet på legevakten i Oslo, sier forsker og legevaktlege Odd Martin Vallersnes.  

Legevakten i Oslo behandler om lag 3000 rusmiddelforgiftninger hvert år, rundt halvparten med alkohol. Noen blir ferdigbehandlet ved legevakten, noen blir akutt overført til sykehus, mens andre blir sendt til rusakuttmottaket eller henvist til videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

Er legevakten på rett spor? Blir strømmen av pasienter dirigert dit de får best hjelp?  Dette er et spørsmål som Odd Martin Vallersnes har forsket på i en doktorgradsavhandling. Vallersnes er ansatt som skiftleder ved legevakten i Oslo og som førsteamanuensis ved Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo. Ved hjelp av data fra legevaktens og sykehusenes journalsystem samt nasjonale registre, kartla han pasientene som ble behandlet av legevakten i en ettårsperiode i 2011/2012. Kunne de gjenfinnes i spesialisthelsetjenesten, hos fastlegen eller på nytt hos legevakten?

Mange gjengangere

17 prosent av pasientene som var med i undersøkelsen ble direkte innlagt i sykehus fra legevakten, 10 prosent ble henvist til spesialisthelsetjenesten og 4 prosent ble rådet til å ta kontakt med sin fastlege i etterkant av behandlingen ved legevakten.

Det videre forløpet viste at  

  • Kun 0,7 prosent av pasientene kom tilbake til legevakt eller sykehus med behov for ytterligere behandling av det de ble innlagt for.
  • To døde den første uken etter å ha blitt sendt hjem fra legevakten; begge av en ny opioid-overdose.
  • 9 prosent kom tilbake med en ny forgiftning i løpet av en uke.
  • 85 prosent av pasientene som ble henvist til spesialisthelsetjenesten, møtte opp til avtalen.
  • Halvparten av de som ble rådet til å ta kontakt med fastlegen, gjorde det.

Høyrisikogruppe krever effektivitet

Fokuset på hva legevakten kan gjøre for å hindre gjentakende, livstruende overdoser eller forgiftninger er styrket det seneste tiåret:    
Alle som behandles for opioid-overdose får en samtale der de blir tilbudt overføring til rusakuttmottaket i TSB, men få av dem ønsker det. For å skape best mulige rammer for samtalen får pasienter som har våknet opp etter overdose får gjerne litt mat. 
– Det beste vi kan gjøre for å øke andelen pasienter til rusakuttmottaket, er å korte ned tiden det tar fra ankomst legevakten til overføringen til mottaket er skjedd. Oslo universitetssykehus har et tilgjengelig rusakuttmottak, men det samme gjelder ikke for de utenbys pasientene, beklager legen.

Vendepunkt haster

En annen gruppe oppsøker Legevakten fordi de har nådd et vendepunkt i livene sine: De vil ut av et liv dominert av helseskadelig rus! På legevakten gis hver pasient en hastegrad med fargekoder, der rødt er livstruende og haster mest. Noen pasienter med rusrelaterte lidelser er i gul eller grønn sone, men prioriteres likevel relativt høyt.
– Mange av de rusrelaterte henvendelsene i «gul og grønn sone» innfrir ikke tradisjonelle hastekriterier i somatikken og har ikke et somatisk øyeblikkelig hjelp-behov, men trenger støtte i å holde motet oppe og holde fast ved sin beslutning. Å prioritere dem, kan gjøre en stor forskjell helsemessig, sier legen.
Undersøkelsen viste at nesten alle som ble henvist til Rusakuttmottaket eller andre deler av  spesialisthelsetjenesten, møtte opp til sin avtale. Det tyder på at de er motiverte, eller blir motiverte etter oppholdet på legevakten.  
– Før Rusakuttmottaket ved OUS kom i 2009, opplevde mange avmakt i forhold til pasientgruppen.  Å ha et sted å henvise pasientene, har betydd svært mye for vårt arbeid, understreker Vallersnes.    

Tid er en nøkkel

– Hva «virker» i forhold til «vendepunkt-pasientene»?
– Erfaringen er at jo kortere ventetid, jo lettere å holde motet oppe. Pasientene settes i kontakt med Sosial og ambulant akutt-tjeneste som holder til på legevakten. Team-medarbeiderne bruker motiverende samtaler og andre teknikker for å forsterke håp og ønske om endring. Dersom pasienten er under 25 år har Sosial og ambulant akutt-tjeneste et eget opplegg – Ungdom og rus. De snakker med den unge pasienten når selve forgiftningen er ferdigbehandlet og tar telefonkontakt med dem i løpet av de første par ukene etterpå, og kan henvise til videre oppfølging.
Vår hypotese er at de som kommer på legevakta med forgiftninger eller skader ikke er et tilfeldig utvalg av alle som ruser seg. De har ofte tilleggsvansker i tillegg til den aktuelle rusepisoden. Enten vedkommende har eller ikke har vært i akutt fare, er det viktig å spørre pasienten «hva skjedde?» og «hva vil du nå?».  

Samspill med TSB
En god del av overdose- eller forgiftningspasientene på legevakten feiler noe annet i tillegg, og lege skal alltid gå gjennom en sjekkliste for å fange opp andre mulige somatiske og psykiske helsetilstander som ledd i undersøkelsen ved legevakten.
Vallersnes sin undersøkelse viser at få kommer tilbake for ny behandling av samme tilstand:
– Det tyder på at legevakten treffer godt på vurderinger av behov for sykehusinnleggelse for rusmiddelforgiftning, sier han.